Desiderialunden
Desiderialunden er en lund med edelløvskog og ti store eketrær på 10 mål som ligger på Kalveberget mellom Solli kirke og FV 118 / E6 i Tune, Sarpsborg kommune. Lunden ligger på en vestvendt høyde nord for veiene og grenser til Ågårdselva i vest. Eketrærne sies å være meget store, og fire av dem har en diameter på rundt 1,2 meter. I 1899 bevilget AS Sanne og Soli Brug fri grunn til kapell (nå kirke) og kirkegård i dette området, der danseplassen lå, og kirken ble oppført i bindingsverk i 1904. Desiderialunden er siden 10. juni 2016 et naturreservat.
Lunden fikk sitt navn etter dronning Desideria (1777–1860), gift med kong Karl III Johan og Oscar Is mor.
Navneskiftet skal ha funnet sted i 1847, og Leif Vestli hørte arkeolog Erling Johansen fortelle slik om hvordan det fant sted:
- «Dronningen syntes det var så vakkert der, og hun spurte en av de fastboende om hva denne lunden het.– Døm kæller’n før Kælveberjet, var svaret. – Det var et fult namn, svarte dronningen. Numere skal den hete Drotning Desiderias Lund, bestemte hun».
En forklaring på de kongeliges besøk ligger i det faktum at Kongeveien har gått gjennom området forbi setegården Sanne, og ned til sundet og Ferjestan der fergemannen som sørget for passasje over Ågårdselva bodde. En annen mulighet er besøk på setegården. Det fortelles at arbeiderne en gang i blant fikk fri når de kongeliges reisefølge passerte setegården. En av gangene var da enkedronningen i 1850 stoppet ved lunden, da ble det feiret med både kanonade og stor fest.
I Fredriksstad Blad 22. april 2016 gjenga Leo Storm Juliussen fra Rolvsøy sin oldemors fortelling om et av dronningens besøk på Solli:
- «Min oldemor var til stede da den svensk/norske dronning Desideria besøkte stedet, og hun husket at dronningen, som da var 70 år, kom kjørende med følge. Min oldemor var da en fem år gammel husmannsjente. Jeg har fått gjenfortalt historien av min farmor. Dronningbesøket var en stor begivenhet på den tiden, og siden det var en varm dag, var det ordnet med uteservering for dronningen. Tjenerne fikk dermed sett på, selv om de ble holdt på behørig avstand. Etterpå ble dronning Desideria kjørt opp til lunden, og hun skal da ha ytret et ønske om at lunden ble oppkalt etter henne.»
Krigshandlinger
Under krigen i 1814 ble heller ikke dette området fritatt for krigshandlinger, og her i området rundt Sanne gård var oberstløytnant Jens Christian Schröder, en underoffiser og 24 soldater stasjonert som feltvakter natten til 10. august. De norske styrkene lå da ved Isebro, nord for Kalveberget. Den svenske bataljonen som slo leir i nærheten av Tune kirke 9. august rykket frem og angrep den 11. I sine memoarer skrev Schröder blant annet:
- «Med et brød fienden frem med et fælt Stormanskrig, kastede seg ned i den forannævnte skovbevoxede Høide, og nu begynte Tirailleurilden. Under fiendens Stormløb nedad jordet nedenfor Sanne havde jeg god Anledning langs siden av Sannehaugen at give heldige Kugleskud. Jeg stod med mine kanoner midt i en Bygager og kunne av Axenes Spretten godt se hvor Kuglerne traf.»
På kirkegården, øst for kirken, står et monument med inskripsjonen 1814. Her skal det være gravlagt soldater fra denne krigen.
Galleri
Kilder
- Fylkesmannen i Østfold, fagområde miljøvern: Rapport 3/2011 side 26 og videre.
- Jakobsen, Svein: «Fra Kongevei og ferjested til E6 og fylkesvei», Sarpsborg arbeiderblad, side 12-13, 3. mai 2014.
- Juliussen, Leo Storm: «Desiderialunden» i På tråden-spalten, Fredriksstad Blad, side 48, 22. april 2016.
- Lågbu, Øivind: «Nytt naturreservat ved Solli kirke» i På tråden-spalten, Fredriksstad Blad, side 40, 18. april 2016.
- Moe, Eirik: «Smålenene viktigste krigsskueplass i 1814», Sarpsborg arbeiderblad, side 14-15, 10. desember 2013.
- Norsk Lovtidend: Forskrift om vern av Desiderialunden naturreservat, Sarpsborg kommune, Østfold
- Vestli, Leif: «Desiderialunden» i På tråden-spalten, Fredriksstad Blad, side 40, 3. mai 2016.
Koordinater: 59.325202° N 10.963645° Ø