Bingselva

Bingselva, også kalt Bingenselva, renner gjennom kommunene Øvre Eiker og Modum. Den dannes der Letmolielva og Løken løper sammen ved Brutangen vest for Bingen, og renner ut i Drammenselva ved Skotselv. Elva er femten kilometer lang.

Bingselva ved Steinsrud bru. I forgrunnen tilhører området Øvre Eiker, og i bakgrunnen Modum.
Foto: Widerøe (1963).

Det er to større sideelver: Smedselva ved Bingen og Spitelva ved Holte.

I Skotselv kalles elva også Vesleelva, mens Drammenselva kalles Storelva. Den utgjør kommunegrense mellom Øvre Eiker og Modum ned til Steinsrud.

Bingselva ble utnyttet til mølle- og sagbruksdrift alt i seinmiddelalderen. Den drev også innretningene ved Hassel jernverk, som ble anlagt i 1649. Det var eierne av jernverket som sto bak reguleringen av vassdraget, med sideelver og bekker, som ble gjennomført fra slutten av 1600-tallet og utover på 1700-tallet. Hensikten var å fordele vannmengden slik at verket kunne være i drift størst mulig del av året. Denne reguleringen kom også sagbrukene til gode, som lå et stykke nedenfor jernverket, men det førte samtidig at elva ikke kunne brukes til fløting eller brøtning. Først etter nedleggelsen av jernverket rundt 1870 ble Bingselva brukt til tømmertransport i større omfang, i regi av Bingsvassdragets Fellesfløtning. På denne måten fikk Skotselv Cellulosefabrik fikk en del tømmer fra nærområdet, ved siden av at bedriften fikk driftsvann herfra og utnyttet fossekraften til drift av turbiner og seinere til produksjon av elektrisk kraft. Den nederste delen av elva - Oset ble dessuten brukt til lagring av tømmer. Etter nedleggelsen av cellulosefabrikken i 1978 ble kommunen eier av fallrettighetene i elva, og disse utnyttes i dag (2021) av Øvre Eiker Energi, som driver Skotselv kraftstasjon.

Bilder fra Oset



Litteratur og kilder