Åsta Gudbrandsdotter
Åsta Gudbrandsdotter (nevnt på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet) var mor til kongene Olav den hellige og Harald Hardråde. Utover dette er svært lite kjent over henne, men som mor til to av Norges mest navngjetne konger fikk hun en betydelig plass i norgeshistorien.
Hun var datter av Gudbrand Kula og ei ukjent kvinne. Faren skal ha vært fra Opplanda, men nøyaktig hvor gården hans lå vet man ikke. Søsteren Isrid Gudbrandsdotter skal ha vært gift med Tord Guttormsson på Steig. En legende forteller også om ei annen søster, som skal ha vært gift med Vebjørn på Huseby og dermed mor til Hallvard Vebjørnsson, men dette kan se ut til å være et forsøk på å knytte St. Olav og St. Hallvard til hverandre. Før 990 gifta Astrid seg med Harald Grenske, som var småkonge i Vestfold. De fikk sønnen Olav, og omtrent på samme tid som han ble født døde Harald. Han skal ha vært på frierferd til Sigrid Storråde da han døde, og Åsta fødte sønnen hjemme hos sin far. Her varierer legendene en del, da det noen steder sies at Harald hadde støtt henne fra seg før han reiste, mens Snorre forteller at Åsta først fikk vite om frierferden da dødsbudskapet kom.
Åsta gifta seg på nytt noen år senere, med Sigurd Syr. Han var småkonge på Ringerike, og tok til seg Olav. Sigurd og Åsta fikk flere barn. Harald, senere kjent som Hardråde, er den mest kjente. De hadde også sønnene Guttorm og Halvdan og døtrene Gunnhild og Ingrid eller Ingebjørg. Muligens hadde de også en sønn ved navn Sigurd, som nevnes i noen kilder. Gunnhild gifta seg med Ketil Kalv på Ringnes, mens Ingrid eller Ingebjørg ble gift med en Tore, som var fosterfar til både Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfare.
Snorre framstiller Åsta som en veileder for Olav, men det er liten grunn til å tro at dette er annet enn et litterært grep for å forklare Olavs utvikling. Like fullt må det ha vært en nærhet mellom dem, for noe av det første Olav gjorde etter å ha kommet tilbake til Norge for å samle riket var å reise til sin mor og stefar og sikre seg deres støtte, noe han også fikk.
Det er ikke kjent når og hvor Åsta døde.
Kilder
- Krag, Claus: Åsta Gudbrandsdatter i Norsk biografisk leksikon
- Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga