Kikhoste

Kikhoste (latin pertussis) er en akutt, smittsom luftveissjukdom. Den forårsaker katarr i luftveiene som gir kraftig, anfallsvis hoste og antrengt og pipende innånding. Det er den anstrengte pusten som kalles «kiking» og har gitt sjukdommen sitt navn.

Kikhoste er i dag vond, men sjelden farlig. Men i eldre kirkebøker finner vi den ofte oppgitt som dødsårsak for småbarn. Utsnitt fra Bykle i Valle, Ministerialbok nr. A 1 (1882-1907), Døde og begravede 1895-1896, side 112.

Sjukdommen er bakteriell, og framkalles av Bordetella pertussis, som lever på slimhinnene i luftveiene. Symptomene minner, særlig tidlig i sjukdomsfasen, om alminnelig forkjølelse. Når bakteriene dør utskilles et endotoksin som irriterer nervene i slimhinnen og forårsaker den voldsomme hosten og kikinga. Overføring skjer ved dråpesmitte fra person til person, og aldri indirekte ved berøring av gjenstander ettersom bakterien raskt dør utafor verten. Barn i alderen 6-10 år er særlig utsatt, og den høye smittsomheten fører til at svært mange får sykdommen tidlig i livet. Den etterlater normalt livsvarig immunitet.

Inkubasjonstida er normalt rundt ei uke, men kan strekke seg mellom fem og fjorten dager. Det er i den første fasen, når man ikke kan skille kikhoste fra vanlig forkjølelse, at smittefaren er størst. Etter ei ukes tid begynner den voldsomme hosten, med krampaktige anfall. I noen tilfeller kan det bli opp mot hundre slike anfall i døgnet. Et annet symptom som kan opptre i denne fasen er blødninger i øyets bindehinne. I denne fasen avtar smittsomheten sterkt. Etter fem uker er det normalt ikke mulig å påvise kikhostebakterier, og etter sjette uke regnes pasientene som smittefrie. Den verste fasen varer gjerne fra tre til sju uker, men en kan komme til å gå i flere måneder før kikinga gir seg helt.

Sjukdommen kan kompliseres med bronkitt, lungebetennelse eller ørebetennelse. Den er normalt ufarlig, om enn svært ubehagelig, men små bare kan få komplikasjoner som gjør sjukdommen mer alvorlig. I tidligere tider ser man ikke sjelden kikhoste oppgitt som dødsårsak ved barnedødsfall.

Det er utvikla vaksine mot kikhoste fra drepte kikhostebakterier. Den gis gjerne i form av fire injeksjoner over en toårsperiode, med første injeksjon med tre måneders alder. Etter tredje injeksjon er beskyttelsen god i flere år framover. Vaksinen gis gjerne sammen med vaksinasjon mot difteri og stivkrampe, og kalles da trippevaksine.

Kilder

• Kikhoste i Store norske leksikon.

Kikhoste omhandler/omtaler en alvorlig sykdom/tilstand eller annen medisinsk informasjon. Søk alltid hjelp fra fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du mistenker at du selv eller andre har denne tilstanden. Du bør aldri bruke informasjon fra oppslagsverk som eneste kilde når du skal ta viktige avgjørelser som berører din egen eller andres helse. Selv om denne artikkelen kan inneholde oppdatert informasjon om sjukdommen/tilstanden, er det også viktig å være klar over at fokuset på Lokalhistoriewiki er historisk informasjon og ikke medisinsk hjelp.