Fjæres grenser mot Grimstad
Handelsstedet Grimstad vokste ut av Fjære og distriktet omkring. I 1528 nevnes Grimstad som utførselshavn for trelast, i 1791 ble Grimstad ladested og i 1816 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Så ble by og land slått sammen igjen i 1971.
Grimstad før 1816
Grimstad - eller skal vi si Grømstad? - var ikke et stort handelssted på denne tiden. I 1779 utgav Ludvig Holberg en "Geographie eller jordbeskrivelse", og der omtales Grømstad slik: "Grømstad, beliggende halvanden Miil vesten for Arendal, hvor en Deel Familier af Lasthandlere og Søefarende boe."
Av ulike årsaker var det nødvendig å trekke opp en fysisk grense mellom den unge og - skulle det vise seg - voksende byen og Fjære. I denne enkle artikkelen jakter vi på historien om denne grensen.
1816: Lov om kjøpstadsrettigheter for Grimstad
6. juni 1816 sanksjonerer kongen loven om bystatus for Grimstad. Det forutsettes at grensene straks oppgås, beskrives og merkes. Loven har ellers en rekke andre bestemmelser. Grimstad må for fremtiden spleise med Arendal på avgiftene til Kristiansand. Grimstadborgerne får nå rett til å handle innen og utenriks, men man er forpliktet til å fortolle varene. Likeledes må innbyggerne være forpliktet på alle forpliktelser for byfolk etter lovene. Grimstad skulle også etablere et lokalt styre ved at to menn utpekes som "eligerede Mænd". Byen skal ha byting, foreløpig månedlig. Myndighet som magistrat, underdommer, fogd og politi utføres av de embetsmenn kongen utpeker. Formuleringen er slik at disse funksjonene ikke var fulltallig til stede fra begynnelsen.
Grensene for den nye kjøpstaden ble gått opp og merket ved rettshandling lørdag 10. august 1816. Der deltok lagrettsmenn, embetsmenn og grunneiere.
I beskrivelsen av den nye grensen finner vi disse stedsnavn: Hasseldalsodden - sydkanten av Bienabben - nordenfor Møllerheien - tvers over Møllerheien - byttestreng Ytre Bie/Berge - over alfarveien - et fjell i Skaregrøms eie - fjeldur på Vestre Varden - til havbredden. Til havn/ankerplass ble også et område fra Gundersholmen til Ulehuet, langs Uleneslandet til Rønnespynten og tilbake til Hasseldalen lagt til byen, men slik at eiendom på land ikke ble påvirket. Grenselinjen på land ble merket med bokstavene fra A til I ble hugget inn i fjellet. Denne grenseforretningen er utfyllende referert i "Grimstad bys historie".
1878: Utvidelse av Grimstad
Med virkning fra 1. januar 1878 ble Grimstads areal utvidet. Den nye grensen blir beskrevet slik i loven, vedtatt av Det norske storting:
"1. Fra 1ste Januar 1878 skal Grændsen mellem Kjøbstaden Grimstad og Fjære Herred være følgende: Fra Hasseldalens østligste Grændse ved Vigkilen trækkes Grændsen i nordlig Retning til et Punkt vestenfor Binabben, derfra i ret Linie til den Markvei, som udgaar fra Fjæreveien, derfra i ret Linie over det nordøstlige Hjørne af Kjøbstadens nuværende Territorium til den vestlige Kant af Vardaasen, som den derpaa følger indtil Grændsen mellem Vardaasvolden og Frivold, hvorpaa den trækkes langs denne Grændse til Vardaasbækken, følger saa denne Bæk til Grøn [sic - må være Grøm] Bro og derpaa Skaregrøms Grændser til Sølekilen."
Loven regulerer og justerer også forhold om skatter og avgifter, landskyld, fattigomsorg, hjemstavnsrett og håndverkeres rett til å fortsette sin næring innenfor bygrensene. Grensene skal merkes i terrenget med merkestein, satt ned av betrodde menn, oppnevnt av kongen.
Ordfører Karl Danielsen sa i 1937: "Ved Grimstad byutvidelse i 1878 mistet Fjære Biodden, Fladen og Ruffen med tilsammen 850 personer.".