Høn (navnegård i Asker)
Høn er en navnegård i Asker kommune. Opprinnelig navn Håvin eller Hævin som kan bety gressgang. Det er registrert fem gravhauger på Høn. Det var to Høn-gårder også i middelalderen. Begge gårdene var kirkegods før reformasjonen. Gjennom gårdene førte oldtidsvei fra Syverstadstranda vestover til Asker og videre til Lier.
Vestre Høn
Gårdsnr. 23, tidligere jordbrukseiendom. I 1647 var eierskapet delt, 50 % var krongods som kanslerembetet i Norge disponerte, lagmannsembetet i Christiania hadde 25 % og Nesøygodset 25 %. Brukeren het Gulbrand. I 1730 hadde brødrene Jakob og Per Olsøn ervervet seg hver sin halvpart av gården, som dermed var på bondehender. Jacob solgte 24 tonn kalk han hadde brent på Hval for skiping til Bohuslän i 1733.
Sønnesønn til Per Olsøn, Ola Ellingsøn Høn, var bondelensmann fra 1745 til sin død i 1757. Eier fra 1776, Jørgen Hansøn, delte gården i to like store deler, kalt øvre og nedre, til sine sønner Jørgen og Erik. I 1865 ble Nedre Høn, bruksnr. 23/3, solgt og lagt inn under Østre Høn. Øvre Høn, bruksnr. 23/1, ble delt opp og solgt i perioden 1916–22, bl.a. til Haugbo. Vestre Høn opphørte dermed som gårdsbruk. Norges første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen (1872–1962) kjøpte og bosatte seg på bruksnr. 23/1 i 1925. Gårdstunet til Øvre Høn lå der Hønsveien 92 nå ligger.
I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe, 8 sauer. 1865: 1 hest, 4 storfe.
Husmannsplasser
Hønshagen, også kalt Annestua (første gang registrert 1771, Hønsvn. 57), Hønsløkka (1782, Hønsvn. 74) og Fitta, senere kalt Muserud (1825, Hofstadgt. 52).
Østre Høn
Gårdsnr. 24, Høn gårdsvei 40. I 1647 eide Nesøygodset gården og Kristoffer var bruker. I 1695 het leilendingen på gården Nils Høn. Han solgte salt i innlandet fordi gården var medeier i en av saltkjelene ved kysten. I 1720 kom gården på bondehender. Eier fra 1834, Jon Pedersen fra Bleiker, utvidet gården vesentlig ved å innlemme bruksnr. 23/3, Nedre Høn. Han skal ha bygd alle nåværende hus på gården, restaurert i 1965. Grosserer Johan Nicolay Bruland Garmann kjøpte gården i 1917 og deretter overtok hans datter Astrid og mannen Gustav Capjon Winsnes. Deres arvinger eier fortsatt gården. Nedre Høn er helt utparsellert til boliger, mens størsteparten av det opprinnelige Østre Høn fortsatt er i drift.
I 1826 hadde gården 125 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe, 8 sauer. 1939: 175 dekar dyrket jord jord, 4 hester, 17 storfe, 2 griser.
Gårdsbruket Vekta, bruksnr. 24/3, er regnet til Østre Høn i eiendomsregisteret til tross for at den ligger langt vest i bygda, opp mot Brattum (Padderud). En sak om verdsettingen av Høn i tingboka 1687 kan tyde på at Vektas tilknytning til Høn ligger langt tilbake i tid.
Husmannsplasser
Hønsbråten (første gang registrert 1825) og Hønsmyra.
|
Høn (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |