Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jernbaneforbindelsen mellom Christiania og Stockholm åpna 16. juni 1871. Da ble den svenske Nordvästra stambanan knytta til den norske Kongsvingerbanen. Siden har banen hatt person- og godstrafikk i alle år unntatt under andre verdenskrig og 2005-2006.

Bakgrunn

På den norske sida sto Kongsvingerbanen, som bandt sammen Christiania og festningsbyen Kongsvinger, ferdig i 1862. På denne tida var også de første svenske stambanene under bygging. Den Västra stambanan mellom Göteborg og Stockholm ble åpna i 1862, mens den Södra stambanan mellom Stockholm og Malmö ble ferdigstilt i 1864.

Da var det klart for bygging av den Nordvästra banan, som skulle greine av fra den Västra ved Svartå i Närke. Sjefen for jernbanebygginga i Sverige, Nils Ericsson, hadde bestemt at banen skulle gå gjennom byene Kristinehamn, Karlstad og Arvika.

Bygging

I Norge ble Kongsvingerbanen forlenga til grensa i oktober 1865, og alt i november samme år var banen ferdig til Charlottenberg på svensk side. Denne forlenginga av Kongsvingerbanen ble kalt Grensebanen (Gränsbanan).

På den svenske sida, det vil i hovedsak si i landskapet Värmland, foregikk bygginga etappevis. I 1867 ble strekningen Charlottenberg-Arvika ferdig, slik at en nå kunne kjøre tog fra den norske hovedstaden til Arvika. Kristinehamn-Karlstad ble ferdigstilt i 1869, og to år seinere ble det manglende leddet mellom Karlstad og Arvika åpna.

Den 16. juni 1871 ble banen åpna med festligheter i blant annet Arvika og Christiania, men den offisielle innvielsesfesten fant sted i Karlstad, der sjefen for det svenske Civildepartementet (Bergström) uttalte at det nå var «en oafbruten förbindelse åstadkommen mellan de förenade rikenas hufvudstäder, mellan Östersjön och Westerhafvet. Brödrafolken hafva med längtansfullt deltagande följt detta företags början och fortgång» (Forsæus, s. 51).

Ved åpningen ble både svenske og norske dignitærer tildelt ordener. Av nordmennene gjaldt dette blant annet Torkil Halvorsen Aschehoug, Halvor Schou, Jan Greve Skjoldborg, Jens Julius Engelstad, kaptein Michael Skjelderup Müller og ingeniør H. Torp. Kong Carl XV var for øvrig ikke til stede under høytidelighetene; han lå sjuk.

Nyere tid

Kilder og litteratur

  • Forsæus, Svante: Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen, Frank Stenvalls Förlag 2012.