Det skogfinske flagget
Det skogfinske flagget ble annonsert 29. desember 2022 av Norsk Skogfinsk Museum som vinneren av konkurransen om nytt skogfinsk flagg. Den nasjonale minoriteten skogfinner har dermed fått eget flagg, som et symbol på samhørighet og felles opphav.
Bakgrunn
11 skogfinske organisasjoner, som spenner over store områder i Sverige og Norge, møttes sommeren 2021 og ga fem av deltakerne mandat til å fortsette prosessen med å utforme et skogfinsk flagg: Solør-Värmland Finnkulturforening, FINNSAM (Finnbygder i samverkan), Skogfinske interesser i Norge, Skogfinneforeningen og Förbundet Skogsfinska Intressen i Sverige utlyste en konkurranse som resulterte i mange innkomne forslag. Den norsk-svenske juryen som har vurdert de over 100 forslagene som kom inn til konkurransen om et formelt skogfinsk flagg, har kåret vinneren.
Vinner ble det unge ekteparet Frédéric M. Lindboe og Bettina Gullhagen fra Oslo. De karakteriserer seg selv som flaggentusiaster, og står bl.a. bak nettsiden Flaggmannen.no.
Farge og form speiler de skogfinske tradisjonene
- Grønt beskriver skogens betydning for skogfinnenes svedjebrukskultur.
- Gult står for svedjerugen.
- Rødt står for ild og det hellige treet rogn. En farge som sammen med svart også finnes i flaggene til Savolaks og Tavastland.
- Svart står for sotet etter svedjingen og røykstuenes, røykbadstuenes og rienes sotete vegger. Det svarte feltets form er et gammelt symbol for fruktbarhet, brukt i den skogfinske kulturen.
Flaggets dimensjon og utforming skal være basert på nærmere spesifikasjoner som etter hvert vil være tilgjengelig hos Norsk Skogfinsk Museum og følgende foreninger: Solør-Värmland Finnkulturforening, Jan Myhrvold. FINNSAM (Finnbygder i samverkan), Lena Gribing. Skogfinske Interesser i Norge, Terje Bredvold. Skogfinneforeningen, Rune Bjerke. Förbundet Skogsfinska Intressen i Sverige, IngMarie Bohmelin.
Skogfinner i Norge
Fra 1580 og fram til rundt 1640 kom flere tusen finner fra Savolaks og Tavastland over Bottenviken til Sverige og etter hvert også til store deler av Østlandet i Norge. Disse menneskene hadde med seg stor kunnskap om svedjebruk, en jordbruksteknikk i skoglandskap, som ga større avlinger enn tradisjonelt jordbruk. De hadde med seg sin egen kultur med språk, matvaner, byggeskikk, folketro, musikk og håndverk. Dyrking av svedjerug sammen med jakt og fiske var en vanlig levevei.
Folkegruppen kalles skogfinner og er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Etterkommere, over en halv million i Norge, må ikke forveksles med kvenene i Nord-Norge eller de tusentalls finner som kom for å arbeide i Sverige på 1900-talet.
I løpet av årene har skogfinnene mistet sine finske navn, språket har forsvunnet og er mer eller mindre utslettet. Derfor arbeider flere skogfinske organisasjoner i Sverige og Norge med å spre kunnskap om kultur og håndverk, ta tilbake slektsnavnene og skrive om historien i skolebøkene. For å styrke felles identitet og samhørighet trenger minoriteten et samlende symbol.
Kilder og litteratur
- Her er det skogfinske flagget! skogfinskmuseum.no, 29.12.2022. Besøkt 04.01.2023.