Helset (Bærum gnr. 116)

Helset, gårdsnr. 116 i Bærum, var en gård fra vikingtiden nederst i Lommedalen mot Bærums Verk. Eiendommen ble i matrikkelen i 1665 ble betegnet som ny rydningsplass, noe som betyr at gården ble avfolket ved Svartedauden. Helset ble kjøpt av og lagt til Bærums Verk omkring 1700. Navnet kan muligens komme av mannsnavnet Helge eller av kvinnenavnet Helga. Lokal uttale er /hærsett/.

Helset
Sted:	Lommedalen
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	116
Type:	Matrikkelgård

Selv om det har vært flere forskjellige brukere, har gården vært drevet sammen med gårdsbruket ved Bærums Verk. I onnene ble gården drevet med innleid arbeidskraft. I 1828 hadde Helset 100 mål innmark hvor det ble sådd 4 tønner korn. Besetningen var da 3 hester, 7 kyr og 10 sauer. Det året ble det solgt 15 favner ved. Gården hadde senere ca. 130 dekar dyrket mark. Husene på Helset ble revet omkring 1900.

Furteløkka var et jorde med et lae under Helset sør for Grorudhaugen. Furteløkkbekken over Helsetjordene er nå lukket. Helsetbekken var grensebekk mellom Helset og «Bærums Verks grunde». Det store grisehuset ved Bærums Verk lå der Helsetbekken renner ut i Lomma. I dag ligger byggevarebutikken Maxbo på grisehustomta. Helsetåsen øst for Helsetjordene er bebygd med boliger. Ved Vigfoss i Lomma ved Helset lå den eldste saga og senere stangjernhammer ved Bærums Verk. Helsethavna var viktig beitemark for den stor kubesetningen ved Verket.

Slarkerud og Linderud var husmannsplasser under Helset. Husmennene jobbet på Bærums Verk.

Store deler av Helset ble på 1980-tallet utparsellert til boliger. I 1984 fikk de nye veiene Helsetdammen, Helsethagan, Helsethellinga, Helsetlia og Helsetveien navn etter gården.