Adam Jacobsen (f. 1769)
Adam Jacobsen (født omkring 1769 på St. Croix) var født som barn av slaver i den dansk-norske kolonien St. Croix, og ble selv solgt som slave, siste gang til skipsreder Hans Herlofsson i Arendal. Han ble tatt med til Arendal, der Herlofsson mente at han eide ham. Etter at han rømte i 1791, ble han frigitt ved dom.
Barndom og veien til Norge
Det er noe usikkerhet omkring når Adam ble født, men han mente selv å være født i 1769, noe som stemmer noenlunde med alderen hans. Foreldrene var afrikanske slaver; faren hadde arbeida på en plantasje, og døde mens Adam fortsatt var et barn. Mora, Sophia, tjente hos landedommer Suhr i åtte år, og ble så satt fri. Men Adam ble ikke satt fri. Han ble solgt til prokurator Olsen på St. Croix. Deretter ble han solgt videre til prokuratorfullmektig Gorm, og så omkring 1782 til Hans Herlofsson. Sistnevnte oppga at han betalte 300 riksdaler. Dette var en høy pris; selv om Adam ikke skulle ha lønn, måtte han ha klær og mat, og det ville blitt billigere å betale en tjener vanlig lønn. Det er grunn til å tro at Herlofssons hensikt var å vise fram sin rikdom ved å ha en «negerslave».
Adam Jacobsen var omkring tretten år gammel da han kom til Arendal med en av Herlofssons skuter. Han hadde blitt døpt på St. Croix, og den 30. mars 1788 ble han konfirmert i Arendal.[1] Alderen er ikke oppgitt i kirkeboka, men det står at han foreviste dåpsattest fra St. Croix.
I 1789, året etter at Adam ble konfirmert, flytta Ferdinand August Charisius til Arendal. Han hadde vært fullmektig og kommissær på St. Croix, og hadde vært direkte involvert i slavehandelen. Det er grunn til å tro at Adam Jacobsen og Charisius hadde møtt hverandre i Vestindia. Nå bodde de ikke langt unna hverandre - Charisius i huset som senere ble tatt over av Norges Bank, og Adam Jacobsen i Hans Herlofssons hus, den senere Bondeheimen. Herlofsson eide også den herskapelige gården Langsev utafor byen.
Flukt, rettssak og frigivelse
Adam Jacobsen hadde det ikke godt hos Herlofssen. Sommeren 1791 rømte han. Etter noen dager i skogen, der han levde på bær, meldte han seg for byfogden. Han var redd for hva som ville skje om han gikk tilbake til Herlofsson alene. Til byfogd Nils Berg fortalte han at Herlofsson slo og trua ham når han var i dårlig humør. Han fortalte også at helsa hans hadde blitt svekka av det tunge arbeidet han var satt til. Han rømte fordi han frykta for liv og helse.
Adam Jacobsen ba byfogden om å få utstedt et pass, så han kunne reise hjem til St. Croix. Mora han hadde tilbudt 170 riksdaler for å kjøpe ham fri, med kaptein Holders i Arendal som mellommann. Siden han mente at Adam var hans eiendom, ville ikke Herlofsson la ham reise hjem til St. Croix. Herlofsson mente den beste løsninga var at Adam ble satt på tukthuset en tid, og at han deretter kom tilbake i hans tjeneste etter endt soning. Det er ikke tydelig hva han mente Adam hadde gjort for å fortjene tukthus.
Byfogden var usikker på hvordan han skulle gripe an saken, og satte Jacobsen i arresten inntil de kunne få holdt et skikkelig avhør.
Herlofssons krambudreng og kontorbetjent, Christen Mally, ble innkalt som vitne. Han mente at Adam ikke hadde lidd noen overlast, men bare hadde blitt refsa som fortjent når han var lat eller skulka unna arbeid. Jacobsen hadde uteblitt fra tjenesten en gang tidligere, men hadde da kommet tilbake neste dag. Tjenestejenta Gunnhild Kristine Tallaksdotter meldte at Jacobsen stort sett var tro i tjenesten, men at han noen ganger hadde skulka unna, og at han da hadde blitt tukta av Herlofsson. Forhøra berører altså spørsmålet om hvorvidt Adam hadde blitt dårlig behandla i Herlofssons hus, men ikke spørsmålet om det var greit at Herlofsson ikke ville la ham reise.
Finnes ikke livegenskap og trelldom i Norge
Adam Jacobsen ble holdt i arresten, og byfogden skrev til stiftamtmannen i Kristiansand, Hans Christoph Diderik Victor von Levetzow. Han la ved utskrifter av avhørene, og forklarte at Jacobsens mor ville kjøpe ham fri. Han ga også uttrykk for at han tvilte på om Jacobsen virkelig var ufri i Norge, i og med at vi ikke hadde livegenskap eller trelldom i Norge. I tillegg var jo Jacobsen både døpt og konfirmert, og dermed et likeverdig medlem av byens menighet. Stiftamtmann von Levetzow var enig, og han så heller ikke at Jacobsen hadde gjort noe kriminelt som han kunne straffes for. Dersom Herlofsson mente det, måtte han legge fram bevis. Dermed ble Jacobsen satt fri.
Det er ukjent hva som skjedde videre. I et brev fra fylkesarkivar Aalholm blir det hevda at Jacobsen døde tidlig. Men det er mulig at han klarte å reise tilbake til St. Croix. Ellers hadde vi trolig kunnet finne gravferden hans i kirkebøkene. Det vi vet er at det ikke er spor etter ham i Norge ved folketellinga 1801, så innen det hadde han nok forlatt landet eller dødd.
Litteratur og kilder
- Seilskutebyen Arendal =. Utg. ARFO. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sætra, Gustav: «Adam - Herlofsons negerslave» i Aust-Agder-arv. Utg. Senteret. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.