Ingedal kirke
Ingedal kirke er sognekirke for Ingedal sogn i Sarpsborg kommune. Den er datert til 1250, og var annekskirke til Skjeberg kirke. Dens eldste navn er Ingadalr Kirkia, og den ble oppført på gården Bø. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en gavekirke for «søfarende Folk». Under den store nordiske krig ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest Peder Claussen Rumohr og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.
| Ingedal kirke | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Ingedal kirke fra sydvest. Foto: Siri Johannessen (2009).
| |
| Sted: | Ingedal i Skjeberg |
| Byggeår: | 1250 |
| Endringer: | Utvidet, trolig rundt 1730. |
| Kirkegård: | Ingedal kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Til 1969: Oslo Fra 1969: Borg |
| Prosti: | Sarpsborg prosti |
| Fellesråd: | Sarpsborg |
| Sokn: | Ingedal |
| Periode: | Romansk |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Takrytter: | 8-kantet med høy, spiss hjelm. |
| Prekestol: | Etter 1741, tilskrevet Torsten Ottersen Hoff. |
| Døpefont: | 1652 |
| Annen informasjon: | Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne. |
Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken i 1723 solgt til sogneprest Andreas Weidemann, som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil Skjeberg kommune overtok den og Skjeberg kirke i 1853.
Bygningen
Kirkens kor og skip har nå samme bredde, taket er et saltak kront med en åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm. Koret ble trolig utvidet fra å være smalere og lavere enn skipet til å ha full bredde i 1730, da takrytteren ble tilføyd. Vestfasaden er i utmurt bindingsverk mens østgavlen er teglmurt. Våpenhuset i vest ble sannsynligvis oppført på slutten av 1800-tallet, og i øst er et sakristi tilføyd. Over korets sydportal er det på utsiden murt inn et stenhode som minner om de romanske hodene i kirken i Skjeberg. Mot nord og syd har kirken to store vinduer.
Sigrid og Håkon Christie skriver om kirken at skipet opprinnelig antagelig var rundt 12 m langt og 9 m med ca. 1,5 m tykke murer, mens korets dimensjoner er ukjente. Den spissbuede portalen i vest sammen med murkarakteren og sekundært brukt sten i den vestre delen av kirken gjør det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig som Skjeberg kirke ble utvidet i middelalderen, og at verkstykkene kom fra den.
Innvendig har kirken blitt satt i stand og endret flere ganger på 1700- og 1800-tallet, og av inventaret fra middelalderen er bare en kirkeklokke igjen. På østveggen i koret er et galleri båret av søyler som antagelig ble satt inn på 1700-tallet, men det har senere blitt endret. Midtsøylene rammer inn altertavlen, som også har vært endret flere ganger.
Inventar
.JPG)
Altertavlene
Den første altertavlen ble utført av Niels Snekker 1620 og kostet 16 rd, i regnskapet kan vi lese at: «Dertil brukes fernis og safran». Rundt 100 år senere, i 1709 fikk kirken en ny altertavle fra sjøfolk. De ga den «for sin redning» og den erstattet den gamle. Den beskrives i 1732 som «en smuk Altertavle hvorpaa Kristus med sine 12 Apostle at sidde tilbords ere afskildrede». Werenskiold til Hafslund som eide kirken i 1749 skjenket kirken en ny altertavle til erstatning for den gamle i det året. Det eneste som ble igjen var de utskårne vingene med de runde medaljongene, og de er i 2016 en del av alterveggen. Det var antagelig Nils Skjælin som skar ut den primitive akantusdekorasjonen. Han er blant annet mannen bak prekestolen i Borge kirke.
Altertavlens felt har i 2016 en stor, sentral medaljong med motivet «Jesus stiller stormen», og to mindre flankerende med maleri av et skip i storm og i stille. Rundt 1800 ble altertavlen forandret i forbindelse med at prekestolen ble flyttet til østgalleriet og flankert av de utskårne vingene fra altertavlen. I nedre felt ble et maleri av korsfestelsen montert, og dette ble i sin tur dekket av et maleri av de hellige tre konger i 1835. I 1858 ble så prekestolen flyttet til sydveggen og samtidig ble dette maleriet flyttet til det øvre feltet, mens et kors, flankert av akantusdekorasjonene, ble satt inn nederst. I 1951 ble bildet av de hellige tre konger fjernet, og maleriet av korsfestelsen fikk dets plass. Øverst på maleriet av korsfestelsen er et bånd med teksten «Dette giører til Min Ihukommelse» malt, og det er mulig at nadverdbildet fra 1709 hadde den samme innskriften.
Døpefonten
Døpefonten i tre med sekskantet kum var en gave fra kaptein Franz Jonsen på Hornnes i 1652. I 1709 betalte fru Maria Elisabeth Rumohr for at den skulle omarbeides, og på slutten av 1800-årene ble den igjen pusset opp. Den fikk en ny, sekskantet dekkplate, og en eldre dekkplate som var beregnet på større dåpsfat er synlig under den nye. Døpefonten kan ha sett ut som den gamle fra Onsøy kirke som nå er på Norsk Folkemuseum. De seks fyllingene under dekkplaten er bevart, og i to og en halv av dem er den gamle innskriften, skåret med versaler, fremdeles synlig: «1652 / FRANTZ I O» (resten mangler). Skålen har fått utskårne hjørneknekter under fyllingene fra 1709. Døpefonten har en grønn skål (med et rødt og et grønt farvelag under dette laget) med naturalistiske roser malt på flere av sidene. Antagelig var hjørneknektene malt i grønt og gull, men de er overmalt med en kraftig kobberrød farge. I tre av fyllingene er malt i skriveskrift: «Maria/Elisabeth/Rimohrs 1709». Den eldste av dekkplatene er lyseblå og hvit med lerretsbånd langs åpningen.
Prekestolen
.JPG)
.JPG)
Den første prekestolen ble reparert og fikk en ny trapp i 1702, og rundt samme tid fikk den et rødt plysjtrekk i gave fra sogneprest Rumohr. Kallsboken forteller at trekket i 1732 fikk hvite silkefrynser, disse ble gitt av sogneprest Weidemann. Kirkens nåværende prekestol er antagelig skåret av Torsten Hoff omkring 1741,[1] og skjenket kirken av Hartvig Huitfeldt og hustru Karen Werenskiold etter 1741. Som fortalt i avsnittet om altertavlene var den plassert på østgalleriet, over alteret i årene 1800–1858, og så flyttet til sydveggen.
Prekestolen er halvrund, dekorert med regenceakantus. På forsiden er Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen plassert, og kronlist og fotlist med akantusranke som på østgalleriets kronlist. Prekestolens kronlist er skjult under et fløyelstrekk. Under fotlisten er en nyere guirlande med fesconger plassert, den har grovere skjæring, og på baksiden er skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835». Prekestolen har blitt malt flere ganger og har en himling.
Klokkene
I 1698 hang det to klokker i tårnet, av disse er kun en som antagelig er fra 1200-årene bevart. Den har middelaldersk form, er langstrakt og har tre smale ribber øverst, to ved overgangen og en ved munningen. Den er 68 cm høy med kronen og har en diameter på 59 cm. Den andre er fra 1804, og har en klassisistisk bord øverst, og under den innskriften: «Støbt af Erich Schmidt Christiania 1804. Marcus Giøe Rosencranz og Maren Juel til Hafslund gaard 1804». Klokken er 45,5 cm høy med kronen og diameteren er på 52 cm.
Votivskipene
Dagens skip er det andre i rekken. Det første ble gitt av Olle Brarøe på Fredrikshald i 1673 og ble skadet mens svenske soldater var innkvartert i kirken under den store nordiske krig. Sogneprest Weidemann betalte for istandsettingen.
Det nåværende er en seilløs tremaster som henger under taket ved prekestolen. I akterstavnen er årstallet 1807 malt, og skroget er grått og sort.
Se også
- Skjeberg prestegjeld (oversikt over prester).
Galleri
Kirken sett fra syd.Foto: Siri Johannessen (2009).
Kirkens værhane med inskripsjonen JHS 1729.Foto: Siri Johannessen (2009).
Tjoringspost ved kirkegårdsmuren.Foto: Siri Johannessen (2009).
.JPG)
.jpg)
Noter
- ↑ Hauglid: Akantus II, s. 110
Litteratur og kilder
- Christie, Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker: Ingedal kirke.
- Hauglid, Roar (1950): Akantus. I og II. Oslo.
- Ingedal kirke Kirkesøk.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: «113. 114. Bø vestre og østre.»
- Skjeberg 1716
Eksterne lenker
- Ingedal kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.