Holtet (Bøler)

Holtet var en husmannsplass i Oslo (tidligere Østre Aker). Den hørte under Østensjø gård, og lå rett ved det som i dag er Haraløkka idrettsanlegg, på Bøler like i skogkanten ved Østmarka.

Plassen Holtet ved Haraløkka på Bøler. Foto fra 1950.

Foto: Jarle Birketvedt / Oslo byarkiv

I 1860-årene bodde to husmenn på Holtet: svensken Hans Kristoffersen med familie, og enebakkingen Hans Petersen med familie. De hadde hver sin ku, og drev dyrking av potet og korn. I 1895 giftet en Martin Hansen seg med Holtet-jenta Pauline Pedersen, og i 1927 klarte de å kjøpe plassen. Bruket var på denne tiden på omtrent 40 mål, og de forpaktet litt jord i tillegg. Martin og Pauline hadde fire kuer, og produserte mye melk. Martin og Pauline fikk 13 barn i årene fra 1896 til 1920, og de ble boende på Holtet helt til de døde, i henholdsvis 1952 og 1954.

Holtet gav navn til Holteputten (også kalt Bølerkulpen), som lå like nedenfor plassen. Denne sa man var bunnløs, og Holtet-barna fikk ikke lov til å bade der. Holteputten ble fylt igjen i forbindelse med utbyggingen av Haraløkka idrettsanlegg på 1970-tallet.

Holtet med omgivelser i 1938. Det var kommet noe småhus på Ulsrud på denne tiden, men mesteparten av Bølerområdet var fortsatt jordbruksland.

Utbyggingen av Østensjøbyen etter andre verdenskrig gjorde slutt på Holtet. Det skjøt opp blokker på Bøler, og nord for Holtet kom boligfeltet Tveteråsen. Oslo kommune hadde behov for å bygge en ny skole i området, og jorda på Holtet ble ekspropriert for å gi plass til en ny Tveteråsen skole. Kommunen forlangte også at bygningsmassen måtte rives, til Holtet-familiens store protester. I 1972 ble stabburet, låven og hovedbølet jevnet med jorda.

Det ble aldri noe av Tveteråsen skole, men Holtet-navnet lever videre i Holtet bosenter og verksted, et bo- og arbeidstilbud til personer med autisme og psykisk utviklingshemming. Dette stod ferdig i 1986, bygget på plassen Holtets grunn. Senere åpnet også Holtet barnehage, som overtok deler av lokalene til Holtet bosenter og verksted.