Håkon Raud
Håkon Raud var en småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake vårbelgene i år 1239.
Denne historien er befestet i flere historiske skrifter. Norges land og folk, av Amund Helland er en av dem, men det er nok Håkon Håkonsons saga som er den opprinnelige kilden, også for Helland. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy.
Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons (1217-1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon.
For de som er kjent i Norges kongehistorie hendte dette høsten i 1239 da hertug Skule tok seg kongenavn og satte seg opp mot kong Håkon og hans menn. Et ledd i hertugens strategi var å få kontroll med utenrikshandelen (fiskeriene). For å få til dette måtte han kvitte seg med kong Håkons hirdmenn og sysselmenn. På toktet nordover sendte han høvding Pål Fot og Sigurd Parten. Nå fortellingen starter her hadde de allerede drept flere av kongens sysselmenn, og de fortsatte.
Siden fór de ut i Salten, og der drepte de sønnene til Pål Dålk, Olav Dålk og Jon Sølje, kongens hirdmenn, og tok alt med som de eide. Derfra drog de ut i Arnøy og drepte Asbjørn Nebbe i Melbu, kongens skutelsvein, og rante alt gods. Derfra fór de nordover i Salten. Der bodde det en mann som het Einar prest, han var hirdmann. Han var ikke hjemme, men de røvet mye gods der. [1]
Krigsfølget var nå kommet til Bodø området. Var det her Einar prest holdt til? I Bodin, eller nå Bodøhalvøya, var det gode jordbruksforhold og det er ikke usannsynlig at varbelgene dro innom her. De for så videre til Steigen der målet var å ta livet av maktmennene der.
Derfra fór de nord til Leines, der bodde Bolle-sønnene, de berget livet ved det at de hadde dratt ut til Skrova den dagen. Samme kveld kom mennene til Ivar Peterson, Eirik Kvite og Tord Tann dit, de ble drept begge to. Der var også en kjøpmann som het Jon Smedra, han ble såret. De tok seg tilrette på garden til Bolle-sønnene på den måten at de satte ut byrdingen [2] deres og lastet den med alt gods de eide, untatt buskapen. De tok både lerret og klede, brent sølv, smidd og usmidd og mye sølvpenger.
Vi ser altså at varbelgene for hardt frem på Leines. En stor del av deres suksess var nok at de kom uforberet på gardene de angrep. Hirdmenn og småkonger hadde ikke hatt tid til å samle seg for motstand, men det skulle snart snu seg.
Dagen etter fór de til Hamarøy og tenkte å drepe Håkon Raud. De møtte ei ferje, og der ble det sagt at Håkon hadde fått nyss om ufreden. Deretter drog de tilbake til Leines og var der om natta. Straks budet var kommet til Håkon, skar han opp hærpil og stevnet sammen folk, og de hadde sju skuter og var godt bemannet. Det ble fortalt at noen ransmenn hadde kommet til Leines, og de hadde plyndret hos brødrene. Da det lysnet om morgenen, kom de til Leines. Varbelgene hadde lastet ei skute med våpnene sine. Håkon bad mennene ro så djervt de kunne. Og da varbelgene hørte det, mælte Pål Fot: "La oss fly unna. Her kommer saltværingene og vil ta hevn for Guttorm.[3]
Når budet kom til Håkon Raud, kongens sysselmann på Hamarøy, får han vite at det er ransmenn som er og plyndrer hos Bolle-sønnene i Steigen. De visste nok ikke at dette var Hertug Skules krigere. Håkon Raud samler folk og reiste til Leines samme kveld med syv skuter. Når det sies sju skuter er det ikke snakk om en ensbetydende størrelse, men er en mellomstørrelses benevnelse på båtene på den tid. Kan være opp mot byrdings størrelse, 10 - 15 rom. Håkon Rauds styrke kunne da telle mellom 200 - 500 mann. De kom til Leines tidlig på morgenen, og de kom helt overraskende på Pål Fots langskip som lå rett utenfor Leines. De hadde pakket ned våpnene i en mindre båt og var helt uforberedt på kamp.
I dagbrekningen kom han temmelig uforvarende over varbelgene som havde pakket alle våben sammen i en skute og derfor ikke kunde sette seg til modverge. [4]
Pål Fot kom seg i land og sprang tvers over nesset til sjøen på sørsiden, der Sigurd Parten lå med sitt langskip og den beslaglagte byrdingen som var tatt i bytte fra Bollesønnene. Pål fortalte da Sigurd at alle hans folk var blitt drept i angrepet på morgenen. Videre fra Håkon Håkonsons saga:
Algaute[5] var også kommet dit da, og han lå på andre sida av neset med ei trettensesse, og der lå byrdingen til Bolle-sønnene. Pål løp over neset og bad dem hogge av fortøyningene, han sa at alle felagene hans var blitt drept. De tok Pål med seg på skipet og rodde til Leines, men da var Håkon og mennene hans borte. Så gikk det bud mellom varbelgene og Bolle-sønnene, og de tok seg grid.
Den ene av bollesønnene, Ivar Bolleson, ble med sørover til Nidaros etter at det kom til forlik. Dit kom de like før jul. Hertug Skule mislikte sterkt at de hadde drept Guttorm bonde og Jon Silke, da de kom ut av den hellige kirke på Helgeland. Pål Fot og Sigurd Parten ble senere straffet for drapene og ble satt i jern. Hertug Skule la beslag på det meste av godset de hadde med seg nordfra. Ivar Bolleson forlikte seg med hertugen på det vilkår at han skulle betale 12 merker gull utover det som var fratatt han tidligere. På den måten løste han livet for seg og broren, står det i sagaen.
Referanser
Litteratur
- Håkon Håkonsons saga