Torve (Stange gnr. 42/7)

Torve
Først nevnt:	1665
Sted:	Espa
Sokn:	Tangen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	42
Bnr:	7
Type:	Småbruk

Torve er et småbruk, tidligere seter og husmannsplass, i Stange kommune på Hedmarken. Bruket ligger på Morskogen på Espa, like ved jernbanesporet og Mjøsa. Områdene bak bruket kalles Sakslundmarka og Ringnesmarka.

Vi vet ikke når Torve ble bebodd. Sagnet vil ha det til ta det bodde folk der før svartedauden ca. 1350. Det er grunn til å anta at Torve ble bebodd en gang på 1600-tallet, slik at dette er blant de eldste plassene på Espa. Plassen nevnes som Sakslund-eie i gamle kilder.

Fra 1925-1945 var Torve et forpakningsbruk. Før den tid hadde den vært husmannsplass i lang tid. Plassen lå så langt som 3 mil fra hovedbølet, matrikkelgården Sakslund.

Bruket ble utskilt fra skogseiendommen tilhørende Ringnes eller Sakslund på Espa. (Den har gårdsnummer 42 etter Ringnes), men sies ellers å ha tilhørt Sakslund).

Navnet

I artikkelen "Torve på Espa" fra 1972 drøftet Odd Stensrud hva navnet kan komme av.

• Navnet er mye eldre enn brenntorvproduksjonen på Hedmarken, så navnet har neppe noe med den slags torv å gjøre.
• Enkelte har forklart navnet som et tømmertorj, en omlastingsplass for tømmer. Men navnet er så gammelt at det er tvilsomt om sporadisk tømmerhogst kan ha gitt plassen navn. Det er også ganske bratt fra Torve ned mot Mjøsa.
• Ei seter på Krokskogen i Hole heter Torget, utt. tørje.Om denne setra sier biskop Jens Nilssøn før år 1660: "en slet platz som de kaller Taarget, thi de legge der tiere och tunge op om vinteren." Folk på Ringerike la altså tjære og andre tunge varer de hadde til salgs om vinteren. Det kan ha gått en gammel ferdselsvei forbi Torve, og denne plassen kan godt ha vært en slik lagringsplass.
• Torget i Aremark var et sted der kyrne samlet seg og ventet på melking. Dette var ei tid da kyr ble melket ute i friluft. Det er rimelig at det kan være naturlig å anlegge en utslått og en plass der kyr har tråkket og gjødslet jorda i lange tider.

Eiere

Ved skiftet etter Hans Ottesen Bjelke i 1665 hørte seteren Torve med Tyljuen til Sakslund. Av Torve og Tyljuen hadde han bare rett til havn. Tyljuens eiere svarte den nødvendige buførs- og arbeidshjelp til seteren Torve.

I 1708 ble Sakslund med tilligende plasser bortforpaktet for 3 år fra Fredrik Hammer til Jacob Cold. Hr. Cold skulle også "nyde og bruge sætteren Torfve til Slaat, med hosligendee Tyluinn". I 1714 ble "dend Slottødegaard Torve på Morskougen" pantsatt for 90 riksdaler.

Da J. H. Ziegler i 1762 solgte Sakslund, fulgte "slottødegaarden Torve med underliggende Skov og TIlhørende Plads Tylljuen" med på kjøpet. Disse opplysningene viser at det fantes en utslått på Sakslunds seter allerede rundt år 1700.

I 1787 ble Stange almenning solgt av kongen til Jess Anker. Det oppstod tvist om utstrekninga av almenninga og almuens bruksrett. Ved dom i 1791 fikk Sakslund plassene Hersjøen og Tyllien. Torve seter og skog ble også erklært for privat eiendom, mens Hersjøen, Tyllien og Tove skulel følge almenninga. Dette ble anket og ved dom av 1798 fikk Sakslund tilbake plassene Tyllien, Torve og Torve seter.

Christen Eriksen Ringnes ble eier av Sakslund i 1790. Han eide fra før Ringnes. Ved skjøte av 1802 solgte han Sakslund med eiendommer til svigersønnen Mikkel Andersen. Her var det med "det halve af Torve Skov, Ødegaarden og de 2de Pladser Torve og Faldet kaldet, samte heele Pladsen Tyllien, som den nu befindes, det andet halve tilhører mit og mine Arvl., hvilke Pladser er beligende paa Moerskoven, saafremt samme ikke ved den derom nu for Højeste Ret staaende Process skulle tabes." (Sakslund vant saken.)

I 1811 solgte Christen Eriksen til sin sønn Even Christensen Ringnes. "Samt det halve Torve Skoven og Mark tillige med Halve deelen af de derunder liggende Pladser Torve og Faldet kaldet, ligesaa det halve af den dertil hørende Sætervang." Det forholdet at både plassen Torve og Torv-vangen hadde to eiere, varte fram til 1877. Dette fikk konsekvenser for brukerne av Torve.

