Eanai
Eanai (tamilsk: ஏணை) er en tradisjonell soveplass for babyer og småbarn. Den er laget av et stort tøystykke (tamilsk: சேலை eller சாரம்) som festes til en pinne og derfra til taket. Slike hengekøyer er spesielt vanlige blant tamiler i Eelam og India. Tradisjonen har blitt fulgt i generasjoner og har, tross tilgangen på moderne soveutstyr, også fulgt med til Norge og andre land i den tamilske diasporaen.
Bruk
Etter fødselen legges barnet først i en seng når det skal sove, men etter 30 dager får det plass i en eanai. Her sover barna gjerne til de er rundt to år gamle. Foreldre kan vugge hengekøyen forsiktig, mens de synger vuggesanger, for å få barnet til å sovne raskt. Det sies at barn som sover i en eanai, får en lengre og roligere søvn. Sarongen som omslutter barnet kan gi dem en trygghetsfølelse. Ifølge tradisjonelle oppfatninger kan den også lette presset fra barnets kropp mot hengekøyen og bidra til å forme hodet og kroppen på en gunstig måte.
Eanai er enkel å sette opp og kan også brukes utendørs, da festet til trær. Kvinner som jobber i landbruket, legge ofte barna i en eanai utendørs mens de jobber. Hengekøyen henger vanligvis en til to fot over bakken, noe som beskytter barna mot farlige dyr og andre potensielle farer på bakken.
Kilder og litteratur
- Kort avsnitt om Indian hammock på engelsk Wikipedia.
|
Eanai er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |