lokalhistoriewiki.no

Isrenna (Tromsø)

Isrenna er et sted i Tromsø kommune. Det ligger nord på Tromsøya, og har navn av at det tidligere var isrenne her til eksport av naturis. Denne isrenna gikk fra Lillevannet (også kalt Botnlausvatnet) og ned til sjøen ved Stakkevollan. På stedet var det også en stor isbinge til oppbevaring av is.

Isbingen som tilhørte isanlegget ved Isrenna vises i bildet.
Foto: Perspektivet museum.

Bakgrunn

Ved utgangen av 1920 tallet økte trålefisket øst i Barentshavet og på feltene ved Bjørnøya. Det var engelskmenn og tyskerne som dominerte dette trålefisket, men andre nasjoner var også representert. Den utenlandske tråletrafikken skapte stor aktivitet i havner langs kysten også i Tromsø, og mange fartøy stoppet for å få forsyninger. Til å begynne med ble det tatt ut is i Jøkelsfjord i Kvænangen fra en isbre. I følge boka Tromsø bys historie var det høsten 1928 om lag 10 ferskfiskeksportører som hver hadde et forbruk på om lag 1000 tonn is i året.

Det første isdamanlegget i Tromsø ble etablert ved Evjendammen ved Teglverket i Tromsdalen, og det ble etablert et isanlegg ved Holmbovannene (Lomvatnan), etter W. Holmboes virksomhet nord på Tromsøya. W. Holmboe startet isproduksjon for den engelske tråleflåten, og skaffet is fra sitt anlegg nord på øya med en isrenne fra Lillevannet og ned til sjøen ved Stakkevollan. Dagens stedsnavn Isrenna har sin bakgrunn fra denne virksomheten.

W. Holmboes kulhandel kjøpte eiendom og tjern av daværende grunneier Elise Bakkehaug for 500 kroner. I kjøpskontrakten ble det vist til at skogen på grunnen tilhørte selgeren, men at kjøperen hadde rett til å hogge den om det var hensiktsmessig i forhold til utnyttelse av tjernene. Det ble videre vist til at kjøperen hadde rett til oppdemning av tjernene. Kontrakten ble underskrevet i februar 1930.

Det fortelles at mange arbeidere rodde fra Kvaløya, og tok seg opp til vannene på ski for å jobbe, og at dette arbeidet ga en årsinntekt på om lag 1000 kroner.

Isdrift i 1930-åra

Isrenna som gikk fra Lillevannet (også kalt Botnlausvatnet) , målte mellom 70 – 80 centimeter i bredden, den var cirka en kilometer lang og gikk helt ned mot sjøen. Det fortelles at isrenna var dårlig konstruert til å begynne med, og at den var sterkt underdimensjonert, blant annet av økonomiske årsaker. Etter hvert ble renna forsterket og tålte røffere transport. Vannene ble demmet opp for å kunne gi bedre isproduksjon, og da isen ble skåret på Rundvannet ble det fraktet i ei renne til Langvannet. Deretter ble isen fløtet i en åpen råk til motsatt ende. Der trakk hesten isen opp til høyeste punkt, og blokka ble kjørt utfor i renna.

Hesten sin oppgave var å trekke isblokker fra Rundvannet til Langvannet, og ploge bort snø fra isflaten. En gang gikk det galt, hesten skulle gå bakover for å tømme skufla som var full av snø, i en råk. Den gikk litt for langt, og ble trukket ned i vannet. Det sies at hesten ikke klarte å komme seg opp for egen hjelp, og heller ikke ved hjelp fra arbeiderne. Men en av isarbeiderne valgte en siste utveg, og dukket ned under isen og fikk lagt et tau under magen på hesten. Dermed klarte de å berge hesten opp på isen.

Lagring av isblokkene på Isrenna skjedde i en stor binge. Det sies at isblokkene kunne være fra 100 – 300 kilo. Ulike kilder opplyser at det kan ha vært plass til om lag 6000 – 10 000 tonn is i denne bingen. Disse Isblokkene ble lagret gjennom hele sommeren med mellom 40 – 50 centimeter lag med sagflis over.

I en dagbok for isanlegget fra 1942 ble det fortalt at det ikke hadde vært noe arbeid på isanlegget siden vinteren 1939, og anlegget vinteren 1941 ble bortleid til et tysk firma.

Drift etter andre verdenskrig

i avisa Tromsø ble det den 26. august 1946, annonsert at W. Holmboes isanlegg på det som omtales som Stakkevoldene på Tromsøya var til salgs. I denne annonsen ble det vist til at til anlegget hører isvann, m.v, også kaianlegg for dyptgående fartøyer til hvilket er lagt ferskvannsledning. Videre vises det til at med i salget følger motorsag for isskjæring og iskvern. Det fortelles at anlegget har en årlig skjæringskapasitet på ca. 12 000 tonn. I annonsen vises det til at isbingen og en del av isrenna var nedrevet av tyskerne, og at anlegget skulle selges inklusiv krav om krigsskadeerstatning.

Den 21. desember 1946 står det i avisa Nordlys at Tromsøya isanlegg snart er i drift igjen. Her fortelles det at en ny linebane skal føre isen ned fra vannene til lasteblassen. Det fortelles at det har vært vanskeligheter med å skaffe is til fiskeflåten. I saken refereres det til at isanlegget i Røsneshamn ikke er igang. Videre fortelles det at Tromsøya isanlegg AS som kjøpte Holmboes anlegg på Tromsøya hadde igangsatt en oppbygging og en modernisering av anlegget. I dette arbeidet deltok mellom 20 og 25 mann for å sette isbingen istand, og forbedring av linebanen som skal føre isen fra Stakkevoldvannene og ned til bingen og lasteplassen. Isbingen målte 50 ganger 30 meter, den var ni meter høy, og skulle romme 9000 tonn is.

Etter at isskjæringa ble startet opp igjen etter andre verdenskrig ble det i avisa Nordlys den 22. november 1947 meldt om at isskjæringa på anlegget nord på Tromsøya var igangsatt, og at saginga ble gjort for hånd, men at det var et mål å bruke motorsag, det ble videre vist til at det var vanskelig å skaffe husly til arbeiderne som ikke hørte til i området. En årsak til dette var blant annet mangel på arbeidsbrakker.

Utover mot 1950 tallet var det fortsatt isproduksjon ved Tromsøya isanlegg, men i en avisartikkel i avisa Nordlys den 16. januar 1951, blir det påpekt at det ikke er så stor is-etterspørsel. Her vises det til at Tromsøya isanlegg på denne tida drev med et arbeidslag, på Holmboevannene, og at isen er fin - fin, halvmeter tykk, og i utmerket kvalitet. Det fortelles videre at avsetningen er dårlig, og at en årsak til dette, er at det er etablert flere isanlegg i Finnmark. Det fortelles at man tidligere hadde hatt sitt beste marked nordpå, men at man i 1950 ikke har hatt store leveranser av betydning. De som fikk leveranse av is fra dette anlegget på denne tida var stort sett det som omtales som bankflåten som var driftet fra Tromsø og fiskekjøperne i Tromsø by. Det vises videre til at årsproduksjonen ved isanlegget i 1950 var ca. 9000 tonn. Videre fortelles det i bestyrer Nymo var godt fornøyd med taubaneanlegget, og at det fungerte tilfredsstillende.

Videre ble det i avisa Nordlys den 3. november 1953 vist til at på grunn av mildvær var det tomme islagre, dette fikk konsekvenser for bank - fisket blant annet i Finnmark. Denne mangelen på is skapte det som omtales som en fortvilt situasjon for høstfisket. Her fortelles det at Tromsøya Isanlegg dette året bare hadde 3000 tonn is på grunn av kapitalmangel. Det ble videre fortalt at på grunn av ismangel var det mange båter som ikke kunne levere fisk. Det ser ut til at videre ut over på 1950 tallet var mindre levering av is. I en avisartikkel i avisa Nordlys den 10 april 1954, fortelles det at sesongen kom sent i gang, men at det hadde gått bedre enn året før. Isen var av god kvalitet, og hadde en tykkelse på 80 - 85 centimeter. Til å begynne med var det bare 5 mann på anlegget, men at dette etter hvert ble økt til et mannskap på 16 mann. Det fortelles videre at at avsetningen fortsatt er dårlig, og en årsak til dette var at trålerne ikke hadde vært det som omtales som hyppige kunder. Disponent Nymo fortalte til avisa den gang, at han trodde at det man hadde på lager ville gå ut i løpet av sesongen. Han ønsket seg ytterligere 1000 tonn til disposisjon, og mente at partiet de hadde tilgjengelig var i knappeste laget.

I Nordisk Tidende den 26. september 1963 fortelles det at det nedlagte isanlegget på Tromsøya ble totalskadd ved at det hadde brutt ut brann i bygningene ytterst på isrennekaia, men at brannmennene kom for sent, slik at bygningene med de gamle maskinene fra den tida isanlegget var i drift, var totalskadd.

I dag

I området ved vannene der det ble tatt ut is, finnes det i dag (2025) fortsatt spor etter isanlegget, og det ligger fortsatt materiale og rester etter denne isproduksjonen.

Litteraturliste

  • Gro Agnethe Stokke: Isrenna, Digitalt Museum.
  • Gro Agnethe Stokke: Isrenna, kulturminnesøk.
  • Kjøpskontrakt mellom W. Holmboe og Elise Katrine Bakkhaug, 17. februar 1930.
  • Dagbok fra Isanlegget 1942.
  • N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 3. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Pål Christensen og Gunnar Pedersen: Tromsø gjennom 10 000 år: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk 1900 – 1945. Utg. Tromsø kommune. Tromsø. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2033, Tromsø kommune.

Avisartikler

Koordinater: 69.6851338° N 19.0026531° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Isrenna_(Tromsø)&oldid=2716270»