Grønn busthirse i Østfold

Grønn busthirse er en delvis hjemlig art som kan ha kommet inn med tidlig jordbruk i Østfold. Den kommer fra Europa, N-Afrika og N- og M-Asia.

Grønn busthirse
Setaria viridis (L.) P.Beauv.
Grasfamilien
Kart og graf oppdatert: 12.2.2025
Setaria viridis.png
23 av 228 5x5 km-ruter
Setaria viridis 1.png
49 av 4682 km-ruter
44 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1827
Sist funnet: 2025

Hyppighet og utbredelse

Grønn bursthirse er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse[1][2].

Økologi

Grønn bursthirse vokser på sandjord. Arten er funnet som åkerugras og er tilfeldig på veikanter og skrotemark[3][4]. De fleste av lokalitetene den er funnet på i ny tid er på skrotemark.

Oppdagelseshistorikk

Grønn busthirse ble først samlet fra "Storrød paa Kirkøe (Hvaløer)" i 1827 av Mathias N. Blytt[5]. Arten omtales først i litteraturen med navnet Panicum viride fra "Vid gården Storröd (Kirkoe)" av Johan Emanuel Wikström i 1828 med M.N. Blytt som kilde[6].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Forvaltningsstatus

Grønn busthirse regnes nær truet (NT) i Norge[7].

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Grønn bursthirse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  2. Artsdatabanken. Grønn bursthirse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
  3. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
  4. Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
  5. Blytt, Mathias Numsen 1827. Herbarieark digitalt på GBIF.
  6. Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
  7. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av grønn busthirse Setaria viridis for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker