Fredheim bedehus (Fjære)

Bedehuset Fredheim på Fevik i Fjære ble bygget omkring 1912. I 2014 ble det revet i forbindelse med utvidelse av Sømsveien.

Fredheim bedehus i Sømsveien på Fevik, fotografert 15. august 2014 - like før det ble revet.

Foto: Jarl V. Erichsen

I Norges bebyggelse omtales bedehuset som "Messevold bedehus", bygget i 1910. Eier er "Birketvedt søndagsskole". Eiendommen omtales som gnr 55:11 på kommunens kart.

1912: - Naar gjelden er betalt eier huset sig selv

I Fevik arbeidskirkes arkiv lå en lapp med statutter for Bedehuset Fredheim på Sømsveien fra 1912. I 1912 organiserte Søndagsskole- og Indremisjonsfolk på Birketveit (Fevik) seg, og tok ansvar for å reise og drive bedehuset Fredheim.

1912: Statutter for Bedehuset Fredheim

I Bedehuset Fredheim opföres og vedligeholdes av Intreserede, som lader sine Navne optegne i en for huset anskafet Protokaal og betaler en Kontingent av kr 1,00 for aar, disse har stemmeret i Husets anligender.

II De stemmeberetige medlemmer velger inden sin mitte en bestyrelse bestaaende av 5 medlemmer, der har

a) at paase at de som optræder som Gudsordsforkyndere i Bedehuset lever et kristelig liv og staar paa Guds ords og den Lutherske bekjendelse

b) Føre tilsyn med Bedehuset saa intet ödelegges eller forfalder

c) Förer Regnskab for de indkomne midler og fremlegge samme i revederet stand, for en General-forsamling ved vert aarsskifte.

Bestyrelsen velger innen sin mitte Formand, Nestformand og Kaserer.

Av Bestyrelsen udtræder vert aar vekselvis 2 og 3 første gang ved lodtrekning. Bestyrelses medlemmer kan gjenvelges.

III Bedehuset bliver at benytte

a)Av Birketvedt Söndagsskole som altid skal have frit lokale til sine möder og fester saalenge den drives efter Guds-ord og den Lutterske bekjendelse.

b)Videre kan huset benyttes til Kristelige og Kirkelige sammen-komster for Indre og Ydre mision, samt Kristeligt Ungdomsarbeide, og saa videre etter som Bestyrelsen finder tjenlig.

IIII De for Bedehusets gjeld stillede Indusenter har eiendomsret til Huset inntil al gjeld er betalt og intet maa foretages som kan nedsette Husets verdi uden deres samtykke. Naar gjelden er betalt eier huset sig selv, og vedligeholdes paa samme maade som för av de Intereserede.

V Bedehuset Fredheim skal altid tilhöre det Lutherske Söndagsskole-folk og Indremisionsfolk i Birketvedt kreds. Pargraf I kan forandres med almindeligt flertal de andre Pargrafer er uforanderlige.

Birketvedt 7de Januar 1912

Tomt og hus

Bedehusfolket fikk tomten i gave i 1912. Dette ble ikke formalisert, så ved skylddeling og skjøte i 1945 skrives: "Tomten er borgitt [sic] som gave i 1912 av den daværende eier til den nuværende hjemmelserhverver." og ""Gavebrev" dat. 30/10 - 1912 fra Petter Jørgensen til Bedehuset "Fredheim" på fri tomt."

Det var Adolf Nybro og Jørgen Andersen som var snekkerne som satte opp bygget. De hadde vært i USA og lært byggeteknikk der.

I 1945 holdes det skylddelingsforretning og tomten "Fredheim bedehus" skilles ut fra gnr 55:5 på Møssevold. Det er Metodistmenigheten i Arendal som har hjemmelen til 55:5, og bedehustomten gis til Birketvedt Søndagsskole som gave. Symbolsk settes verdien til kr 100.- Dette er en formalisering av tidligere gave på bedehusgrunnen. Tomtens grenser beskrives slik i 1945: "Fra oppsatt byttestein ved fjellfot i vestlig retning 22 m. til stengjerde, følger stengjerdet i nordlig retning 11 m. til veigrøft ved Sømsveien, følger denne vei i østlig retning 22 m. til oppsatt byttesten, derfra i sydlig retning 10 m. tilbake til utgangspunktet." Bedehustomten får navnet "Fredheim Bedehus", gnr 55:11.

Metodistmenigheten i Arendal arvet denne eiendommen (55:5) etter Inger Aanonsen og Martinius Aanonsen. Finn Müller (1923-2007) kjøper den for kr 5.500.- i 1945.

Så endres organisasjonen noe, og i 1984 får Fredheim bedehusforening skjøte på eiendommen. I den anledning blir det tinglyst en bruksrett for Søndagsskolen. Det blir også avtalt at dersom Fredheim Bedehusforening oppløses, skal bedehuset overføres vederlagsfritt til Fredheim Søndagsskole.

Minner fra arbeidet

Fram til 1920

En søndag midt i juli 1913 holder Fjære Indremission sitt kvartalsmøte på "Fredheim, Myssevold". Det er Kostøl som innleder og tema er hentet fra 1. Johs. brev 2, 15-17.

1918: I februar 1918 dro emissær Tellefsen på en rundreise til bedehus og forsamlingssteder i Fjære.

Foto: Grimstad Adressetidende 9/2 1918

I februar 1918 dro emissær Tellefsen på en rundreise til bedehus og forsamlingssteder i Fjære.

Femtiårene

• "Der gikk jeg også på søndagsskole. For ikke å snakke om juletrefestene, det var stas på 50 tallet. Det var så stoooort lokale. Underlig å tenke på hvor "stort" alt var når man var barn. Dette var jo bare et "kott". Nå er det jevnet med jorden og historie."
• " Gikk på søndagsskolen der på 50 tallet, hvor "lærerne" var Osulv og Nils. Ble fortalt at hver gang vi gjorde noe galt ble navnet vårt i "boka i himmelen" svakere og svakere..... [...] Juletrefestene var hyggelige og det var så stooort der😄 [...] Jørgen Andersen var vår nabo og Arthur Nilsen var farbror."

Sekstiårene

• På årsmøtet i Aust-Agder søndagsskolekrets i juni 1960 ble det bestemt at et innrammet fotografi av søndagsskoleveteranen sekretær Krogevik, skulle henges opp i Fredheim bedehus.
• "Fikk noen fisk ja. Usikker på om de har gjort meg til en god kristen😊 Husker lukten da de fyrte som gale for å få det varmt. Isolering var nok ikke en stor greie på den tiden. Og H..... A...... da hun gjorde meg nok iallefall til ett bedre menneske." "Godt at tidene forandrer seg.... I min tid var det mere skremsel....."
• "Her har jeg også mange minner... søndagskole, ungdomsklubb og juletrefester... for ikke å snakke om når det kom en foreleser som hadde vært misjonær og viste oss alt om fremmede kulturer ved hjelp av flanelografen...."
• "...har mange gode minner derfra som Søndagsskole og juletrefester. Dagfinn Grandalen var Søndagsskolelærer på 60 tallet. .Fikk fisk for å klistre inn i garnet i boka hver gang vi møtte opp."

Jubileumsomtale 1913-1963

I 1963 har signaturen C. T. (Carl Torp) en omtale av et festlig arrangement i anledning Fredheims femtiårsjubileum:

"Fredheim bedehus og den årlige familiegudstjeneste

En kan vel si at av Fjære sogns 9 bedehus er Fredheim det minste og mest avsidesliggende. Som en gledelig overraskelse støter en på det nesten midtveis mellom Fevik og Fjære aldershjem, Søm. Huset er reist ved initiativ av Maren Ellingsen i 1913, og der kan altså iår feires 50 års-jubileum, hvilket også vil skje. Huset må sies å være enestående i sitt slag, bygget som det er av søndagsskolen og for søndagsskolen.

Fjæres store søndagsskolepioner kommer her inn i bildet, P. O. Krogvik, den 2. bestyrer av Fjære gamlehjem, fra ca. 1902. Foto av begge disse Guds mennesker henger i bedehussalen.

En forunderlig gammeldags god ånd rår i dette rom. Over talerstolen ser en skriftordet: Det er fullbragt. Og under verdens minste galleri: Gud er kjærlighet. Ja, på en av veggene finner en tilmed en innrammet traktat fra våre oldeforeldres tid. Litt av den bør her siteres: «Emigranter til det nye Jerusalem bør ikke forsømme å sikre seg Pladser. Kun et Fartøi er bestemt til å avgå. Frelserens Kongelige Linje. Passagerne får alt frit, hva de behøver under reisen. Dette Fartøi har endnu ikke lidt skibbrud. Kapteinen seiler både i Storm og Stille..».

I Fredheim bedehus holdes en familigudstj eneste hvert år, på fastelavnssøndag. Således også i år. Bedehuskretsens folk i alle aldre, fra småbarn til gamle, var møtt frem. Arthur Nilsen åpnet og ledet. Sognepresten prekte over dagens tekst, og flettet inn små skildringer fra Øst-Finnmark, hvor han er lokalkjent, og nylig har hatt vikarpresttjeneste. Inger Lise — 15 år — foresto barnas sang til stréngemusikk. I kollekt til søndagsskolearbeidet innkom kr. 139.

C. T.

Syttiårene

• I 1977 søker bedehuset om å få kjøpe en del av kommunens eiendom i krysset mellom Sømsveien, Haugenesveien og trolldalsveien. Tanken er å bygge nytt bedehus og barnehage. Bygningsrådet i kommunen innstiller på¨at man må vente til området blir regulert, men at tomten stilles til disposisjon.

Nittiårene

• 

  1991: Møte på Fredheim med Alf Aslaksen og musikklaget fra Nedenes.

Andre minner

Gjennom en kommentarrunde på Facebook i 2020 dukket flere minner opp:

• Samla litt gullfisk og spilt mange runder med kurong i det huset
• Har mange gode minner fra Fredheim. Der gikk vi på søndagsskole i mange år ❤️ juletrefester ❤️
• Der har vi samlet mange gullfisk ja 👍vunnet mange kaker og vært på bevertning, som det het 🥰
• Fredheim var Sømsveiens bedehus med søndagsskole lærerene Båtbygger Nils Jørgensens og Dagfinn Grandalen og Berg på mandelin 👍💞

Ledere

Jørgen Andersen omtales som formann i styret for Fredheim bedehus i 1945.

Søndagsskolelærere

• Nils Jørgensen
• Osulv Henningsen
• Arthur Nilsen
• Ågot Uldal

1983: Samarbeid mellom Fredheim og Fevik arbeidskirke

I 1983 ble det ført samtaler mellom Fevik arbeidskirke og Fredheim bedehus (Fjære) om tettere samarbeid, eventuelt sammenslåing.

Arne Austad noterer følgende milepæler i referat fra Arbeidskirkens ekstraordinære generalforsamling 15/12 1983:
- Fredheims årsmøte febr. 83 om henv. til Arb.krk.
- April 83 Etter anmodning fra Fredheim ble holdt et møte med Arb.krk. der tre alt. ble notert:
1) Som nå
2) Sammensl. prøveperiode
3) Full sammenslutning snarest
- Mai 83: Fredheim valgte alt 3 i et medlemsmøte og ba Arb.krk. om i fellesskap utarb. avtale.
- Nov 83: Avtale godkjent av styrene i Arb.krk. og i Fredheim.
- 6/12 83: Avtalen forkastet av Fredheim medl.møte."

Riving 2014

• "Bedehus rives: En av konsekvensene ved opprustningen av veien er at det gamle Fredheim bedehus må rives. - Det har kommet innspill om at grunnmuren bør bevares og at det bør settes opp en minneplate. Vegvesenet opplyser at dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Rådmannen håper dette vil være mulig å få til, står det i saksfremstillingen."

I et intervju med Grimstade adressetidende forteller siste formann, Hans Henningsen, om minner og vemodet ved at bedehuset skulle rives:

"- Vi har nå hatt oppløsning og fordelt midlene og inventaret på forskjellige formål, sier han, men legger ikke skjul på at han synes det hele er vemodig.

-Det er sørgelig at det skal rives. De andre i styret har også gått på søndagsskole der. Huset har vært en velsignelse for distriktet, og mange har hatt glede av det, sier Henningsen.

Bygget med penger fra USA
På grunn av plassbehov for søndagsskolen ble huset bygget i 1912, blant annet med pengestøtte fra utflyttere i USA. I de gamle protokollene kan Henningsen lese at selve byggingen bare tok tre måneder.

- Men det er ikke så godt bygget, i grunn. Vi har jobbet mye her på dugnad med for eksempel isolering, sier han med et smil.

Om åpningen i pinsen 1912 står det i protokollen at bedehuset ble åpnet av sogneprest Heidenstrøm, og det var avlesing av profeten Esaia (Jesaja i dagens bibelspråk) kapittel 40 og bønn om Guds velsignelse over møtet.

- Maren Ellingsen var initiativtager for byggingen av huset. Det er mange kvinner som har gjort grunnarbeidet for søndagsskolen oppigjennom, sier Henningsen.

Mye lokalhistorie
I protokollene kan det leses at søndagsskolen i 1914 hadde hele 85 barn. Protokollene er sirlig skrevet for hånd, og inneholder nesten hundre års historie fra Fevik, blant annet om da munn- og klovsyke herjet på gårdene i distriktet.

-Jeg håper Fjære historielag kan ta vare på dem. Det ligger ufattelig mye lokalhistorie der, og det eneste som mangler, er noen år under krigen, sier Henningsen.

- Det er to sett med bøker: ett for søndagsskolen og ett for selve huset, forklarer han, og legger til at Fredheim også har blitt brukt som ungdomsforening. Fra krigsårene kan det blant annet leses at konfirmantene i 1944 ikke fikk utdelt bibler, ettersom det ikke var råd å få trykket dem. Like etter frigjøringen er det stor optimisme å spore i protokollene, selv om det manglet både sement og maling til et påbygg.

En interessant opplysning som også dukker opp, er at tomten huset står på, ikke ble skylddelt før lenge etter byggingen. - Tomten ble gitt som gave da bedehuset skulle bygges, men ble altså ikke skylddelt før under krigen, sier Henningsen.

Nå er også bedehusets eierskap et avsluttet kapittel i Fredheims historie, og plassen der huset står i dag, skal i stedet komme fevikfolk til gode på en helt annen måte."