Gran i Østfold
Gran er karplantearten med størst biomasse, og økonomisk sett viktigste viltvoksende karplantearten da Østfold er et «skogfylke». 36 % av skogarealet er grandominert, og samtidig er skogforvaltning den største trusselen mot øvrig biomangfold i fylket.
| Gran | |
|---|---|
| Picea abies (L.) H.Karst. | |
| Furufamilien | |
| |
| 221 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 4001 av 4680 km-ruter | |
| 6628 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1779 |
| Sist funnet: | 2024 |
Hyppighet og utbredelse
Gran er en hjemlig svært vanlig art i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt[1]. Pr. 2024 er gran den karplantearten som er registrert i flest 1x1 km-ruter. Når gran er dominerende treslag kalles det granskog som har nest størst areal etter furuskog med 36 % av 2 642 km2 produktivt skogareal[2]. Gran finnes nesten overalt unntatt i ytre kyststrøk og på menneskeskapte arealer som åker og nedbygde areal[3]. Gran er den karplantearten (og arten i det hele) som har størst biomasse, beregnet til ca. 16,15 millioner m3 med bark i alle hogstklasser fra landsskogstakseringen 1995-1999[4].
Økologi
Grana vokser gjerne der det finnes nok jordmonn. Om jordmonnet blir for tynt og tørt i skog så overtar furu som dominerende treslag. Blir det for fuktig så overtar furu og løvtrearter som dominerende treslag. Blir det for rikt og varmt overtar gjerne edelløvtrærne.
Gran er vertskap og levested for en rekke andre arter gjennom sin livssyklus fra busk til en dødt liggende tre har råtnet helt ned og blitt en integrert del av jordsmonnet. De siste tiårs bestandsskogbruk med tette granplantinger etter flatehogst har endret skogen. Der oppnår de aller fleste trærne kun en brøkdel sin potensielle alder før de felles. Av Norges fylker har Østfold lavest andel død ved i skogen (trenger referanse). De tette og unge plantingene utarmer bunn- og feltsjikt.
Gran er blant de aller største treslagene. Høyeste målte gran på god bonitet er 41 meter, og 65 cm i brysthøydediameter i Sletner naturreservat, Eidsberg. Der blir de 27 meter i løpet av 40 år (bonitet G27) med en antatt potensiell levealder omkring 120 år[5]. I Gaupsteinmarka, Hobøl er det registrert en gran på 3,8 m i omkrets 1,3 m over bakken som den tykkeste[6]. En gran ble aldersmålt 1997 i Åsermarka naturreservat, Askim til ca. 350 år[7] er det eldste kjente grantre i Østfold pr. 2024.
I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021[8]. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring[9].
Ca. 30 lavarter er kjent fra gran i Østfold (iflg. Norsk LavDatabase 1.2.2019) hvor 3 er rødlistet (Henriksen & Hilmo 2015, må oppdateres). Skorpelav er ikke godt kartlagt. Den hyppigst registrerte rødlistede lavarten gubbeskjegg, nær truet (NT), er ofte funnet på gran i eldre naturbarskog. Den er ikke kjent fra granplantefelter i fylket.
Oppdagelseshistorikk
Pollenundersøkelser tyder på at gran er en de siste innvandrende treslag etter siste istid. Gran kom til Møllermosen, Halden som eldste målte for 1 570 +/- 120 år siden (midlere alder før nå) [10] [ca. år 450]. Til tross for den korte historien sammenlignet med mange andre treslag, har den blitt et av de dominerende treslagene i fylket.
Gran ble først samlet på Rauøkalven i Onsøy, Fredrikstad 18. mai 1889 av Anthon Landmark[11].
[Eldste kilde hvor gran er nevnt er vel krevende å finne].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Siden gran er økonomisk viktig er den blitt kraftig favorisert ved treslagsskifte, f.eks. blandingsskoger har blitt erstattet med gran. De siste knappe 100 årene blitt plantet i mer monokulturlignende ensaldrede bestander og dette har spesielt blitt vanlig fra 1970-årene? I tillegg har man gjennom ulike tiltak i skogbruket skapt ny skogsmark for gran gjennom f.eks. grøfting av fuktskoger og myr, da gjerne på bekostning av mark hvor andre treslag har bedre tilpasningsmuligheter. Mesteparten av de fysiske inngrepene i skogsmark gjøres pga. granskogbruk.
[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]
[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m3 [12] på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m3 og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km2 [13]. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m3 [14] og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km2 .
Forvaltningsstatus
Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene som riktignok ikke er urskog mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter.
Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.
Kulturhistorie
Helt siden gran har blitt vanlig så har den nok blitt utnyttet av mennesket både til materialer, redskap og brensel. Hele treet ble brukt, røtter til tågarbeid, greiner til surring av skigarder, bar til pynt m.m. ble brukt på 1800- og 1900-tallet, se Ove Arbo Høegs sin Planter og tradisjon[15]. Lenge har også skogene, inkludert grandominerte skoger vært utmarksbeite. Og den tidligere, nå opphørte beitebruken har formet skogen forskjellig fra det vi ser i dag hvor bestandsskogbruket nå har overtatt.
Den første vannsaga i Østfold var i drift fra 1503 i Moss ved Mossefossen som øvre og nedre Brevik sag og flere ble nok etablert utover på 1500-tallet[16]. Kanskje var furu viktigste treslag på sagbruket, men trolig ble også gran saget. På 1600-tallet blir trelast Østolds største eksportvare og de største sagbrukene kunne sage opp til 500 000 bord i året (utvid litt og samt referanse).
[Skriv litt mer om trelastproduksjonen, Halden-vassdraget]
Norske Skog Saugbrugs (Saugbruksforeningen) i Halden ble etablert i 1859, men har røtter i den Fredrikshaldske Saugbrugercorporation med flere hundre års historie med trelastproduksjon. Og ved Saugbruksforeningens dannelse i 1859 hadde de 11 største eierne 30 sagbruk i Haldenvassdraget. Fra 1915 ble det satset på papirproduksjon og ble etter hvert en ren papirprodusent man har nådd 360 000 tonn årlig i produsert vare i toppåret (20??)[17].
Borregaard ble stiftet i Sarpsborg 1889 og med den første cellulosefabrikken i 1891 som i 1960- og 1970-årene hadde en produksjon på nærmere 150 000 tonn cellulose og 35 000 tonn papir. Fra 1960-årene har bedriften utviklet en rekke biokjemikalier basert på ulike bestanddeler i tømmerstokken[18].
Peterson A/S (M. Peterson & Søn) i Moss/Sarpsborg har en historie tilbake til 1801. De begynte med celluloseproduksjon i 1883 og fra 1891 papirproduksjon. I 1961 overtok bedriften Sarpsborg Papp som ble grunnlagt 1914 og Greaker Industrier (Greaker Cellulosefabrikk) grunnlagt 1905. I 1969 var produksjonskapasiteten på 120 000 tonn cellulose. Produksjonen i Moss ble nedlagt i 2012[19].
Den store trelast-, cellulose og papirproduksjonen i Østfold har både skapt mange arbeidsplasser, økonomisk utvikling og utvilsomt satt sitt preg på skoglandskapet på Østlandet.
Kommentarer
Eldste litteraturkilder om gran er kanskje meget vanskelig å finne?
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. «Art» i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Fylkesmannen i Østfold, område landbruk 2007. Skogen i Østfold. - Skogselskapet i Østfold, Mysen. 21 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - NIJOS-Ressursoversikt 1/01, Ås. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bendiksen, Egil & Dag Svalastog 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - NINA Oppdragsmelding 619: 1-104. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hardeng, Geir & Jørn Bøhmer Olsen 2006. Østfolds naturarv. - Ask forlag, Halden. 327 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bendiksen, Egil & Dag Svalastog 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - NINA Oppdragsmelding 619: 1-104. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.
- ↑ Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - NINA Rapport 959. 69 s.
- ↑ Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - Blyttia 76 (3): 189-203. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Landmark, Anthon 1889. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Anonym 1920. Taksering av Norges skoger utført av Land7sskogstakseringen. I. Østfold. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norseng, Per G. & Sven G. Eliassen 2005. Østfolds historie bd. II, Borgersysle. - Østfold Fylkeskommune, Sarpsborg. 503 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Brekke, Stian, Knut Bech Fageraas & Rolf Bryhn 2024. Norsk Skogs Saugbruks. - Store norske leksikon nettutgave.
- ↑ Fageraas, Knut Bech 2024. Borregaard. - Store norske leksikon nettutgave.
- ↑ Fageraas, Knut Bech & Antonsen, Robin 2024. M. Peterson & Søn. - Store norske leksikon nettutgave.