Flatbrød
Flatbrød er et ugjæret brød. Det ble tradisjonelt laget av den typen mel man hadde til rådighet, svært ofte rug. Deigen kjevles til den er svært tynn, og brødet stekes så på takke i leiver på en drøy halvmeter i diameter. Flatbrød har svært god holdbarhet, og det var vanlig på gårdene at man bakte én eller to ganger i året og oppbevarte dem i kister, på stabbur eller på loft.
Flatbrødet ble spist sammen med måltider, eller man knuste det og spiste det med surmelk, såkalt melkesoll, brødsøll (Østerdalen) eller liknende.
_Bark%C3%A5ker_2012.jpg)
I Sverige svarer som hovedregel de harde variantene av tunnbröd til norsk flatbrød. I jødedommen brukes flatbrød, som der kalles maṣṣá, som usyret brød til pesaḥ (jødisk påske) — til dels i tynn og hard form som svarer til norsk flatbrød, og til dels i litt tykkere form som kan være hard og sprø eller myk omtrent som øvrig levantinsk laffe.
Hverdagsbrødet
I eldre tid var det det ugjærete flatbrødet som var hverdagsbrødet i Norge. I mange norske dialekter er det fremdeles slik at ordet brød betegner flatbrød, mens ovnsbakt, gjæret brød har andre navn, som kake eller stump. Flatbrød har lang holdbarhet hvis det lagres tørt, og det var vanlig å bake store mengder om gangen, ofte i samarbeid med naboer.
Blant de tidligste kildene til norsk flatbrødbakst er Peder Clausson Friis, som i verket Noriges oc Omliggende Øers sandfærdige Beskriffeluelse beskriver hvor viktig flatbrødet var på norske bygder:
| Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.[1] | ||
Tidlig på 1900-tallet begynte man med industriell produksjon av flatbrød. I dag er mye av flatbrødet som selges i norske butikker produsert i Finland eller Sverige. Man har også begynt å produsere «hjemmelaget» flatbrød, som selges i tradisjonelle leiver med varierende tykkelse og buklete overflate, i motsetning til det vanlige kommersielle flatbrødet som er helt flatt og i firkantede stykker.
Referanser
- ↑ Sitert i Eidnes 1971, side 214
Litteratur
- Andersen, Ingrid 1964. Gammel norsk bondekost. Brød til hverdags og festbruk. Tønsberg aktietrykkeri.
- Eidnes, Asbjørn 1971. Nordnorsk mat. Håløygminne. Hefte 4 1971. Hålogaland Historielag.
- Røstad, Sigurd 1979. Flatbrød - lefsebaking. Landbruksforlaget.