Breidablikk (Skedsmo)
Breidablikk selvbyggerlag ligger på Gamle Skjetten ved Strømmen i Lillestrøm kommune. Selbyggerlaget ble i tidsrommet 1951-1960 landskjent for særlig to forhold: Jordhus og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.
Breidablikk i kortform
- Alle medlemmene tilhørte Bygningsindustriarbeiderforbundet.
- Alle bygningsfag var representert – medlemmene kunne utføre alt byggearbeidet selv.
- Hus av stampejord gikk utenom myndighetenes kvoteordninger.
- Trass i mange forsøk fikk de likevel ikke tillatelse til å bygge eneboliger.
- Fra 1951-1960 ble det reist 13 hus av leirblokker. Resten av de 48 husene var i lettbetong.
- Hvert medlem nedla 5500 timer i egeninnsats over ti år, tilsvarende noe over to årsverk.
- Leirblokkene hadde dimensjon 20x20x40 cm. Materialet var leire iblandet hakket halm.
- Etter en periode med lufttørking ble blokkene murt opp med kalkmørtel i fuger og puss.
Bakgrunn
Allerede før annen verdenskrig startet var boligmangelen følbar i Norge, og under krigen 1940-1945 stoppet boligbyggingen helt opp. Mangelen på boliger ble regnet som det største sosiale problemet etter krigen. Byggevirksomheten i etterkrigsårene var preget av mangel på materialer, spesielt trelast. Dette medførte at boligbyggingen ble regulert av årlige kvoter som ble fordelt kommunevis. Kvotene var et styringsverktøy som også ble brukt til å fremme rasjonell og materialsparende boligbygging. Det ble gitt kvotemessige fordeler til hus som ble oppført med lett bindingsverk som reduserte behovet for trematerialer, og i april 1951 bestemte Kommunal- og arbeidsdepartementet at jordhus kunne bygges utenom byggekvotene.
Selvbyggerlag
I et forsøk på å møte boligspørsmålet ble ideen om selvbyggerlag lansert. Den Norske Stats Husbank ble etablert i 1946, noe som skapte forutsetninger for oppfyllelse av boligdrømmen også for vanlige folk. Likevel kan ikke dannelsen av selvbyggerlag bare tilskrives disse to forhold – mye kan også begrunnes i den spesielle samfunnsånden som rådet. Landet var i en gjenreisningsfase etter krigen, og mange hadde en framtidstro på et bedre og mer sosialt likt samfunn. Det var på denne bakgrunn lag som Breidablikk selvbyggerlag ble etablert.
Breidablikk Selvbyggerlag
Selvbyggerlaget ble konstituert 9. desember 1949. Bygningsarbeiderforbundet hadde fått tilgang på den 84 dekar store tomta på Breidablikk. Tanken var at byggelaget skulle få med seg alle faggrupper som var nødvendig for å bygge husene. For å få tilstrekkelig antall medlemmer ble det avertert i arbeideravisene.
Norgesrekord i dugnadsinnsats?
Medlemsbetingelsene var fra starten et minimum førstegangsinnskudd på 200 kroner og en månedlig innbetaling på 50 kroner. Arbeidsinnsatsen ble satt til 40 timer i måneden, senere 50 timer. Opplegget var at laget skulle stå for alle innkjøp av materialer og redskaper. Alle medlemmene, uansett fag, skulle gjøre samme innsats i timer, og til slutt få det samme utbytte i form av like hus.
Faste dugnadskvelder var tirsdag og torsdag fra 18-21. I helgene ble det arbeidet lørdag ettermiddag – arbeidsuka på den tiden var slutt lørdag klokka 13 – og hele søndagen. I tillegg var det forutsatt at alle brukte sine tre ferieuker på byggefeltet. Ved starten var alle medlemmer av håndverkforeninger i Oslo, hvor de fleste også bodde.
Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 13 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte adobehus. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til lettbetong. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene er i meget god stand.
Problemer med kapital og byggetillatelse
På den tiden var det ikke enkelt å få garanti for lån og følgelig heller ikke lån. Til sist var det tre fagforeninger som vedtok å stille garanti for kr 12.000,- hver. Av historien kan vi lese at det ble jobbet intenst med dette rundt 1950. Lagets første søknad til Strømmen Sparebank ble avslått, og det var til slutt Bøndernes Bank som stilte seg positiv.
For å tilpasse seg til de stadig endrede og strengere krav fra husbanken i forhold til areal- og kostnadsbestemmelsene, måtte prosjektet stadig endres. Høsten 1950 fikk laget godkjent en reguleringsplan med 40 eneboliger og fem tomannsboliger. Søknadene deres ble imidlertid flere ganger avslått av den kommunale husbanknemda og hustypene måtte tegnes om. Det var nå tanken om hus av stampejord ble lansert. Dette var en materialbesparende byggemåte, som også var langt billigere enn tradisjonelt bygde hus.
Byggeperiode i over ti år
Da laget ble stiftet var det antatt at en skulle kunne klare å bygge 15 eneboliger i året, slik at hele byggeperioden for vei, vann, kloakk og hus skulle bli fem år. Da det siste av de 48 husene ble innflyttet, hadde det imidlertid gått over ti år. Årsaken til sprekken var en kombinasjon av arbeidsmessige og økonomiske forhold. Lagets papirer viser en kontinuerlig kamp for å holde kreditorene fra livet og dugnadsinnsatsen og medlemsinnbetalingene oppe. Byggingen gikk imidlertid jevnt og trutt framover, med innflytting av fem-seks nye hus hvert år. I 1956 var alle bosatt på Breidablikk.
Ingen hadde gått på noe slikt i dag
Når gjenlevende Breidablikk-karer forteller om byggeperioden, er det ikke minst slitet de minnes. De sammenligner med dagens forhold og konstaterer at dette hadde vært umulig i dag, ingen hadde gått på noe sånt nå.
Kvinnene, som i hovedsak kom fra Oslo, syntes nok at Breidablikk fortonte seg som både avsides og øde. Det var langt og tungt oppover bakkene med barnevogn fra jernbanens stoppested i Sagdalen. Men etter hvert kom det både vei og buss, og butikk og skole, og det ble enklere å bo på Breidablikk. Alle understreker at barna har hatt et bra oppvekststed, i sunne omgivelser. Bomiljøet ble godt fordi den lange byggeprosessen skapte en kollektiv identitet.
Kilder og litteratur
- Anderson, Berit: Jordhus i Akershus 1800-1960. Akershus i mellom nr 1/2007.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Klepp, Asbjørn: Arbeiderhistorie 1998.