Favn er både et lengdemål og et hulmål. Ordet kommer av at målet opprinnelig var avstanden mellom langfingerspissene når armene strekkes ut til siden - det man kunne favne om. Denne avstanden tilsvarer omtrent personens høyde, så en favn tilsvarte da en mannshøyde.

Lengdemål

Den vanligste favnen var på 3 alen, hvilket tilsvarer omkring 1,9 meter. I Trøndelag var målet noe lenger, 3,5 alen, tilsvarende omkring 2,2 meter.

Ved måling av dybde på sjøen og lengden på fiskeredskap holdt favnen seg lenge, og er fortsatt noe i bruk.

Hulmål

Som hulmål ble favn særlig brukt om ved. For vanlig brenneved var det 9 kubikkalen (3x3x1 alen). Logikken var at dette var en stabel som var 1 favn høy og en favn bred av ved med lengde på 1 alen. Den faktiske størrelsen varierte over tid, ettersom alenmålet endra seg noe. Mens disse endringene ikke får noen større konsekvens ved bruk som lengdemål, gir det raskt utslag når man regner i kubikk.

I dag selges ved gjerne i sekk eller på pall med metriske mål, men man snakker fortsatt om en favn ved. Den offisielle definisjonen av dette ble ved overgangen til satt til 2 x 1,85 x 0,6 meter. Dette ble så forenkla til 2 x 2 x 0,6 meter, det vil si 2,4 kubikkmeter.

For setteved, altså ved til fyrsetting i gruvene, brukte man gjerne et noe større mål, lakter, som kunne blir omtalt som favn.

Kilder og litteratur