Anne-Marie Ørbeck (1911–1996)
Anne-Marie Ørbeck (født 1. april 1911 i Kristiania, død 5. juni 1996 i Bergen) var pianist og komponist.
Faren, Anton Ørbeck (1866-1927), var forretningsmann og moren var Inga Louise Larsen. Anne-Marie hadde tre brødre, Alf, Finn og Gunnar. Alle tre var svært musikalske.
Ørbecks første klaverlærer var Agnes Nilsen og hun studerte harmonilære hos Gustav Fr. Lange. Hun studerte i Berlin fra 1933. Hennes lærere der var Sandra Droucker, som underviste på norsk i klaverspill, Mark Lothar i komposisjon og Paul Höffer i instrumentasjon.
Hun debuterte som klaversolist med Oslo filharmoniske orkester i Oslo den 2. november 1933. Et av verkene var Haydns klaverkonsert i D-dur der hun selv hadde komponert kadensene. I 1938 ble Ørbeck innskrevet som medlem av Norsk Komponistforening. Med hennes symfoni i D-dur markerte hun seg som Norges første kvinnelige symfoniker.
Ørbeck giftet seg 2. desember i 1939 med diplomingeniør Helge Smitt, sønn av kommunelege i Fana, Jens Holmboe Smitt, og Claudine Krüger. I 1940 slo de seg ned i Bergen.
I 1950-årene studerte hun videre komposisjon i Paris som privatelev hos Nadia Boulanger og deltok i Darius Milhauds komponistklasse ved Paris-konservatoriet. Ørbeck ble tildelt en sum av Statens Kunstnerstipend og oppsøkte komponisten og musikkteoretikeren Hanns Jelinek i Wien for å sette seg inn i tolvtoneteknikken (dodekafonien).
Ørbeck døde 5. juni 1996 i Bergen.
Musikalske komposisjoner
Ørbeck komponerte i tillegg til en rekke kadenser til klaverkonserter av Haydn og Mozart (fire stykker) i 1967, henholdsvis:[1]
| Opus | Verktittel | Besetning | Publisert | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| Tre små klaverstykker: 1. Vuggevise, 2. Humoreske, 3. Stemning | Klaver | 1931 | Tilegnet Sandra Droucker | |
| Melodi | Klaver | 1931 | ||
| Concertino for klaver og orkester | Orkester | 1938 | Uroppført i Berlin 1938, med henne selv som solist. | |
| Konsertarrangement over R. Strauss' Valser fra Rosenkavaleren | Klaver | 1938 | ||
| Miniatyrsuite | Orkester | 1940 | ||
| Symfoni | Orkester | 1945 | ||
| Runemarsjen | Orkester | 1946 | ||
| Ei malmfuru | Kor | 1946 | Tekst av H. H. Holm | |
| Ovspel | Kor | 1952 | Tekst av H. H. Holm | |
| Symfoni i D-dur | Orkester | 1954 | Urfremført av Harmonien i Bergen under ledelse av Carl von Garaguly.
Satser: hurtig - langsom - hurtig | |
| Vårt land | Kor | 1954 | ||
| Syklusen Voner i blømetid (7 sanger) | Vokal og klaver | Tekst av Hans Henrik Holm | ||
| So rodde dei fjorden | Sang og Orkester-versjoner | 1954 | Tekst A. Vaa | |
| Vill-Guri | Sang og Orkester-versjoner | 1955 | Tekst av T. Jonsson | |
| I Berget | Vokal | 1955 | ||
| Sommernatt | Kor | 1956 | Tekst av A. Øverland | |
| En hustavle | Vokal | 1957 | Tekst av A. Øverland | |
| Sne | Vokal | 1959 | Tekst av A. Øverland | |
| Pastorale og allegro for fløyte og strykeorkester | Orkester | 1959 | ||
| Staresong | Vokal | 1964 | Tekst av I. Krokann | |
| Salme om kunsten | Kor | 1964 | Tekst av L. Kvalstad | |
| Sonatine I | Klaver | 1967 | ||
| Sonatine II | Klaver | 1989 | ||
| Sonatine for klaver i tre satser | Klaver | 1967 | ||
| Valse piccante | Klaver | 1971 | ||
| Marcia indomabile | Klaver | 1973 |
Stilistiske trekk ved komposisjonene
Ørbeck viste stor forståelse for og allsidig kunnskapsbredde innenfor de forskjellige stilistiske musikalske trekkene som kjennetegner musikkhistorien: fra klassisismen i Mozart og Haydn, til den senromantiske stilen og til den senere interessen for tolvtoneteknikk og atonal musikk.
I hennes egen komposisjoner er hun derimot alltid tonal og med et senromantisk uttrykk. Hun skal ha uttalt en gang: “Det er melodien som griper og fengsler – mangler den, hva hjelper det så med alle de tekniske finessene?”
Folkemusikk og visemelodier var viktig som inspirasjonskilder for Ørbeck og huh holdt alltid fast ved melodien som hoved uttrykksmiddel i musikken. Særlig merkes folkemusikkens nærvær i hennes vokalkomposisjoner, blant dem korverker, salmemelodier og romanser.