Brukere (husmenn)

Didrik Eriksen Torve nevnt i en gjeldssak i 1713 og er vitne i en sak i 1714.

En fattig kvinne, Inger Olsdatter Taarve, ble begravet i 1720, 96 år gammel.

I 1758 sies Torve bare å være en seter. Den fikk plassbosetting igjen senest i slutten av 1780-åra.

Johan Borgersen og Berte Eriksdatter er nevnt i Torve i 1787.

1. Marte Johansdatter (1787-)

Familien flyttet videre til Remmeneie (1778) og Hestneseie (1786), og i 1801 er de en av familiene under Sakslund.

I 1790 kom den slekta til Torve som sitter der den dag i dag.

Ole Jensen (1757-1826) var fra Lalumseie. Han ble gift 1780 med Ingeborg Olsdatter (1754-1829) fra Husebyhaugen. Ole og Ingeborg ble nevnt i 1781 i Vasåsen, men allerede i 1783 var de husfolk på Lalum - her nevnes de også 1786-1792. Men sønnen Ole ble konfirmert i Tove i 1796. I perioden 1792-96 må Ole og Ingeborg altså ha fått feste på Torve, sannsynligvis for levetida. I folketellingen 1801 var han benevnt husmann med jord, og i 1816 skattet han 10 riksdaler. Det var en høy sum for en husmann.

1. Jens Olsen (1781-1864) Vasåsen, gift med Anne Olsdatter. Se plass under Skaberud.
2. Ole Olsen (1783-) Lalumeie, konfirmert 1796 i Torve. Gift 1807 med Magnhild Akselsdatter (1780-) fra Sønste Rå.
3. Mikkel Olsen (1786-), konfirmert 1799 i Torve. Gift 1811 med Mari Bertelsatter fra Hestnes nordre.
4. Johannes Olsen (1788-1829), gift 1810 med Johanne Jakobsdatter fra Fokhol.
5. Simen Olsen (1792-) Lalumeie, konfirmert 1807 i Torve. Gift 1815 med Eli Hansdatter (1792-1827).

Jens Olsen Torve (1781-1864) Vasåsen, gift med Anne Olsdatter. Han var fadder i 1814.

Mikkel Olsen (1786-1839) var husmann og skomaker. Han var gift med Mari Bertilsdatter (1791-1873). De bodde på Torve ihvertfall fra 1814 til ca 1834, men de kan ha vært der allerede fra 1811. De hadde barna:

1. Ole Mikkelsen (1811-), født på et Ringneseie, dette kan være identisk med Torve. Han bodde på Guåker (Godager) da han giftet seg i 1836 med Gjertrud Maria Olsdatter (1817-). Se ellers Grimerudeie.
2. Berte Mikkelsdatter (1814-), født på Torve.
3. Ingeborg Mikkelsdatter (1816-)
4. Anders Mikkelsen (1819-)
5. Eli Mikkelsdatter (1821-)
6. Even Mikkelsen (1823-1824)
7. Mikkel Mikkelsen (1828-)
8. Martinus Mikkelsen (1830-), giftet seg med Maria Larsdatter (1823-), se Langset
9. Johannes Mikkelsen (1835-), født på Søndre Hestneseie, trolig Langset hvor Mari Bertilsdatter fortsatt bor i 1865.

I 1875 var Peder Olsen (1830-) husmann med jord i Torve. Han var da også tømmerkjører og veiarbeider. Peder var gift med Ingeborg Olsdatter (1816-). De tok over Torve rundt 1853. På den tida hadde husmannen i Torve og i Fallet plikt itl å slå og høste inn det høyet som ble avlet på Vangen. De hadde barna:

1. Oline Pedersdatter (1853-)
2. Peder Pedersen (1855-)
3. Magnhild

Oline Pedersdatter hadde i 1875 en datter:

1. Ingeborg Petrine Jensdatter (1874-)

Se en komplett oversikt i Gammalt frå Stange og Romedal 1972, s. 8 og utover.

Jens Pedersen Torve (1844-1926) var husmann i Torve fra omkring 1894. Sønnen Aksel Joakim ble født her. Han hadde tidligere vært husmann i Nedre Sørbråten på Strandlykkja. Han giftet seg 28.februar 1889 med Oline Pedersdatter (1854-). I 1900 var Jens selveiende jordbruker på Torve. De hadde barna:

1. Ingeborg Petrine Jensdatter (1874-)
2. Ole Martin Pedersen (1878-), født på Sørbåten
3. Peder Jensen (1889-)
4. Peder Johan Jensen (1890-)
5. Josefine Ovidia Jensdatter (1892-)
6. Aksel Joakim Jensen (1894-), født på Torve
7. Georg Wessel Koren Jensen (1896-) født på Torve

Jens døde på Torve 30. oktober 1926.

Bildegalleri

Se bilder i Gammalt frå Stange og Romedal 1972, s. 8 og utover.

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

• Julie Martinusdatter (1868-) fosterdatter i 1875

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra bruket før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.