Jon Christensen (1943–2020)
Jon Christensen (født 20. mars 1943 i Oslo, død 18. februar 2020 samme sted) var jazzmusiker (slagverk, perkusjon), gjerne regnet som en av sin generasjons fremste utøvere i Europa med et stort og variert virke i samarbeid med en rekke ledende jazzprofiler.
Familie
Jon Christensen var sønn av rørlegger Ivar Christensen og hustru Ingrid. I 1988 giftet han seg med skuespiller og teatersjef Ellen Horn (f. 1951).
Liv og virke
Jon Christensen begynte som trommeslager i et rockeband, men kom raskt over i jazzmiljøet. Han spilte blant annet med Gunnar Brostigen storband i 1958 og deltok med Finn Mellbyes kvintett i NM for jazzamatører i 1960, som gruppen vant.
Christensen spilte med Arild Wikstrøm fra 1961 og med Karin Krog mellom 1963 og 1968. Han spilte også sammen med jazzartister som Dexter Gordon, Don Ellis og Bud Powell når disse var på Norgesbesøk. I 1964 begynte han å samarbeide med Jan Garbarek.
Mellom 1966 og 1971 spilte Christensen fast for den amerikanske komponisten George Russell, i ulike store og små skandinaviske band. 1972–1974 spilte han fast med Terje Rypdal, og etter hvert ble han en mye benyttet og ettertraktet trommeslager innen europeisk jazz. Han var med på en rekke plateinnspillinger for det tyske plateselskapet ECM, blant andre med pianisten Keith Jarrett, og etterfølgende turneer.
I 1983 etablerte Christensen, sammen med sin mangeårige samarbeidspartner, jazzbassisten Arild Andersen, en kvintett med navnet Masqualero. Gruppen holdt på til 1991, turnerte både i USA og Europa, og mottok tre Spellemannpriser (i 1983, 1986 og 1991). Siden spilte han sammen med en rekke andre jazzartister og -grupper, både på plateinnspillinger og konserter, blant annet var han i Sidsel Endresen Group 1990–1994.
Jon Christensen mottok Buddy-prisen i 1967 (Norsk Jazzforbunds ærespris) og Oslo kommunes kunstnerpris i 1987. Han ble kåret til årets trommeslager i 1975 av European Jazz Federation og til årets norske jazzmusiker i 1992.
Ettermæle
I en nekrolog over Jon Christensen, signert Terje Mosnes 18. februar 2020 og publisert blant annet på jazzinorge.no, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det var et kapittel i ikke bare norsk, men i internasjonal jazzhistorie som ble lukket i dag morges med Jon Christensens bortgang. Svekket helse holdt ham borte fra aktiv musisering i de siste par åra, men så sterk og omfattende var hans tilstedeværelse i jazzen gjennom mer enn 50 år at begrepet, om ikke rent fysisk personen Jon Christensen inngår i atmosfæren og møblementet overalt hvor folk med hjerte og øre for jazz møtes og snakker sammen. Sånn har det vært i årevis, og sånn kommer det til å vedvare, opprettholdt av håndfaste minner som plater og bilder, og et vell av oftest muntre historier om en musikant som forente kreativ galskap og lekelyst med originalitet, store ferdigheter og velutviklet fingerspissfølelse for den nødvendige balansen mellom det voldsomme og det sarte i musiseringa. | ||
Jon Christensen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med en cymbal, altså en del av et trommesett. Cymbalen har påskriften: Ta vare på stillheten. Ingenting er for sent eller for sakte.
Kilder
- Johs. Bergh: "Jon Christensen" i Norsk biografisk leksikon på snl.no, hentet 19. mars 2024
- «Største trommefunn på disse breddegrader». Dagbladet 1966.01.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nekrolog over Jon Christensen av Terje Mosnes, 18. februar 2020, jazzinorge.no.]