Hengsengen

Hengsengen (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på Bygdøy i Oslo, skilt fra Bestumkilen ved Hengsåsen. Adressen er Hengsengveien 14.

Motiv fra Hengsengen på Bygdøy.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før.

Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong Oscar II i 1883, og innlemmet i Bygdøy kongsgård. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.

Hovedbygningen er et halvannet etasjes hus i tidlig sveitserstil oppført 1848-49 for daværende eier, fagbokhandler C. A. Dybwad 1848-49 (arkitekt kanskje Hans Ditlev Franciscus von Linstow eller Johan Henrik Nebelong). Tømmerstua er flyttet hit som et tidligere stabbur og innredet som bolig på begynnelsen av 1900-tallet.

Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):

Søndagens flyveoppvisninger, som af publikum var imøteset med saa store forventninger, skulde desverre ende med en rædselsfuld ulykke. Løitnant von Segebaden styrtede fra ca. 300 meters høide ned på flyvepladsen og dræptes på stedet. Den rædsel, som greb publikum, var ubeskrivelig. Fem og tyve tusen mennesker ser den dristige flyver med knækkede vinger falde mod jorden, men ingen af alle de tusener kan saa meget som røre en finger for at hjælpe ham og rive ham ud af dødens gab. Det er denne følelse af afmætighed, som virker saa uhyggelig, samtidig som man ved, at manden der opp er sig sin skjæbne bevist. Kanske var hans siste gjerning et forsøg paa at begrænse ulykken ved at stanse motoren og saaledes forhindre ildebrand, hvorved mange mennesker kunde blevet skadet. ... Den første, som løb frem mod ulykkesstedet, var statsråd, dr. Wefring, fulgt af oberst Grüner. Læger, sygesoldater og ambulansebilen var nogen faa minutter efter paa stedet, men man var straks paa det rene med, at intet kunde udrettes.

Kilder og referanser

• Aftenposten 7. mars 1921, morgennummeret.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.