Ringnes (Stange gnr. 42/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ringnes (Stange)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ringnes
Ringnes, Hedmark - Riksantikvaren-T101 01 0046.jpg
Den freda hovedbygningen på Ringnes.
Sted: Ottestad (Stange)
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 42
Bnr: 1
Type: Gård
Postnummer: 2312

Ringnes (gnr. 42/1) er en storgard i Ottestad sokn i Stange. Garden ligger i vesthellinga ned mot Mjøsa, med husa på 146 moh. I Norske storgårder (s. 374) skriver Axel Coldevin: «Sikkert er det at Ringnes merker seg ut som et gammelt herresete, både ved sine håndgripelige historiske minner og sin plass, fritt og åpent litt opp for Mjøsa, omgitt av vide marker i slake skråninger med fin leirholdig moldjord».

Ringnes er en av gardene i Vestbygda og grenser i nord og øst mot Nøttestad og i sør mot Elton og Fagerli. I vest danner Mjøsa grensa, og Ringnes har ei strandlinje på 1800 meter. Eiendommen består av ca. 700 mål dyrka mark, 210 mål beite og 625 (860?) mål skog. Skogen ligger på Espa, ca. 30 km sør for garden.

Navnet

Gardsnavnet Ringnes kommer ifølge Norske Gaardnavne av elvenavnet Ringa og nes. Samme gardsnavn finnes også andre stederØstlandet.

Historikk

Garden er kjent fra sagatida. Bondehøvdingen Ketil Kalv på Ringnes var ifølge Olav den helliges saga gift med Olavs halvsøster Gunhild, og en av de første lendmennene som slutta seg til Olav. Ketil Kalv skal være gravlagt like ved gardstunet, i haugen som kalles Ketilhaugen.

I 1508 fikk Amund Tørrissen Ringnes som gave av kong Hans, og Amund ble samtidig adla. Seinere kom garden i Jernskjegg-familiens eie, men rundt 1620 kjøpte Jens Hansen Wincke garden. Slekta hans satt på Ringnes i rundt 100 år. Oberstløytnant Herman Hejer kjøpte den i 1719, og det var han som satte opp den staselige toetasjes hovedbygningen med valma tak. Bygningen, som er freda, ble sterkt brannskada i 1996, men ble restaurert.

Den nåværende slekta på Ringnes (se nedafor) kom hit i 1768. Eier pr. 2018 er Erik Ringnes, som også er Venstre-politiker. Familien driver med kornproduksjon (hvete) og kjøttfe (Hereford).

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok

Ringunes er nevnt i Olav den Helliges saga. I 1024 bortgiftede Olav sin halvsøster Gunhild (datter av Sigurd Syr og Åsta) til sin venn høvdingen Ketil Kalv på Ringnes. Ketil fikk av kongen en karve på 15 sæter. Da 5 Opplandskonger hadde samlet seg på Ringsaker for å legge råd opp mot kong Olav, som de syntes for for hardt fram, var også Ketil Kalv tilstede. Han var ikke enig med de andre, og han rodde med sin karve til Eidsvoll, hvor han traff Olav, som snarest dro oppover til Ringsaker, hvor han i grålysningen overrasket kongene og fanget dem. - 100 m syd for gårds­plassen ligger en haug, som er kalt Ketilhaugen.

Ketils sønn Guthorill var stor vikinghøvding. I 1052 lå han i viking i Irland. Guthorill og kong Margad av Dublin lå på tokt sammen. Da delin­gen av byttet skulle skje, ble de uenige om delingen, og Margad utfor­dret Guthorill til slag. Ennskjønt Guthorill kun hadde 5 skip mot Margads 16, tok Guthorill mot tilbudet og han seiret. Dagen før slaget hadde Guthorill lovet Hellig Olav at han skulle gi ham 1/10 av byttet. Av denne tiendedel lot han støpe et sølvkrusifiks 7 fot høyt, og dette skjenket han til Olavs helligdom i Nidaros, hvor det stod til reformasjonen.

Hvor lenge denne slekt var på Ringnes, kjennes ikke.

Et menneskeskjelett ble funnet på Ringnes i slutten av 1880-årene like syd for fjøset. Muligens kan det ha stått en kirke på gården.

Amund Tørrisen (stamfar for Tjøttaætten) , ble etter opprøret på Hede­marken i 1508 adlet av kong Hans for sin manndoms skyld og fikk som belønning gården Ringnes. Opprørslederen Herluf Hudfat ble fanget og drept og hans eiendom inndradd under kronen. Meget taler for at Ringnes var Herlufs gård og at denne ble gitt til Amund fordi han hadde støttet kongen under opprøret. I 1528 er gården krongods og den er da skattefri, den er vel gitt fritt til en av kongens menn.


Jernskjeggene (Fritsøe, Hovindsholm) er kommet i be­sittelse av Ringnes. I 1616 eier Peder Iversens (Jernskjegg) arvinger garden.

Steffen (Østensen?) er leilending 1612-20.

Fra 1623 er Thorsten og Kjeld Olsønner eiere av Ring­nes (3 skpd. tg. ). Disse er søn­ner av Oluf Thorstensen Nøttestad. Thorsten overtar Nøttestad, Kjeld er leilending på Hverven og eier av Veflen. Thorsten og Kjeld eier i 1624 hver 1 hud 2½ skinn i Svenneby i Solør og ½ skpd. tg. i Rå. Kjeld eier i 1625 ½ skpd. tg. i Sande i Løten, 1 hud i Jonsæter og 1 hud i Fjetrebekken.

Oluf Nøttestads svigersønn Jens Hansen (Wincke) er i 1623 bosatt på Ringnes og eier i Sande ½ skpd. tg., i 1624 1½ skpd. tg. i Veflen, i Lund­gård i Solør 15 lispd., i Svenneby 1 hud 2½ skinn, i Vaalle 1 skpd. tg., i Rimbsen 15 lispd., de 2 siste i Eidsvoll. I 1625 eier Jens dessuten i Nord­sveen 1 hud, i Gulkunrud ½ hud og i Røsten 15 lispd. Fra 1634 står Jens som eier av Ringnes (3 skpd. tg.). Foruten ovennevnte eier han også Noss i Snertingdalen, 2 huder, Nordby i Trysil ½ mårskinn, Tømmerås (Sner­tingdal) 2 skinn, Bårdsveen og Engelbretsveen (hver 4 skjnn).

I 1661 er Jens Hansens sønn Ole Jensen eier av 2½ skpd. i Ringnes og hans datter Maren Jensdatter Stor Ree av ½ skpd.

I 1677 er Peder Ringnes eier av Ringnes (3 skpd.). Ole Jensens sønn Jens Olsen overtar i 1710 Ringnes og får med sin hustru, Eli Olsdatter, også Nøttestad. 12/12 1710 overdrar Gunder Olsen Ljøstad gift med Berte Olsdatter Ringnes sin kones arv i Ringnes til hennes bror Jens Olsen Nøttestad og 12/7 1711 overdrar Ole Christensen Trogstad, Toten sin kone Dorte Olsdatter arv til den samme.

28/4 1713 gir Jens Olsen Nøttestad skjøte på 3 skpd. tg. i Ringnes til Jens Andersen Busvold og forlovede, hans datter Marte Jensdatter Denne forlovelse gikk overstyr og Marte ble gift med Amund Olsen Væstad. 10/7 1719 selger Jens Busvold sin del i Ringnes til major Hejer og samme dag makeskiftet Amund Olsen sin del i Ringnes med major Hejer mot s. Gillund. 7/8 1731 selger Jens Olsens sønn urmaker Peder Nøttestad sin rett i Ringnes til oberstløytnant Hejer. Oberstløytnant Hejer brukte Ring­nes til sin død i 1731, hvoretter hans enke Margrethe Coucheron bruker gården til sin død i 1746, da deres sønn kaptein Herman Henrik Hejer overtar (f. 1724, d. 1751). Ved tinget 4/4 1745 viste Herman Hejer frem skinnet av en ulv han hadde skutt.

31/1 1752 ble Ringnes med Fuglhol (6 huder) solgt ved auksjonsskjøte av regimentskvartermester Munch til Stener Jonsen Lie fra Gausdal (av Vålenslekten) for 2957 rdr., og ved skjøte 8/4 1755 selger denne igjen til Herman Olsen Abelsvold for 3100 rdr. Han døde 1760, begr. 28/6, skifte 22/7 1762 for 6 huder i Ringnes og 1 hud i Fuglhol. Enken Johanne Peders­datter og sønn Peder får hver 1430 rdr.

14/4 1762 selger sorenskriver Jens Ziegler på hustrus vegne odelsretten i Ringnes til enken Johanne Pedersdatter for 400 rdr. Johanne Pedersdatter ble gift igjen med Arve Pedersen, s. Nøttestad og 21/4 1763 selger han til stedsønn Peder Hermansen for 3400 rdr. Ringnes med 2 sætrer - Ringnessæter og Raseberget.

Anm. Paul Hammer selger ved skjøte 27/4 1712 til oberst Otto Jørgen Brochenhuus del i Raseberget sæter, som er ryddet og bygd av Østen Syversen og 8/4 1722 selger Brockenhuus denne sæter til major Hejer.

Ved skjøte 10/4 1765 selger Peder Hermansen gården til oberstl. Fri­drich Gotschalch von Haxthausen for 3700 rdr. og ved skjøte 27/6 1768 sel­ger sistnevnte igjen Ringnes med Fuglhol (7 huder) til Erik Sørensen og hustru Mari Christensdatter for 5000 rdr. og denne slekt har senere sittet på Ringnes.

Fra 1777 er hans sønn Christen Eriksen eier. Ved takst på Ringnes med Fuglhol 6/5 1808 ble jordveien taksert for 7500 rdr. og husene for 2500 rdr. Ved skjøte 23/12 1811 ble gården overdradd til hans sønn Even Chri­stensen.

Ved skjøte 6/2 1854 ble eiendommen av Even overdradd til sønn Chri­sten Evensen - Ringnes med Fuglhol og det halve av Torve skog og mark og endel løsøre - for 8000 spd. og føderåd, og samme dag bortforpakter Christen eiendommen til sine foreldre på inntil 10 år for 320 spd. årlig. Christen Evensen Ringnes døde i november 1901. Han var ugift og gården ble overtatt av hans søsterdatters sønn Even Såstad, Ringnes. Evens søster, Jenny Såstad, overtok Ringnes i noen år mens Even var i Amerika, hvoretter Even overtok gården igjen. Etter Even Ringnes' død i 1926 har hans enke Agnes, f. Såstad drevet gården. Hun er i 1937 gift igjen med Leif Wollebæk fra Fåberg.

I 1645 har Jens Hansen 2 tjenestegutter, 3 husmenn og 10 kvinnfolk til hjelp.

Ved matrikuleringen 1668 heter det at «engen er god. En hage til gården med godt sveland udi, så og til gjerdefang. Sommer havn i Elton sæter. Hommelhage.»


Låve med fjøs og stall bygd etter brannen i 1923. Badstuen ble revet i 1924, smien revet 1923. Drengestuen bygd i 1909, grishuset i 1910, potetbu med vedskåle og garasje i 1924, stabbur gammelt.

1/10 1802 er skylden 3 skpd., taksten 3600 rdr. Ved sølvskattens utreg­ning 1916 er Even Ringnes eier, gårdens takst 9500 spd., løsørets 100 spd., gjelden var 2925 spd. og han betalte i sølv 130 spd. 19½ skill. Dessuten had­de da hans far Christen Eriksen en formue av 4000 spd. og betalte 78 spd. Ved matrikuleringen 1886 fikk gården gnr. 42 bnr. 1 og en skyld av 61 mk. 63 øre. - En bibel fra 1589 innbundet 1781 oppbevares på gården. På går­den finnes også en gull-dåse med innskrift: «Givet av H. K. H. Norges og Sveriges kronprins Carl Johan til Ole Aaset.»

27/5 1755 var det besiktigelse av gården. Det heter da, at hovedbyg­ningen, som hadde italiensk tak, var forfallen og vanskelig å holde vedlike. En beskrivelse av hovedbygningens tilstand i 1752 vedlegges. Den var da forråtnet og bedervet, så man har vanskelig for å tro at den samme byg­ning kan stå i 200 år fremover. Gerhard Schøning anfører i 1775 at byg­ningen er bygd av oberstløytnant Heyer, altså tidligst i 1720. Det er nesten utrolig at den kunne bli så «bedervet» i løpet av 30 år, man skulle helst tro at den var bygd før Heyers tid, muligens av Jens Hansen Wincke som var eier 1623-o. 1660. Bygningen skal imidlertid være restaurert, og restau­reringen kan vært gjort så grundig at det kan være den samme bygning nå som i 1752.

Antall værelser og beliggenheten av disse stemmer med de nåværende. Årstallet for restaureringen skal være skrevet på veggen i storstuen, men den har senere fått nye tapeter. En opplysning om dette årstall kan kan­skje klarlegge det hele. Den nordre del av bygningen er restaurert i 1946.


Litt om slektene.

Staffen som var leilending på Ringnes 1610-20 for Peder Iversen (Jern­skjegg), er antagelig den samme som er bruker på n. Dælin i 1664. Staffen Østensen, og da er 80 år gammel. Det er skifte etter hans kone Marte Olsdatter på Dælin 10/2 1671. De er barnløse. Oluf Torstensen Nøtte­stads sønner Torsten og Kjeld er som nevnt eiere av Ringnes i 1623. Om disses slekt se Nøttestad og Hverven (Veflen).

Fra 1623 er sønn av fogd Hans Arildsen Wincke og Maren Jensdatter Jens Hansen Wincke bruker, senere eier, (d. o. 1660). Han var gift med Elin, datter av Oluf Torstensen Nøttestad og de hadde barna: 1) Ole, f. o. 1624, d. o. 1677, eier fra 1660). 2) Peder, nevnt 1690 da han solgte sin odelsrett i San­de. Peder Ringnes er på grensevakt 1644-45. 3) Maren (skifte på StorRee 28/11 1667), gift med Dyre Rasmussen Stor-Ree (1628-99). I 1661 eier Maren ½ skp. i Ringnes. 4) Eline, d. 1666, skifte på Staur 15/9 1666, gift med Hans Chri­stensen Blickfelt (senere sorenskriver). Se Staur. 1 datter, Margrethe. 5) Antagelig Christen Jenssen Wincke, kapellan i Vågå i 1649. Kapellan Chri­sten Jensen Wincke hadde vært så uheldig å komme Maren Nilsdatter Lunde i Gausdal for nær og dette var særlig graverende fordi de var for nær be­svogret. Marens mor var datter av Hr. Hågen Mogensen (Gyllenår), Vang og Christens søster Maren var gift med Dyre Rasmussen Stor-Ree, hvis beste­far er Dyre Mogensen (Gyllenår).

Ole Jensen, f. o. 1624, d. o.1677, eier av Ringnes fra o. 1660 hadde barna: 1) Berte, gift med 1. Nils Eriksen Huseby, f. o. 1654, sønn av Erik Halvorsen og Kari Nilsdatter Ålstad. gift med 2. Lucas Brandsdorf, g m. 3. Gunder Olsen Wahl, på Ljøstad, lensmann i Stange. - 2) Dorthe gift med Ole Christensen Trog­stad, Toten. 3) Jens, f. o. 1670, d. 1717 (skifte 1/3 1717) gift med Eli Olsdatter Nøttestad, d. 1732. Om Jens Olsen og Elis barn henvises til Nøttestad n. 4) Johannes Olsen Berg, f. o. 1670, begr. 27/6 1721, gift med Alis Børresdatter Frisvold (1685-31/71729).

1688 og 1697 er en Peder nevnt som eier av 3 skpd. tg. i Ringnes. Peder Nilsen Ringnes er nevnt 13/11 1674, da han på sin kones vegne skjøter Mengshol på Nes til sin svoger Ole Johannessen Mengshol. Han var anta­gelig gift med den yngste av Johannes Olsen Mengshols døtre, Marte, da han er nevnt sist. Peder Nilsen er sønn av Nils Oudensen Rognstad, Toten av slekten «Tordenstjerne» og Ragnhild Paulsdatter Nils Oudensen var eier av Lindem i Skoger 1616, 1642 eier av 6 lispd. i Sørum i Hole sammen med sine medarvinger. Peder Nilsens sønn, Nils Pedersen Todderud, var vakt­mester og han tok igjen Lindem i Skoger på sin farfars odel 2/11 1708. Nils Pedersen ble like etter 1700 gift med enken på Veflen Berte Olsdatter, datter av Ole Kjeldsen Ottestad (sønnesønn av Oluf Torstensen Nøttestad d. e.). Nils Pedersens sønn, Peder Nilsen er stamfar for den nåværende Ottestad­slekt. (Se H.S.H. T. bind I s. 236).

Oberstløytnant Hejer, d. 1731, begr. 14/9, gift med Margrete Coucheron, f. o. 1696, d. 1746. Barn: 1) Barte Sofie, dp. 10/9 1721. 2) Herman Henrik, dp. 28/7 1724, d. 1751, kaptein.

Stener Jonsen Lie av Stenersenslekten fra Vålen, Gausdal, gift med Abigael Evensdatter Barn født på Ringnes: 1) Jon, dp. 23/2 1752, 2) Abraham, f. 1753. Stener Jonsen kjøpte senere Berger i Eidsvoll, derpå Moe i Jevnaker. Herman Olsen Abelsvold, f. o. 1710, begr. 28/6 1760, gift med Johanne Pe­dersdatter hadde 1 sønn, Peder Hermansen, eier av Ringnes 1763-65. Enken Johanne Pedersdatter ble i 1762 gift igjen med Arve Pedersen, s. Nøttestad. Peder Hermansen ble gift med Ingeborg Andersdatter Veflen, som etter Peders død ble gift igjen med prokurator Froder Pettersen i 1764 (se At­lungstad).

Erik Sørensen, f. 15/10 1715, d. 6/10 1806 - sønn av Søren Sørensen på Hval, Helgøy - gift med Mari Christensdatter, f. o. 1705, begr ..4/10 1782. Barn:

  1. Sedsel, f. 1746, d. 1789, 25/5 1778 gift med Jens Christian Holm, Sakslund.
  2. Inger Eriksdatter (1749-1803) ugift.
  3. Kari Eriksdatter (1752-1834), gift med 1. 21/11 1777 Anders Andersen Veflen, d. 1787, 2. gift med 22/10 1790 Henrik Olsen Stør, på Kjemstad, f. 1765. Henrik og Kari døde som føderådsfolk på østre Skjerden.
  4. Kristen Eriksen (1752-1822) - eier fra 1777.

Erik Sørensen eide Halstenhof i Løten 1746-62, Alhaug vestre 1761-65, hadde halve Spaberg i forpaktning i 4 år og Grefseng, Nes i 3 år. Tollinspektør Lassen skriver i 1777 om Ringnes: «Bonden Erik Pedersen (skal være Sørensen) en agtbar og driftig jordbruker i gode omstendigheder.»

Kristen Eriksen (1752-1822), 27/10 1779, gift med Eli Nilsdatter Husebye, død 9/8 1849, 88 år, skifte 7/9 1849, hadde barna:

  1. Eli Kristensdatter (1780-1854), 8/6 1802 gift med Mikkel Andersen Nordvie (1778-1853) på Saxlund.
  2. Even Kristensen (1782-1870), eier av gården fra 1812.
  3. Mari Kristensdatter (1785-1790)
  4. Berte Kristensdatter (1787-1859), 16/11 1811 gift med Jon Iversen Tangen på Grimerud, d. 27/11 1837. Jon Tangen ble i 1808 av den svenske øverst­kommanderende foreslått som fredsmegler.
  5. Nils Kristensen Ringnes (1792-1863), lensmann, 20/2 1834 gift med Anne Mathea Hverven, f. 18/7 1810. Nils Ringnes var stortings­mann 1842 og 1845. Kjøpte Østre Dælin i 1838. Henrik Wergeland kaller ham i «Jødesaken» en «særdeles oplyst og vel tenkende bonde».
  6. Mari Kristensdatter (1794-­1801)
  7. Kristen Kristensen (1797-1832), eier av østre Skjerden, 9/3 1822 gift med Berte Mikkelsdatter Stør, f. 10/9 1797, d. 24/2 1885.
  8. Sidsel Kristensdatter (1799-), 17/7 1819 gift med Jakob Jensen Hund, Vardal, f. 1780.
  9. Ole Kristensen (1802-1811)

Kristen Eriksen førte regnskapene for Stange kirker i mange år, han førte prosess med Jens Anker om almuens bruksrett til Ottenseter skog og i prosessen med Jens Anker om almuens bruksrett i almenningen var han den drivende kraft. Ved testamente 10/11 1789 overdro hans svoger Jens Christian Holm til Christen Ringnes Sakslund gård og alt han eier mot at Christen betalte hans gjeld, bekostet hans begravelse og gav ham under­hold på Ringnes. Christen Ringnes overdro senere Sakslund til sin svi­gersønn Michel Andersen.


Even Kristensen Ringnes (1782-1870) hadde Ajer i Furnes fra 1806 til han overtok Ringnes i 1812. Han ble ble 18/1 1814 gift med Valborg Olsdatter Åset (1790-1859) fra Åmot, datter av Ole Olsen Åaset og Anne Tollefsdatter Rogstad (1772-1844). Even ble oppdradd hos kammerherre og amtmann Pentz som bodde på Ringnes 1782-88. De hadde barna:

  1. Eli Evensdatter (1814-1899), 30/1 1843 gift med Jørgen Nilsen Huseby (1814-1908), se Huseby
  2. Anne Evensdatter (1819-1872), 10/11 1847 gift med Johan Nilsen Sande (1821-1888) på Atlungstad.
  3. Oline Evensdatter (1824-1824)
  4. Oliv Evensdatter (1831-1912) døde på Ringnes, ugift
  5. Kristen Evensen (1823-1901), ugift, eier av Ringnes fra 1854 til sin død.

Even var betrodd flere tillitsverv. Han valgtes til bygdas ordfører i 1841 etter at hans svoger Michel Saxlund hadde vært ordfører i 2 perioder fra 1837, men Even frasa seg ordfører­vervet den dag da han fylte 60 år den 1/12 1842. Han var flere ganger valgmann til stortingsvalgene, og ble stortingsmann i 1830. Han var 2. for­likskommissær sammen med amtmann Heidmann 1831-42.

Kristen Evensen (1823-1901) overtok som eier fra 1854. Ugift og ingen etterkommere.

I Kristen Evensens tid ble det dyrket mye jord på Ringnes. Hver som­mer i mange år kom et stort lag av svensker til akergravingen. Det er fortalt at hans far hadde bestemt at han ikke skulle lære å skrive for at han ikke skulle bli bebyrdet med kommunale verv, men det var ikke mange som fikk så mange verv som han. Han var i mange år medlem av herredstyret, medlem av direksjonen i Stange Sparebank fra 1874 til sin død, medlem av overligningskommisjonen, av almenningsstyret og var meget virksom i arbeidet for Eidsvoll-Hamar-banen.

Even Ringnes (1886-1926) overtok som eier fra 1902. Han var sønn av Georg Såstad og Valborg Jørgensdatter Huseby - var 7/11 1923 gift med sitt søskenbarn Agnes Såstad fra Risør, f. 4/7 1900, datter av overrettssakfører Bernt Såstad og Lea Thiis. Even og Agnes Ringnes hadde sønnen:

  1. Even Ringnes (1924-2004), student, løytnant.

Agnes Ringnes er 4/7 1937 gift igjen med Leif Wollebæk fra Lysgård, Fåberg, f. 20/12 1895, sønn av Carl Theodor Dahl Wollebæk og Gudveig Kristine, f. Lysgård og de har barna:

  1. Carl Hermann, f. 7/4 1938,
  2. Hans Eilert, f. 26/10 1942.

Ringnes-slekta

Inntunet på Ringnes.
Foto: Halvor Vreim

Erik Sørensen (1715–1806) kjøpte Ringnes i Stange i 1768. Nedafor er en oversikt over familien (ikke komplett).

Tjenestefolk og andre beboere

Galleri

Husmanns- og innerstplasser

I 1875 var det 4 inderstboliger: Nerstranden, Nordstranden, Nernord­stranden og Engen med utsæd ialt ¾ tønner korn og 2½ tønne poteter. Nå (ca 1950) er det 5 inderstboliger, alle liggende ved stranden.


Garden hadde tidligere en stor arbeidsstokk, og ved Mjøsa lå det flere innerst- og husmannsplasser. Disse het:

  • Nordstranda
  • Nerstranda
  • Nernordstranda
  • Enga

Bruk utskilt fra skogen som kalles Ringnesmarka på Espa:

Skogvang (42/3)

Torvvangen (42/5)

Ringbo (42/6)

Torve (42/7)

Langs Fokholgutua:

Sletta (42/4) (Ringnesødegården)

Husmannsplasser/Inderstboliger i folketellingene
Navn 1865 1875 1891 1900 1910 1920 Merknader
Ringnæsengen X (061) X (012) Maren Larsdatter
Ringnæsodden X (062) Kristen Jensen
Sydstranden X (063) Herman Nilsen
Nordstranden X (064) X (010) Even Andersen
Nerstranden X (009) Herman Nilsen
Nernordstranda X (011)
Søstrand X (076)
Ringnesstuen X (077)
Øststranden X (078)


Kilder og litteratur

Se også

Alm oestre stange.jpg Ringnes (Stange gnr. 42/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder