Henrik Carstensen
Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14.
Liv og virke
Barndom
Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge.[1]
Ungdom og etablering
Henrik Carstensen dro tidlig til sjøs, som jungmann på ei Lyngørskute. Han ble koffardikaptein som 22 åring i 1775, og fra 1780 førte han sitt eget skip, Ingeborg Carolina, en brigantin på 76 kommerselester.[2] I 1788 slo han seg ned i Risør, og etablerte seg raskt som en betydningsfull kjøpmann. I 1794 anla han i tillegg skipsverft på Badskjærholmen, og skipene han lot bygge i denne perioden bidro til at han også fikk en sterk posisjon i trelastutskiping og kornhandel på Danmark og Østersjøen. Han deltok også i Ostindiafarten med stor profitt.[3]
Krig og profitt
I 1799 kjøpte Carstensen Egelands jernverk i Gjerstad for 101500 riksdaler. Verket var da forfallent og ulønnsomt. Verkets gruver lå på Øyestad, og omkostningene ved driften var store, men med Henrik Carstensen som eier begynte verket snart å gi profitt. Med verket fulgte også store skogarealer.
Ved folketellinga 1801 er Henrik Carstensen ført på adressa Uhrene, hus nr. 261 i Risør prestegjeld. Hans søster Karen Carstensdatter, farbroren Petter Henriksen og tre barn av søsteren bodde sammen med ham.
For å sikre forholdene for kaperskipene sine, utstyrte Henrik Carstensen i 1807 flere kaperskip. Dette ble svært lønnsomt. I denne perioden drev Carstensen også flere sagbruk, møller, brennevinsbrenneri og tobakksspinneri. Han markerte seg også i 1811 ved å donere 6000 rdl. til opprettelse av universitetet.
I nødsårene under napoleonskrigene stiftet lokale bønder gjeld hos Henrik Carstensen for å skaffe seg matvarer. Disse hadde brukt gårdene sine som sikring, noe som medførte at Carstensen både under krigen og etter statsbankerotten i 1813 skaffet seg en rekke jordeiendommer.[4]
1814 og Eidsvoll
I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.[5]
Eiendommer
Henrik Carstensen eide stort treetsjes hus på Solsiden i Risør, men bodde selv utenfor byen.
I 1809 begynte han å kjøpe opp eiendommer under gården sønderled. Opprinnelig planla han å gjøre sønderled til et baroni, men grunnloven forhindret det. Omkring 1830 var eiendommene ferdig samlet, og ble drevet som én gård. Henrik Carstensen selv bodde aldri på sønderled, men lot adoptivsønnen Carsten Henrik Carstensen arve eiendommen i 1835.[6]
I 1818 kjøpte han strandeiendommen Buvika av Niels Henrik Saxild Simonsen.
Referanser
- ↑ Norsk biografisk leksikon bd 2. Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.
- ↑ Svendsen, Christian: «Henrich Carstensen» i Aust-Agder-Arv 1963-64. Opptrykk Arendal 1972. s 66.
- ↑ Norsk biografisk leksikon bd 2. Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.
- ↑ Norsk biografisk leksikon bd 2. Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.
- ↑ Norsk biografisk leksikon bd 2. Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.
- ↑ Callin, Christian Peter jr. "Litt historikk omkring Sønderled gård" i Årbok 2004, Sønderled og Risør Historielag, Tvedestrand 2004.
Kilder
- Henrich Carstensen i folketelling 1801 for Risør prestegjeld fra Digitalarkivet