Angrepet på Norge i 1940
Med angrepet på Norge i 1940 menes det tyske angrepet på landet den 9. april 1940. Angrepet var en del av Operation Weserübung, der Weserübung-Nord var rettet mot Norge og Weserübung-Süd var rettet mot Danmark.
Angrepet ble utført med en styrke som var langt mindre enn det som ut fra vanlige taktiske betraktninger var nødvendig for å ta et land på Norges størrelse. Årsaken til dette var at Norge hadde et svakt nøytralitetsvern, samt at de tyske styrkene hadde en detaljert plan og overlegent utstyr. Invasjonen foregikk allikevel ikke helt etter planen. Det viktigste tilbakeslaget for tyskerne i de første timene var senkningen av Blücher i Drøbaksundet, som førte til at hovedstyrken som skulle innta Oslo ble midlertidig stanset. Dette førte til at Kongen, Regjeringen og Stortinget kunne komme seg ut av hovedstaden. Den tyske invasjonsstyrken kunne dermed ikke presse norske myndigheter til en umiddelbar overgivelse.
Etter invasjonen fulgte kamphandlinger i en måneds tid i det sørlige Norge, og i to måneder i nord.