Anders Andersson (1929 – 2012)

Anders Ivar Andersson ble født i Oslo 2. august 1929. Han var ansatt som sjefsingeniør i Televerket.

Morens familie hadde sine røtter i Vang på Hedmarken. Anders ble svært interessert i slekt og lokalhistorie, ikke minst i husmannsvesenet, og han gjorde et betydelig arbeid med å beskrive garder, slekter og husmannsplasser i Veståsen, kretsen der moren vokste opp.

Han overleverte dette arbeidet til Vang historielag i 2006 som bidrag til arbeidet med bygdebøker.

På 1990-tallet var han drivkraften til å arrangere vandringer til nedlagte husmannsplasser rundt i grenda. Årboka Minner ifrå Vang har flere artikler om disse turene.  

Anders Anderssons besteforeldre var Johannes Hanssen Skaalsveen (f. Sælideie) og Syverine Andreasdatter Skaalsveen (f. Skraastadeie). De kjøpte garden Gjørsli i Vang i 1912. De fikk 10 barn. Den eldste sønnen Hans tok over Gjørsli. Barn nr. 4, Oline, giftet seg med Alfred Andersson og de er foreldrene til Anders Andersson.

Det overleverte materialet inneholder opplysninger om slekt og husmannsplasser for mange av eiendommene i Veståsen og er et godt bidrag til arbeidet med Digital bygdebok for Vang. Men ikke minst er det mange opplysninger om tida besteforeldrene bodde på Gjørsli og noe av dette vil også bli innarbeidet under garden Gjørsli.

Artikler av Anders Andersson m. fl. i Minner ifrå Vang:
1994 Nedlagte og tilgrodde boplasser i Vang[1]
1995 Gamle boplasser i Veståsen i Vang[2]
1996 Hesten «Herman» på Gjørsli [3]
1996 Fyrstikkfabrikken på Vendkvern[4]
1996 Åssen Bikkje-Krestian fekk navnet sitt[5]

Anders Andersson døde i Nittedal 13.april 2012.

Kilde

  • Vang historielag

Artikler


  Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder