Bybrannen i Sandefjord 1915
Bybrannen i Sandefjord i 1915 ble oppdaget av to brannmenn som gikk rundtur i byen ved 3-tiden på natta mellom 28. og 29. mars. Den begynte i Storgata 17 og spredte seg til en sidebygning der Sandefjord skofabrikk holdt til.
I denne gården bodde det fem familier, og brannmennene fikk med nød og neppe reddet ut fire av familiene. I 3. etasje bodde strykekone Olufine Pedersen med sine to voksne døtre, Anna Nilsen og Margit Pedersen. Moren klarte å hoppe ut av vinduet, men slo seg stygt. Ingen av døtrene klarte å komme seg ut, og døde.
Brannen spredde seg fort til Storgata 19, 15, 13 og 11 på den østre siden av gata. Disse var bygninger av tre og som lå vegg i vegg og det gjorde at varmen fikk et voldsom tak. Brannen stoppet ved Storgata 9, «Sandefjord Farvehandel», der det visstnok var en brannvegg.
Varmen slo også over til den andre siden av gata til Storgata 12, 14 og 16. Disse bygningene var av mur etter at de tidligere hadde gått med i bybrannen i 1900.
Sju gårder gikk tapt, av disse tre murgårder bygget etter bybrannen i 1900. Hjørnegården Storgata 9 ble spart. De nedbrente husene inneholdt 16 forretninger og 25 familier ble husløse. Mot nord stoppet brannen da den nådde murgården «Borgegården» i Storgata 21, som hadde blitt reist etter bybrannen i 1882 som byens første murgård.
Byen ble utviklet etter en reguleringsplan utarbeidet av arkitekt Oscar Hoff fra 1919.
Sandefjord skofabrikk brant.
Storgatas østre side etter brannen.
Storgatas østre side med stedet der brannen stoppet.
Storgata 9 står igjen etter brannen.
Kilder og litteratur
- Olstad, Finn: Sandefjords historie, bind 1. Strandsitter og verdensborger. 1995. 430 s. ISBN 82-990595-7-7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Jugendbyen» Sandefjord, Foreningen Gamle Sandefjord, 5. mai 2015
- Trekk fra Sandefjord Brannvesens historie, s. 13, Sandefjord bymuseum, årbok 1959/1960
- Bybranner i Sandefjord, slektsdata.no