Bjørgeseter (Lunner)
Bjørgeseter ligger i Lunner kommune mellom Harestua og Grua. Bjørgeseter var tidligere et stopp på Gjøvikbanen med et lite lokalsamfunn, hytter, gårder og plasser for lokalbefolkningen og tilreisende.
Lunner husflidslag arrangerte Husflidsdagen og Kulturminnedagen 2013 på Fjeld gård i området. Da fikk laget historiske fakta fra et par damer som er oppvokst på Bjørgeseter på 60- og 70-tallet. De forteller...
Stasjonen
På Bjørgeseter stasjon var det stasjonsmester og betjent. Fram til begynnelsen av 60-tallet var det postkontor på stasjonen også (brev på dagen til stasjoner langs Gjøvikbanen – bemanna postvogn med toget) Stasjonen var åpen fra morgen til kveld, bortsett fra ei pause midt på dagen da det ikke gikk noen tog. Billettsalget på Bjørgeseter måtte være katastrofalt dårlig: 2/3 av de som bodde rundt stasjonen hadde fribillett – dvs far i familien var jernbanemann. Om det ble solgt lite billetter, var det til gjengjeld mye gods, ja bare ett slag:tømmer og slip til tremasse som ble kjørt til rampa og lasta på tog. Først var det lasteapparat, deretter ble det kjempestor kran som løfta hele billasset i ett løft. Den ble tatt ned og etter det ble det brukt hjullaster. Godstoget kom, skifta ut tomme vogner og tok med seg de fulle vognene. Uke etter uke, år etter år. Skogen måtte jo øke sin verdi voldsomt da jernbanen kom og det ble enkelt å frakte tømmeret. Det var spennende å se på godstogene som kom dundrende forbi: mange åpne vogner der en kunne se traktorer, tømmer, plank, ”jerngreier”, tanks, kanoner, kabeltromler, biler og så bananvogner og en masse ting vi ikke visste hva var. Flere ganger hver dag kom ”Bergenseren” passasjertoget til og fra Bergen – det bråkte ikke så mye, men gikk desto fortere.
Lokalsamfunnet. Menneskene, grenda, dagliglivet
De fleste familiene hadde et forhold til jernbanen. Den går tvers gjennom Bjørgesetergrenda og har vært sentral i mange familier i generasjoner. Far er jernbanemann: stasjonsmester eller betjent, banevokter, flere jobbet på baneavdelingen og noen reiste til byen og arbeidet på Østbanen.
I dag er det bare boliger på Bjørgeseter. Tidligere drev Hans Dahlen landhandel i mange år fram til begynnelsen på 40-tallet. Det var visstnok bakeri nede ved riksveien og så sag med eget sidespor, der hvor bommen er dag. Så det var annen virksomhet i grenda da enn i dag. Fra gammelt av var det småbruk i grenda. Folk levde nesten i naturalhusholdning. De hadde ei ku som ga en kalv hver vår og melk hele sommeren, en eller to griser og høner som spiste småpotetene og matrester. Alle hadde potetåker og hage med grønnsaker, epletrær og rips- og solbærbusker. I tillegg var hele familien ute i skauen og plukka bær. I kjellerne sto det saftflasker og syltetøyglass på rad og rekke. Det skulle holde et helt år.
Jernbaneansatte hadde gratis frakt av mat: to dager i uka ble det sendt tomme, små melkespann til meieriet på Lunner. Spannene ble fylt med melk og sendt tilbake med første sørgående tog. Det gjaldt å hente spannet med en gang hvis det var sol og varmt i været. Med toget reiste vi til Grua for å handle på butikken, til Roa når noe skulle ordnes på ”kommunen”, til Lunner med kjøtt og flesk for å hakke. Til Hønefoss på handletur, til Gjøvik for å besøke slektninger på sykehuset og til og med helt til Fagernes på hyttetur. Den andre veien var det to reisemål: Til byen eller til Hakadal for å besøke pappas familie.
I grenda rundt stasjonen var nesten alle i slekt: oldeforeldrene, bestefaren, broren og søstera hans og barna deres pluss et par fettere av bestefar – alle bodde innen en radius på 500 m. Alle kjente hverandre. Godt.
Turisme
Har blitt fortalt at før krigen så var det like populært for Oslofolk å reise på Hadeland på påskeferie som det er å dra til Hemsedal eller Geilo i dag. Med ca en times reisetid til Bjørgeseter og Harestua var det attraktivt. På Bjørgeseter tok de imot feriegjester i hjemmene sine. Finstuene som jo allikevel sjelden ble brukt ble leid ut, og folk flytta i kjeller og på loft og leide ut for å tjene penger. De ”hadde folk i kosten”.
For arbeidere ga feriehjem anledning til ferie for en overkommelig penge. Viubråtan og feriehjemmet ved Fjellhammar og Kloppa og Friland på Harestua.
Folk med penger bygde store villaer: : Løvlia, Framhytta, Høgli, Klypen, Gulliksrud, Piperen og Fjeld gård. Fjeld gård ligger ovenfor Bjørgeseter stasjon med flott utsikt over Harestua. Gården har flere saueraser, høner, lama og er en "inn på tunet-gård". Gården selger sine egne skinnprodukter. Fjeld har mer ull og tekstilhistorier.
Grethe Lein Lange var anerkjent tekstilkunstner og arbeidet med bildevev til kirker. Tidligere drev hun vevstue med to-tre veversker i "læra". Fjeld gård har vært i familiens eie siden 1905.
Bjørgeseter med tog
Bjørgeseter stasjon
Kilder og litteratur
- Grethe Lein Lange
- Bernt Odd Kollevoll - opplysninger om poststedet (død lenke pr. 2021).
Koordinater: 60.233399° N 10.712994° Ø