Hvaler-skøyte

Hvaler-skøyta er en østnorsk båttype, i motsetning til for eksempel hardangerbåten, som er vestnorsk. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som østlandsbåter flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere.

HvaløerBaad tegna av C.F. Diriks (1863).

Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden Holland var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med England og Spania. Utover 1800-tallet endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.

Kilder

  • Christensen jr., Arne Emil: Norske båter, et oversyn over de førindustrielle båttyper. Oslo, 1963. Kompendium til grunnfag etnologi.