Erling Lorentzen (1923–2021)
Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923 i Kristiania, død 9. mars 2021 i Oslo) var skipsreder og forretningsmann. Etter å ha giftet seg med prinsesse Ragnhild i 1953, etablerte han seg i Brasil. Under andre verdenskrig var Lorentzen med i Kompani Linge.
Familie
Erling Lorentzen var sønn av skipsreder Øivind Lorentzen (1881–1980) og Ragna, født Nilsen (1885–1976). Blant hans søsken var rederen Erik Lorentzen (1921-2010). Han ble gift i 1953 med prinsesse Ragnhild (1930–2012). De fikk barna Haakon (f. 1954), Ingeborg (f. 1957) og Ragnhild (f. 1968).
Jernbaneingeniør og statsråd Peder Nilsen (1846–1921) var hans morfar.
Liv og virke
Erling Lorentzen vokste opp som yngst av seks søsken. Etter det tyske overfallet på Norge i 1940 meldte han seg som frivillig i Gudbrandsdalen, 17 år gammel. Han tok examen artium i 1941, var deretter involvert i Milorgs sentralledelse, før han dro han til Storbritannia, der han gikk med i Kompani Linge. Våren 1944 ble han sendt til Norge, der han ble militær områdesjef i Hallingdal.
Etter frigjøringen var Lorentzen tilknyttet den kongelige eskorte. Han tok MBA-eksamen ved Harvard Business School i 1948, og arbeidet deretter i «Stay behind»-organisasjonen (militære avdelinger som skulle kunne fungere under fiendtlig okkupasjon).
Etter at Lorentzen giftet seg med prinsesse Ragnhild i 1953, etablerte paret seg i Brasil. Valget var ikke tilfeldig, Lorentzens familie hadde vært involvert i Brasil siden hans farfar i 1891 etablerte et rederi der, og faren Øivind opprettet i 1914 en linje Norge–Brasil, som inngikk i Den Norske Syd-Amerikalinje.
I 1953 kjøpte Lorentzen-familien Essos gassinteresser i Brasil og etablerte selskapet Gasbras, senere kjent som Supergasbrás, som Lorentzen ledet til 1972. På 1960-tallet etablerte Lorentzen seg også i innenriksfart i Brasil og på 1970-tallet gikk han inn i offshore-industri.Etter å ha trukket seg ut av gassindustrien, utviklet Lorentzen selskapet Aracruz Celulose SA, stiftet i 1968, med ham selv som styreformann.
Selskapet ervervet store landarealer, der plantasjer ble anlagt for eukalyptustrær. Selskapets fabrikk fra 1978 ble verdens største produsent av kortfibret cellulose. Landervervelsene ble for øvrig gjenstand for motstand og kritikk, særlig fra urinnvånerne.
Lorentzen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1977. Han mottok også flere utmerkelser for sin innsats under krigen.
Ettermæle
I en nekrolog over Erling Lorentzen i Aftenposten 10. mars 2021, signert Lorentzens biograf, Stig Arild Pettersen, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Erling Lorentzen ble født inn i privilegier, men det var ikke privilegiene som gjorde at Erling ble en dekorert krigshelt i Kompani Linge, vant kjærligheten til Norges prinsesse og bygde en industrigigant i Brasil. Som minstemann i en søskenflokk på seks skjønte han tidlig at han måtte gå egne veier. Slik ble han familiens aller mest suksessrike forretningsmann og seiler, og slik ble åtte års kamp for å overbevise kongefamilien om at han skulle få gifte seg med sin store kjærlighet, den syv år yngre prinsesse Ragnhild, kronet med seier. Noen har hevdet at Erling og Ragnhild måtte flykte Norge i bytte mot å få gifte seg i 1953, men sannheten rimer mer med Erlings integritet og livsgnist: Han ville ut i verden og skape noe selv - og en mulighet åpnet seg i Rio de Janeiro. | ||
Erling Lorentzen er gravlagt på Asker kirkegård sammen med sin kone, prinsesse Ragnhild.
Kilder
- Kolltveit, Bård: Erling Lorentzen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. november 2022 fra https://nbl.snl.no/Erling_Lorentzen
- Studentene fra 1941. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nekrolog. «Erling Lorentzen». Aftenposten 2021.03.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.