lokalhistoriewiki.no

Johanna Albrechtsdatter Machum

Johanna Albrechtsdatter Machum (født 1678 i Sverige, død 1749 i Kråkstad) var rådmannsdatter, amme og korporalhustru. Hun «var nok ingen vanlig bondejente», som Trygve Vik skriver.[1]

Familie

Johanna vokste opp i en familie med god økonomi og framtredende stillinger i Halmstadområdet i Sverige. Hun hadde aner i Skottland med slektsnavn som Lichtenberg, Guntzov, Grim og Malcom. Foreldrene var Elisabeth Catharine Henningsdatter Lichtenberg og Albrecht Fredrikson Machum. Johanna hadde en eldre og fire yngre søstre.

Da Henrik Barfoth, sønn av den svenske sognepresten Joachim Fredrik Barfoth, fridde til Johanna, hadde hennes far, rådmann Albrecht Fredrikson Machum, sannsynligvis ingen motforestillinger. Henrik hadde tatt sin teologiske eksamen i Lund i 1691, og skulle bli prest som faren. Johannas søster Agneta var også gift med en prest, Jonas Westerstrand, og en annen søster, Anna Margaretha, var gift med landsfiskalen Hugo Weilmann, som senere ble adlet i Sverige. At Johanna skulle bli embetsmannsfrue, var helt i tråd med hennes søstres giftermål. Alt så lyst ut for både Johanna og Henrik.

Men da Henrik en dag satt på en kro, kom det en fiende av ham dit.[2] Etter mange skjellsord og hissig snakk slo Henrik sin fiende hardt i hodet. Så hardt at han ikke så dag og har ei siden sett den. Henrik ble dømt til døden og henrettet ved skyting i Halmstad 3. juli 1697. Om kvelden 2. juli satt han i sitt fangehull og skrev brev til Johanna, som han hadde elsket så meget. Han visste at hun gikk med et barn under sitt hjerte. Nå erkjente han for Gud og mennesker at barnet var hans. Brevet ble siden overrakt Johanna.

København

Henriks dødsdom forandret Johannas liv. Til tross for foreldrenes gode økonomi og stilling ble Johanna forflyttet til København. Her kom hun omkring 1698 til fru Maria Feyga, som var gift med den danske kommerseråd og høyesterettsassessor Nicolay Arff (død i 1698). Hun trengte tydeligvis en amme, og da Johanna jo hadde vært gravid tidligere, ble dette hennes jobb hos Maria Feyga. Hvilken skjebne Johannas og Henrichs barn fikk, vet vi ingenting om.

Ankomst til Norge

Etter Nicolay Arffs død flyttet Maria og Johanna til Norge. Maria giftet seg med major Conrad Schlösser[3] på Bragernes år 1700.[4] Conrad Schlösser var sjef for kompaniet i Nes på Romerike, og hadde tidligere vært gift med George Elisabeth Reichwein (1662–1699), datter av generalmajor Georg Reichwein. Maria, Conrad og Johanna, som nå kanskje var mer selskapsdame for Maria, bosatte seg på Haug på Nes. Johanna var atter gravid ved ankomsten til Norge. Vi vet ikke hvem som var barnets far eller noe mer om barnet.

Konflikt mellom kirkelig sedvane og militær autoritet

På Nes traff Johanna korporal Lars Knutsen Disen fra nabogården Åmodt. I 1703 måtte de gifte seg, da Johanna nå bar Lars sitt barn, men siden hun hadde kommet til Norge uten papirer og pass, visste de kommende forloverne egentlig ingenting om henne. Kaveringsmennene, som bodde på Vågstad på Nes, var to ganger på Haug for å få Schlösser til å utstede en attest for Johanna. Men nei, major Schlösser lot seg ikke «bevege til skriftlighet», som det het på den tid. De måtte tro ham på hans ord når han fortalte at Johanna hadde kommet direkte fra sine foreldre til Maria Feyga, der hun hadde tjent som amme, og at hun ikke hadde vært gift tidligere. Det endte med at forloverne, Lars og Amund Vogstad, måtte kavere for Johanna. I kirkeboken står det at de fremviste brevet fra Henrich Barfoth av 2/7-1697.

Lovlig gift

Lars og Johanna ble trolovet 19. juli 1703,[5] deres datter Maria Conrada ble døpt 9.september,[6] og 1. november ble foreldrene viet.[7] Første forlover var fru Maria Feyga. Paret fikk siden tre barn som vi kjenner til: Elisabeth Catharine, Engel Friedrich og Peter. De flyttet etter hvert til sin sønn Engel Fridrich på Alvim i Kråkstad. Her døde Lars i 1740, 64 år gammel.[8] Johanna døde samme sted i 1749, 71 år gammel.[9]

Tilleggsopplysinger

Johannas liv var fylt av dramatiske hendelser. Det ble rimeligvis en stor forandring for henne å flytte fra sin velstående familie i Sverige. I alle fall ser det ut som om Maria Feyga og Conrad Schlösser behandlet henne svært godt. Paret må kanskje anses som Johannas adoptivforeldre. At Johannas første ekte barn fikk navnet Conrada Maria var sannsynligvis ingen tilfeldighet.

Man kan lure på om Johanna hadde noe kontakt med sin familie i Sverige. Det burde vært mulig når man tenker på Machum-familiens økonomi og deres store kontaktflate i Norge, Danmark og Sverige. Major Conrad Schlösser hadde vel også bra økonomi og gode kontakter, i alle fall i Norge og Danmark. Som Trygve Vik skriver i sin bok Bakenfor gamle dager, var det kanskje problematisk for en dansk major å ha en svensk rådmannsdatter i sitt hus på denne tiden.

Kilder

Svenske kilder

  • Ikonografisk tidskrift ICO 1981
  • Gamla Halmstads Årsbok 1934 s. 165.
  • Gamla Halmstads Årsbok 1939 S. 158.
  • Gamla Halmstads Årsbok 1983 S. 18 og 30.
  • Ludvig Kolberg 1996. St.Nikolai kyrka i Halmstad
  • Gamla Halmstads jubileumsbok 1973, s 16 H-d hist. II (1968) s. 89.
  • Museet i Halmstad.
  • Halmstad kirke.

Norske kilder

Referanser

  1. ↑ Romerike ættehistorielags årbok bind 3 hefte 6, 1961.
  2. ↑ Ole Munk sin hjemmeside. Vedrørene slekten til Heinrich Barfoht.Se på slægtsdatabase Barfoht Henrik.
  3. ↑ Ovenstad, Olai. Militærbiografier. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Bragernes, Ministerialbok.
  5. ↑ Raumnes historielag. Transkriberte kirkebøker Nes.
  6. ↑ Raumnes historielag. Transkriberte kirkebøker Nes.
  7. ↑ Raumnes historielag. Transkriberte kirkebøker Nes.
  8. ↑ Kråkstad, Ministralbok. Se okt. 19.
  9. ↑ Kråkstad, Ministerialbok. Se aug. 26.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johanna_Albrechtsdatter_Machum&oldid=2399708»