lokalhistoriewiki.no

Haugen (Vestre Toten gnr. 63/9)

Haugen, adresse Gimlevegen 17, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Arealet er på nær 1,5 mål. Grunnen er fradelt fra garden Åsjordet.

Haugen
Haugen, gnr. 63-9 i Vestre Toten.jpg
Foto: Tor Olav Haugland 2021
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 63
Bnr: 9

Tidlige registreringer

Eiendommen ble skylddelt 9.mars 1904.[1] Det ble beskrevet at eiendommen grenset i sør til bygdevegen, i vest til Åsjordet nordre, i nord til Gjestrum og i øst til Åsjordet søndre.
Allerede ved skylddelingen ble Haugen omtalt som «solgt til Ole Johansen», og dette ble formalisert ved skjøte tinglyst 1.august 1904.[2] På skjøtet oppgis kjøperens fulle navn til Ole Johansen Holtestuen. Ved folketellingen i 1900 hadde nemlig Ole vært husmann med jord på under Holte på en plass kalt Holtestuen.[3] På denne tiden hadde han familie bestående av kone og 6 barn.

Ole Johannesen giftet seg første gang i november 1883[4] med Anne Margrethe Larsdatter. Etter at hun døde i 1907[5] giftet han seg i mars 1908[6] med Emma Larsdatter. Personopplysninger ved vielsene viser at de to brudene var søstre, som døtre av Lars Madsen. Denne familien hadde i perioder holdt til i nabolaget, etter som Lars Madsen fra 1903 til 1910 bodde på Rødnes, litt lenger opp i nåværende Gimlevegen. – Ole og Emma fikk to døtre og to sønner.

Ole Haugen, som ble hans vanlig brukte navn, var graver og kirketjener. Dessuten, ifølge distriktslegens sønn Arne Lund:

«Ole hadde også en jobb med å desinfisere hus og innbo etter smittsom sykdom som som regel var difteri og skarlagensfeber. Ole bar med sig på ryggen et slags apparat, en slags røkovn. Det ble bl.a. brukt formalin. ... Det var forferdelig arbeide med å få luftet ut etterpå, klær måtte henge ute i flere dage. Røkning ble forlangt av helsevesenet.»[7]

Folk og hus omkring 1920

Valgmanntallet i 1919 bekrefter at kirketjener Ole Johannessen og hans kone Emma Larsdatter var de stemmeberettigede som bodde på Haugen.[8]

Disponering etter 1920

I 1940 overdro Ole Haugen eiendommen til Leif Haugen, som var en sønn fra hans andre ekteskap.[9] Det ble ved denne anledning innhentet bevitnelse på at Ole J. Haugen og Ole Johansen Holtestuen var en og samme person.[10]

Ole Haugen var kirketjener fram til 1937.[11] Han døde i 1951.[12]

Haugen har fortsatt å være boligeiendom, først for en sønnesønn av Ole Haugen, deretter for nye eiere.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.19, 1903-1904, side 314
  2. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.19, 1903-1904, s.529
  3. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  4. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1878-1894
  5. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1907-1920 Begravde 1907
  6. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1907-1920 Viede 1908
  7. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
  8. ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1919
  9. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1224/1940 side 1
  10. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1224/1940 side 2
  11. ↑ Josef Amlie: Aas kirke Ås menighetsråd 1996 side 22
  12. ↑ Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»


Koordinater: 60.66679291° N 10.67870466° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haugen_(Vestre_Toten_gnr._63/9)&oldid=1667900»