lokalhistoriewiki.no

Gåsvær (Troms)

Gåsvær er en øy og tidligere fiskevær i Tromsø kommune. På øya ligger det to hus, et naust, en fjøs og en kirke med kirkegård. Øya er i dag ubebodd.

Bilde av de to husene på øya i tillegg til naustet, fjøsen og noen uthus. I forgrunnen av bildet ser man inngangen til den eldste delen av kirkegården og kaia.

Øyas historie

 
Kopi av det originale skjøtet over salget av Gåsvær fra Moursund til Hans Andreas Olsen i 1875

Gåsvær har vært bebodd siden minst midten av 1600-tallet. Majoriteten av gården sitt landområde lå på delen av Kvaløya som grenset til øya. Områdene var Tverrlandet, Valen og Kifjord. I 1723 var Gåsvær øde men senere ble den leiet ut med flere oppsittere i korte perioder.[1] I 1875 solgte Moursund som da var eiere, gården Gåsvær til Hans Andreas Olsen (født 1837) Hans Olsen etablerte seg på Gåsvær med sin kone og barna deres. Hans Olsen livnærte seg som fiskerbonde.[2] Egil Hansen (personlig kommunikasjon 15. mai 2024) fortalte at hans oldefar Hans Olsen leide ut fiskegjellene på øya til fiskekjøpere, men at dette stoppet da Hans Olsens sønn Hans Martin Hansen (født 1862) tok over.

På grunn av øya sentrale beliggenhet rett ved kvalsundet, var det mye skipstrafikk noe som betydde at Hans Martin Hansen ofte måtte hjelpe båter som forliste i nærheten av øya. Én episode i 1901, kullseilet en båt med fire mennesker som var på vei til Tromsø, utenfor Gåsvær. Hans Martin Hansen oppdaget forliset og dro ut med båten sin for å redde dem. Med de fire som ble reddet den dagen så hadde Hans Martin Hansen på det tidspunktet reddet 10 personer som hadde forlist.[3] I følge sønnen hans Hilbert Hansen (født 1899) så skal forfatteren Jan boier ha kontaktet Hans Martin Hansen over en hendelse han hadde hørt hvor Hans Martin Hansen i en storm seilet med en åttring over kjølen på en kullseilet båt i fart og plukket opp de skipsbrudne.[4] I løpet av sitt liv reddet Hans Martin Hansen minst 11 menneskeliv og ble belønnet med en medaljen for edel dåd i sølv den 15. september 1903.[5] I sine siste år var han kirketjener for Gåsvær kapell og siden 1880-tallet hadde han tatt vare på kirkegården noe som inkluderte å grave graver.[6] Hans Martin Hansen hadde med sin kone tre døtre og fem sønner som overlevde barndommen.[7] I 1917 ble Kifjorden fradelt Gåsvær og Hans Martin Hansens nest eldste sønn Anders Heggelund Hansen (født 1892) bosatte seg der. I 1923 fikk eldstesønnen til Hans Martin Hansen, Nils Peder Hansen (født 1889) fradelt eiendommen Vestheim ved tverrlandet.[8] Til og fra Gåsvær gikk melkebåten "Alda" og på skift, lokalbåtene "Tussøya" og "Sessøya" (Egil Hansen, personlig kommunikasjon, 16. mai 2024).

Alle sønnene til Hans Martin Hansen livnærte seg som fiskerbønder. Hilbert Hansen mintes i 1977 at under storsildåret 1928 så stengte han og brødrene hele Kifjorden og tok 9000 mål med sild noe som ga de 127 000 kroner i datidens penger. Med den summen ble de noen av de største skatteyterne for det året i Tromsøysund kommune.[9] Med pengene som de tjente ble fiskebåten M/K "Bremmen" kjøpt. Båten var drevet av brødrene Hilbert, Anders, Daniel og Hagerup. Denne båten drev de i lag til de solgte den til Båtsfjord på 1960-tallet. Fiskerimerket på båten var T-192-TD.[10] Krigen gikk forholdsvis rolig på Gåsvær. Hilbert Hansens sønn Egil Hansen (født 1933) (personlig kommunikasjon 16. mai 2024) fortalte at Tirpitz ble slepet forbi Gåsvær på vei inn til Tromsø i 1944. Han fortalte også at hans far Hilbert Hansen fikk skrudd ned motoren på "Bremmen" i Botnhamn så tyskerne ikke kunne anvende den som transport. 11. mars 1945 døde Hans Martin Hansen i en alder av 83.[11] Hilbert Hansen overtok Gåsvær etter sin far og tok også på seg rollen som kirketjener etter sin far. Egil Hansen (Personlig kommunikasjon 16. mai) fortalte at hans far valgte å selge halve øya til sin Bror Daniel Hansen (født 1894) i 1946. Fjøsen man ser i dag ble bygd i 1946 og det nyeste av de to husene på øya ble bygd i 1947. Det var dette huset Hilbert Hansen og hans familie flyttet inn i. På grunn av øyas sentrale beliggenhet på yttersiden av Tromsø, var det i mange år skole i hovedhuset. Det var skole allerede på Gåsvær i 1896.[12] I følge Egil Hansen (personlig kommunikasjon 16. mai 2024) så var de som ble født i 1935 de siste som gikk hele sin skolegang på Gåsvær. Det vil si at skolen ble lagt ned kort tid etter 1949.

