Anekdote
En anekdote er ei historie som i hovedsak ikke kan dokumenteres, og som kan være enten sann eller usann. I eldre språkbruk ble ordet brukt om tekster basert på muntlige fortellinger, mens det nå også brukes om muntlige fortelleringer. Anekdoter er ofte underholdene, og gjenfortelles også når man vet at de ikke er sanne – en kan si at de faller i kategorien «er det ikke sant, er det godt ljugi».
Ordet kommer fra gresk ανέκδοτον, anekdoton, 'det som ikke er utgitt'.
Anekdoter i historieskriving
Innen historiefaget er anekdoter noe man må forholde seg til, og innen lokalhistorie dukker de svært ofte opp. Selv om de som nevnt i hovedsak ikke kan dokumenteres, kan de være av verdi av flere grunner. En av de viktigste funskjonene er som «krydder» - en god anekdote kan gjøre underverker for en tekst som ellers er tørr og kjedelig. De kan også bidra til å beskrive «tidsånden», fordi de ofte er gode eksempler på hvordan samtida så en person eller et fenomen.
Å bruke anekdoter når man skriver historie stiller noen krav til skribenten:
- Angi tydelig at det dreier seg om en anekdote, f.eks. «En anekdote som er kjent i lokalsamfunnet forteller at ...».
- Lag et tydelig skille mellom dokumentert historie og anekdoter. En anekdote som kommenterer historia kan godt stå sammen med annet stoff, så lenge det er tydelig at det er en anekdote.
- Skriv gjerne noe om anekdotens troverdighet. Vet du at den er usann, skriv det. Har du gode grunner til å tro at den er sann, skriv hvorfor.
- Oppgi kilde, såfremt det ikke er åpenbart i teksten. Kilden kan godt være deg selv, hvis du er en av de som har vokst opp med anekdoten. Er den skrevet ned, for eksempel i ei bygdebok, kan du oppgi dette som referanse.
Eksempler på artikler med anekdoter på Lokalhistoriewiki
Litteratur og kilder
- Anekdote i Store norske leksikon.
- Anekdote på Wikipedia på bokmål og riksmål.