Halal

Halal (arabisk: 'tillatt') er en betegnelse på det som er tillatt etter islamsk lov, og brukes spesielt om matreglene som er beskrevet i Koranen. Motsetningen til halal er haram, 'forbudt'. Å ikke følge reglene betyr for en troende muslim at man fjerner seg fra Gud i denne verden, og at man må svare for dette i det neste liv.

Hovedreglene er:

• Pattedyr som er drøvtyggere og har klauver (kløvde hover) er halal. Dermed er f.eks. svin, hest, kanin, krypdyr og alle rovdyr haram. Kamelen, som har kløyvde hover men med sammenhengende hudmembran, regnes som halal i islam.
• Fugler, unntatt rovfulger, er halal.
• Fisk er halal. Om annen sjømat er det delte meninger, da noen mener at skalldyr er haram.
• Dyr må avlives ved at halspulsåra skjæres over med ett snitt slik at alt blod renner ut, og at bevisstløshet og død inntreffer raskt. Ved avlivinga skal det framsies en velsignelse, slik at dyret slakets i Guds (Allahs) navn. Sjøldøde dyr er haram.
• Alle spiselige grønnsaker og frukt er halal.
• Egg fra dyr som er halal, er tillatt; dermed er f.eks. egg fra rovfugler haram.
• Blod og blodmat er haram.
• Gelatin, stekefett og andre tilsetningsprodukter må være fra dyr som ellers er halal. Dermed er f.eks. gelatin fra svin haram, mens gelatin fra storfe er halal dersom dyret er slakta på foreskrevet måte.
• Melk og melkeprodukter er halal dersom dyret de kommer fra er det.
• Rusmidler er haram; her er det delte meninger om tobakk, som er et mildt rusmiddel som kom til Midt-Østen og Europa lenge etter at Koranen ble nedtegna, og som derfor ikke er nevnt.

I Norge er det forbudt å slakte dyr uten å bedøve dem først. Det betyr at man ikke kan utføre tradisjonell halalslakting. Det er allikevel mulig å utføre halalslakting i Norge, fordi de fleste muslimer aksepterer at dyret kan bedøves først; det finnes ikke noe tydelig krav om at dyret skal være ved bevissthet, bare at det skal være i live når halspulsåren kuttes slik at blodet pumpes ut. Flere norske slakterier har tilpassa seg til at muslimer er en betydelig kundegruppe, og man får derfor en rekke norskproduserte halalprodukter.

Reglene minner mye om de jødiske matreglene, se koscher, som også i perioder og i visse kirkesamfunn har vært praktisert av kristne. Et viktig skille mellom muslimske og jødiske regler er at halalreglene ikke krever noe skille mellom melk/melkeprodukter og kjøtt, mens det for jøder ikke er tillatt å blande kjøtt og melk. En praktisk forskjell mellom de to religionenes regler er at det er langt enklere å forsikre seg om at det man spiser er halal, fordi svært mange butikker fører mat som er tydelig merka, mens det selges minimalt med koschermerka mat i Norge. Spesielt tydelig blir dette med kjøtt, der det de fleste steder i landet er mulig å få tak i halalmerka kjøtt, mens koscherkjøtt er nær sagt ikke-eksisterende. Offentlige institusjoner som sjukehus og fengsler tilbyr normalt halalmat til de som trenger det.

Islamsk Råd Norge har en ordning med sertifisering av halalmat og spisesteder som serverer slik mat.

Kilder

• Halal på Islamsk Råd Norges hjemmesider.