Gåsvær ble fraflyttet i 1969, og har etter det fungert som sommersted for gåsværingene.[13] Egil Hansen (personlig kommunikasjon) fortalte at det sto en fjøs bak åttringsnaustet som var bygget under Hans Martin Hansens levetid men at den ble påsatt med ild og nedbrent på slutten av 1960-tallet. I 1974 var det brann i Hilbert Hansens hus. Gåsvær hadde lenge hatt telefon men den befant seg i huset som det var brann i. Huset brant derfor ned men ble senere gjennoppbygget.[14][15] I tillegg til telefon var det lenge også et brevhus på øya men det sluttet når øya ble fraflyttet (Egil Hansen, personlig kommunikasjon, 16. mai 2024). På 1980-tallet ble det gamle åttringsnaustet restaurert. Det befant seg også en liten sommerfjøs bak Åttringsnaustet. Den var bygget av Hilbert og ble revet ned på 1980-tallet av Egil Hansens sønn Jan-Erik Hansen (født 1971) og tremenningen hans Frode Hansen (født 1971) (Jan-Erik Hansen, personlig kommunikasjon, 16. mai 2024).

Gåsvær kapell og kirkegård

Gravlunden på Gåsvær ble innviet i 1847.[16] Den skal dog ha vært tatt i bruk før 1847 og det sies at den første som ble begravet på Gåsvær var i 1814. Allerede i 1887 var det ønsket å bygge en til kirke i tromsøysund og at den burde ligge på Gåsvær. Dette ble begrunnet med Gåsværs sentrale posisjon og at det var kirkegård der fra før.[17] 30 år senere i 1917 startet innsamlingsarbeidet for å skaffe midler til å bygge kirke på Gåsvær. I 1928 ble det valgt en kirkekomité, i 1940 startet konstruksjonen og i 1941 sto kirken ferdig.[18] Kirken ble vigslet den 24. august 1941. Det ble holdt en gudstjeneste og 34 barn ble døpt.[19] Det ble holdt en illegal konfirmasjon på Gåsvær under andre verdenskrig. Egil Hansen (personlig kommunikasjon, 16. mai 2024) fortalte at Hans Martin Hansen som som var kirketjener låste opp kirkedøra og skal ha sagt at det var gjort på hans ansvar og hvis noen skulle arrestere han så var han gammel nok.

På grunn av Gåsværs posisjon på yttersiden av Tromsø, var det vanskelig å få prester ut til øya for begravelser. For å løse det problemet hadde man hvert år på sommeren en jordfestelsesdag hvor en prest kom ut og kastet jord på gravene som var kommet siden forrige jordfestelsesdag.[20] Tradisjonen har vedvart og hvert år holdes det kirkehelg på Gåsvær hvor folk kan komme å spise kaker, drikke kaffe, og delta i gudstjeneste.

 
Bilde av fronten av Gåsvær kapell tatt fra inngangen til kirkegården.

Referanser

  1. ↑ Bjørklund 2016: 148
  2. ↑ Bjørklund 2016: 155
  3. ↑ Tromsø Stiftstidende 1901: 2
  4. ↑ Hall-Hofsø 1974: 3
  5. ↑ Nordlys 1903: 2
  6. ↑ Tromsø 1942: 4
  7. ↑ Bjørklund 2016: 157-158
  8. ↑ Bjørklund 2016: 170-173
  9. ↑ Hall-Hofsø 1977: 3
  10. ↑ Smistad 2002: 32
  11. ↑ Tromsø 1945: 3
  12. ↑ Tromsøposten 1896: 2
  13. ↑ Nordlys 1969: 2
  14. ↑ Rian 1974: 1
  15. ↑ Hall-Hofsø 1977: 3
  16. ↑ Thjømøe 2017: 28
  17. ↑ Tromsø Stiftstidende 1887: 1
  18. ↑ Tromsø 1941: 4
  19. ↑ Tromsø 1941: 2-4
  20. ↑ Bjørklund 2016: 180

Litteraturliste

  • Bjørklund, N. E. (Red.). (2016). Kvalsund fra Myran til Gåsvær. Slekts- og lokalhistorisk forening i Tromsø.
  • Hall-Hofsø, B. (1977, 27. juli). Kirketjeneren av Gåsvær! Nordlys, s. 3.
  • Nordlys (1969, 4. desember) 70 år.
  • Nordlys (1903, 15. september) Redningsmedalje.
  • Rian, E. (1974, 27. mai). Øyas eneste telefon i brannherjet hus. Tromsø, s. 1.
  • Thjømøe, S. L. (2017, 16. september). Øya som døde. Itromsø, s. 24.
  • Tromsø. (1942, 13. juni). s. 4.
  • Tromsø. (1945, 16. mars). s. 3.
  • Tromsø. (1941, 26. august) Kirkevigsel ved havet.
  • Tromsø Stiftstidende. (1901, 7. november). Kuldseilet.
  • Tromsø Stiftstidende. (1887, 6. oktober). Ny kirke til Tromsøsundet.
  • Tromsøposten (1896, 27. juni). 3 Lærerposter.
  • Smistad, K. (2002, 22. august). "Bremmen" på jomfrutur. Nordlys, s. 32.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gåsvær_(Troms)&oldid=2395317»