Gunnar Ousland

Gunnar Ousland (født 8. september 1877 i Halse (nå Mandal kommune), død 29. januar 1967 i Oslo) var pressemann, forfatter og politiker. Han var formann i Kristiania Arbeiderparti 1912–1920, medlem av bystyre og formannskap 1911–1921 og sentral i utarbeidelsen av Fellesprogrammet av 1945. Han var også redaktør, blant annet for Bergens Arbeiderblad. Ousland var også en mye benyttet taler og historieskriver innen arbeiderbevegelsen, samt en markant avholdsmann.

Faksimile fra Nordlys 31. januar 1967: utsnitt av omtale av Gunnar Ousland i anledning hans bortgang.

Familie

Gunnar Ousland var sønn av lærer Henrik Tormundsen (1828–1898) og Gunhild Tomine Taraldsdatter (1835–1893), og forble ugift.

Liv og virke

Gunnar Ousland vokste opp på Sørlandet som yngst av flere søsken. Ved hjelp av en bror kom han i typograflære, og som ferdig svenn dro Ousland i 1897 til Kristiania. Blant dem han tidlig knyttet kontakt med var den senere LO-lederen Ole Olsen Lian, som han i 1898 stiftet Losje Gutenberg av IOGT sammen med. Ousland og Lian samarbeidet tett fram til Lians død i 1925.

I 1906 ble Ousland ble redaktør av fagbladet Typografiske Meddelelser. I 1907, da Ole Lian ble LO-formann, etterfulgte Ousland ham som forretningsfører i Norsk Centralforening for Boktrykkere. Fra 1911 var Ousland tilknyttet avisen Social-Demokraten. Mellom 1907 og 1912 var han også redaktør avholdsorganet Vort Arbeide.

Ousland var formann i Kristiania Arbeiderparti 1912–1920 og medlem av bystyre og formannskap 1911–1921. I. 1921 tilhørte han den sosialdemokratiske fløyen i partiet.

1921-1926 var Ousland redaktør av Vestfold Social-Demokrat og 1926–1927 av Bergens Social-Demokrat. Etter sammenslutningen med Arbeiderpartiet i 1927 ble han redaktør av Bergens Arbeiderblad, en stilling han hadde til 1940.

I 1945 var Ousland en drivende kraft i utarbeidelsen av Fellesprogrammet mellom partiene, etter å ha deltatt i illegalt arbeid under krigen. Han bidro også til å spre budskapet om Fellesprogrammet gjennom mange artikler, taler og foredrag.

Gunnar Ousland var ellers kjent som festtaler, forfatter av sanger og prologer, samt som forfatter. Han skrev jubileumsberetninger og portretter av arbeiderbevegelsens ledere, og et større verk om LOs historie.

Bosteder

I folketellingen for Kristiania for 1900 er Ousland oppført som typograf på adressen Steenstrups gate 4 på Grünerløkka. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som forretningsfører på adressen Seilduksgata 6, også på Grünerløkka.

I adresseboka for Oslo for 1950 er Ousland oppført som redaktør i LO på adressen Underhaugsveien 11a. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66.

Ettermæle

 
Gunnar Ousland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I en usignert nekrolog i Aftenposten 30. januar 1967 ble Gunnar Ousland beskrevet slik (utdrag):

Redaktør Gunnar Ousland, Oslo, er død, nesten 90 år gammel. Gunnar Ousland var en av de mest fargerike og særpregede personligheter i norsk arbeiderbevegelse. Han gjorde seg gjeldende som fagforeningsmann og politiker, som skribent og historiker og som taler og kulturpersonlighet. … Gunnar Ousland var en sprudlende personlighet, og han var glad i sine medmennesker. Ingen som lærte ham å kjenne, kunne unngå å gjengjelde denne følelse.

I sin artikkel om Ousland i Norsk biografisk leksikon beskrev Einar A. Terjesen ham slik som formidler (utdrag):

Allerede i avholdsbevegelsen var Ousland blitt kjent som en glimrende oppleser og var mye benyttet i losjer og foreninger. Gjennom disse opptredenene etablerte han en særegen foredrags- og talerstil med en karakteristisk fortellende form. Som taler trivdes han like godt i små forsamlinger som på store massemøter, og han var en mester i å skape kontakt med publikum.

Gunnar Ousland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet, som prydes av et portrettrelieff, er reist av LO. Det har også påskriften Menneskeverd. Solidaritet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker