Kilhusveien (Harstad)

Kilhusveien i Harstad kommune strekker seg fra Bergsbrua til Åsegarden. Langs Kilhusveien finner vi stedsnavnene Bergseng (Tidligere: Kjerran), Stallheim, Tofta, Høgfors, Kilhus (utt.: Kjell’us), Lille Kilhus (utt.: Likkjekjell’us) og Åsegarden.

Kilhusveien slik den tok seg ut på 1930-tallet. Foto: Bendiks Simonsen, Kilhus.

Bergsbrua. En romersk brukonstruksjon av stein som ble påbegynt i 1926 og ferdig i 1931. Arbeidet ble utført som pliktarbeid av distriktets gårdbrukere. I Vår tid er den blitt utvidet med bredere kjørebane og gangfelt.

Foto: Gunnar Reppen 2008.

Den gamle bygningen til Kilhus Samvirkelag hadde vært et landemerke ved Kilhusveien i nesten 90 år da den ble revet i 2013.

Foto: Gunnar Reppen 2009.

Som et minne om at det engang har vært drevet kvernbruk i ved Høgforsen i Bergselva, har en av gårdene tatt vare på en av kvernsteinene og brukt den til hagedekorasjon.

Foto: Gunnar Reppen 2014.

Kjøpmann og sykkelreparatør Kristian Kristiansen (fra Møkkeland) bygde tilbygg til Kilhusveien 1 til bruk som sykkelverksted. Da han døde, ble disse lokalene utleid til filial for Harstad Sparebank og senere til frisørsalong.

Foto: Gunnar Reppen 2014.

Einar Fredriksen, Kilhusveien 116, var en «tusenkunstner» og laget et bl.a. et stabbur som ble lagt merke til av alle veifarende

Foto: Gunnar Reppen 2014.

Ved «Gammelveien» (Toftabakken) på Høgforsen, står det et bittelite hus. Der bodde gamle Kornelia, en slektning av Kristiansen-familien like ved. Det fortelles om et utsagn fra henne: Hun ble meget forbauset over noe hun hørte. Da slo hun hendene sammen og utbrøt: «Du engelske himmel og du finske gud!»

Foto: Gunnar Reppen 2014.

Bruk nr. 2 - Ytre Kilhus. Det opprinnelige bolighuset på gården var av rundtømmer. En gang på 1950-tallet ble rundtømmeret kledd inn og romfordelingen innvendig gjort mer hensiktsmessig og moderne. Omtrent samtidig ble det bygd ny grunnmur til huset noen meter lenger bort og ned fra veien - og huset ble «trillet» over fra den gamle grunnmuren til den nye. Halve bygda så på og holdet pusten. Også fjøset besto gjennom hele 1950-tallet av det opprinnelige rundtømmeret, men fikk påbygd høystål og silo. Fjøset på bildet er nytt og ble satt opp på den gamle tomten.

Foto: Gunnar Reppen 2014.

I 1932/1933 kom det en ny veitrasé forbi Tofta og Høgfors – og den ble lenge lokalt kalt «Nyveien». Den gamle traséen startet i Toftabakken (oppkjøringen til Bergseng skole) og gikk et stykke forbi Høgfors (til Kilhusveien 69). Deler av denne veien er fortsatt i bruk som bygdevei fra Tofta til Høgfors.

Nyveien var under arbeid fra 1926 til 1933. Første prioritet hadde arbeidet med Berg bru, eller Bergsbrua, som den siden ble hetende (uttal.: Berschbrua) og gikk over Bergselva. Dette er en såkalt steinhvelvbru – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Det må ha tatt flere år å bygge den, og den er et kulturminne som vi bør verdsette. Denne brua erstattet den gamle som lå ca. 100 ovenfor. Før nybrua ble tatt i bruk gikk veien langs nordmuren av Tofta Gravlund. Bergsbrua har i nyere tid blitt hetende Bergsengbrua i daglig tale.

Bygninger og beboere i Kilhusveien

#	Bilde	Bygning og beboerere
1		Dette huset ble bygd av Mimmi (f. Jacobsen) og Kristian Kristiansen (han var fra Møkkeland, hun fra Berg) for å gi bedre plass til kolonialforretningen som han tidligere hadde opprettet i nabohuset, Kilhusveien 3. Etter en tid ble butikken overtatt av Harstad samvirkelag. Etter det har det vært ulike forretninger i lokalene. Etter at han la ned forretningen bygde Kristiansen et påbygg hvor han hadde reparasjonsverksted for sykler. I dette tilbygget har Harstad Sparebank hatt filial før det ble frisørsalong i lokalet.
2		Dette huset ble bygd for forretningsvirksomhet av NN og senere overtatt av Melvoll, som drev kolonialforretning her i mange år. I annen etasje var det leilighet. Etter at forretningsvirksomheten opphørte har huset stått tomt i noen år, men ble i 2015 restaurert for boligformål. I 2016 ble det solgt til Halvard Gjøsund og Morten Myhre.
3 A		Huset ble bygd av Mimmi og Kristian Kristiansen, og de hadde en liten forretning i kjelleren før de bygde nytt forretningsbygg på nabotomta, Kilhusveien 1.
3 B		Tekst mangler. Huset står bak boligblokkene på nr. 105.
5		Under okkupasjonstida bygde tyskerne flere brakker på denne tomta. Disse ble etter krigen overtatt av Nord-Norges Salgslag («Salgslagsbrakkene») og ombygd til boliger for bedriften. HABO (Brubakken Borttslag) overtok husene (brakkene), rev dem og bygde i 1969 fire like firemannsboliger.
7		Tofta gravlund ble opprettet av Trondenes kommune og tatt i bruk i 1894 etter at det ble liten plass på kirkegården på Trondenes. Den tjente også som gravplass for Harstad etter at byen ble egen kommune i 1904. I 1931 fikk Harstad kommune sin egen gravlund på Samamoa, som dengang lå i Trondenes kommune. I 1966 ble det gjort vedtak om fredningsbestemmelse for Tofta gravlund. Den skulle ikke brukes til kistegravlegging i 40 år, bare urner kunne nedsettes. Ca år 2000 ble det gjort nye undersøkelser og vurdering om den kunne tas i bruk som gjenbruk til kistegravlegging etter fredningsperioden, men den ble av sakkyndig ikke regnet som egnet til kistegraver. Tofta gravlund brukes fortsatt til urnegravlegging, og vil også kunne brukes til det i fremtiden. - I 2014 ble gravlunden betydelig utvidet etter oppkjøp av nærliggende jordbruksarealer. Den ble vigslet 26. mars 2017 og fikk betegnelsen Harstad nye gravlund.
8		Arild og Klara Eilertsen, hun kom fra Lamo-eiendommen på Tofta), bygde huset etter krigen av teglstein som tidligere hadde vært en stor skorstein som tyskerne bygde nederst på tomta - like ved Kilhusveien. Ingen har i ettertid kunnet fortelle hva skorstein var ment til, da den aldri kom i bruk.
10 A		Tekst mangler.
10 B		Huset ligger bak nr 10 A. Tekst og bilde mangler.
12		Rolf Ingebrigtsen, Kilhus bygde huset.
14		Per Johan Hansen, Tofta (se Peder Nilsen-eiendommen på Tofta) bygde huset som senere ble overtatt av sønnen Jon Dagfinn Hansen.
16		Dette huset ble bygd av snekker Magnus Alvestad og kona Anne. Han var fra Hagan, hun fra Brokvik.
18 A		Marie og Magnar Mikkelsen hadde et gårdsbruk nedenfor Kilhusveien og bygde sammen med sønnene Per og Johan huset på bildet. Magnar drev i tillegg til gårdsbruket som vognmann (med hest). Familien bodde da i Bjarne Erlingssøns gate 13, der de også hadde fjøs (stall).
20 A		Ann Mari og Per Emil Hansen bygde huset på eiendommen til hennes forldre. Se Jensen-eiendommen på Tofta.
24		Marie og Nils Nilsen bygde huset på eiendommen til hans foreldre. Se Olaf Nilsen-eiendommen på Tofta.
26		Marit og Erling Ervik bygde huset på eiendommen til hennes foreldre. Se Olaf Nilsen-eiendommen på Tofta.
28		Berit og Thor Evensen bygde hus på hennes eiendom. Se Peder Johansen-eiendommen på Tofta.
32		Andor Amundsen bygde huset på egen eiendom. Se Amundsen-eiendommen på Tofta. Sønnen Per Asbjørn Amundsen overtok bruket og bygde ut foreldres hus til egen bolig.
33		Tomta ble utskilt fra Tollef Olsen-eiendommen på Tofta og solgt til Bjørg og Per Pedersen fra Kvæfjord. De bygde seg hus og bodde her i mange år. De fikk 3 barn. Et av barna/barnebarna har overtatt huset.
42		Helge Gurenius Pedersen (f. 1917 Tofta - d. 2005 Tofta) fikk fradelt ei tomt, hvor han bygde seg hus. Han var gift med Jenny Nilsen, Medkila og hadde barna: Leif, Jorunn og Ingjerd. Huset har vært solgt et par ganger. Se Lødding-eiendommen på Tofta.
45		Kilhus Samvirkelags bygg. Se egen artikkel om Kilhus Samvirkelag. .
50 A		oppført av Kåre Ingebrigtsen, sønn av Eilert Ingebrigtsen, Høgfors. Eiere 2015: Are Magnus Abrahamsen og Jan Harry Sundstrøm.
50 B		Hugo Ingebrigtsen. sønn av Kåre Ingebrigtsen.
52 A		Ragnvald Ingebrigtsen og kona Hilda bygde huset. Han var mangeårig bestyrer av Kilhus Samvirkelag, sønn av Eilert Ingebrigtsen, Høgfors og hun var søster av Hans Andreassen, Kilhusveien 104 B.
52 B		Rolv Harald Ingebrigtsen, Sønn av Hilda og Ragnvald bygde hus i forlengelsen av foreldrenes.
56 A		...
56 B		Huset bak Kristiansens.
58		Kristiansen-eiendommen. (Br. nr. 6 Høgfors). Jakob Reidar Kristiansen, (1871-1964) overtok i 1913 eiendommen etter sine foreldre, Kristian Bertelsen (1829-1918) og Anna Marie Larsdtr., f. 1839. Jakob var g. m. Aminda K. Olsen (1874-1952) fra Sama. Deres sønn, Kristian Kristiansen, f. ? overtok bruket i 19??.
64		Hans P. Johansen-eiendommen. (Br. nr. 7 Høgfors). Bruket ble i 1891 solgt til Johan Karl Hansen, f. 1848, fra Kvæfjord, g. m. Birgitte Hansdtr., f. 1852, fra Elde i Kvæfjord. Deres sønn Hans Peder Johansen (1894-1979), g. m. Hilda Othelie Ingebrigtsen (1892-1967), fra Møkkeland overtok bruket i 1920. Barn: Johanna Birgitte (f. 1918 Høyforsen - d. 19 Kasfjord?), Alfhild Valborg Østring (f. 1920 Høgforsen), Ivan Heggelund Johansen (f. 1923 Høgforsen - d. 2004 Høgforsen). Ivan overtok og drev siden bruket etter sine foreldre. Han var ugift og hadde ingen barn. Han overdro senere eiendommen til sin søstersønn, Jan Arne Johnsen, f. i Kasfjord (?). - bosatt Høgfors) ble ny eier av bruket. Senere har han også kjøpt Kilhusveien 68 (Bendiksen-huset). Han er ugift.
66		Bruk nr. 2 Øverby. Ca. 1890 flyttet Henrik Martin Pedersen (1861-?) hit. ble g.m. Anna Elisabeth Andersdtr. (1853-?) fra Ramså i Dvergberg. Han drev bare gården, og opparbeidet den til et godt bruk. Sønnen Hilmar Henriksen (1892-?) var eier og bruker fra 1942. Han var gift med Sigrid. De fikk tre barn: Jan, Knut og en eldre søster som ble ble gift Amundsen og fikk blant annet en datter, Reidun.
68		Bruk nr. 1 Ytre Storberget. Gabriel Bendiksens hus, bygd ca. 1885. Sønnen Brynjulv Bendiksen, gift med Olaug Gabrielsen, drev det lille gårdsbruket . De fikk fire barn: Pål, Gunleiv, Hans Gunder og Ellen g. Dommersnes. Gården hadde en liten slåtteteig hjemme og en større på Åsegarden. Gunleiv drev bruket etter faren samtidig som han hadde jobb i Felleskjøpets utsalg i Harstad.
69 A		Gunnar Kilhus (f.08.05.1930) og kona Ragnhild (født Amundsen 08.06.1927,død 20.05 2014.) Ragnhild var fra Dverberg på Andøya. Ragnhild og Gunnar Kilhus hadde 3 barn. Geir, Liss og Eirik. Huset ble bygd i 1956, og er nå hovedhus på gården. Se også Kilhusveien 71.
69 B		…
70		Gunleiv Bendiksen, Sønn av Olaug og Brynjulv Bendiksen, bygde nytt hus på eiendommen.
71		Bruk nr. 1, Ytre kilhus: Peder G. Kilhus (1888-). Han het opprinnelig Peder Gabrielsen og var den første fikk navnet Kilhus godkjent som slektsnavn. Han var gift med Sigrid Aare (1897-), og overtok gårdsdriften i 1927. Sigrid og Peder hadde barna Gunnar Harald, Anna Bergljot (gift Hagebakken), og Inger (gift Høier Nielsen – og bosatt i Danmark). Huset eies av Gunnar Kilhus og tilhører hovedbruket. Ragnhild og Gunnars yngste sønn Eirik med familie bor i huset, som er over 100 år gammelt.
74		Bruk nr. 1 Øverby: Johan Andersen, (1892-1977) overtok bruket i 1912 etter sin far Anders Tobias Bruun Nilsen (1851-1911). Johan var g.m. Tora Bertelsdtr. (1891-1987). hun var søster av Sigurd Bertelsen, Ytre Kjellhus. Deres sønn, Ørnulv Andersen (1928-2008) overtok. (Senere byttet han navn til Drøsshaug). Han ble gift med Laila Hansen fra Dale på Grytøya (1933-1980). Tora og Johan fikk barna; Åshild, Borgund (Tutta), Torbjørg og Ørnulf. Vest for huset sto det rødt lite fjøs. Da sønnen Ørnulf overtok, var fjøset revet og en stor, gul fjøsbygning ble satt opp samme sted. Siden er den også revet. Toras mor () bodde også i huset på slutten av sitt liv - hun døde i 1944. Da Ørnulf giftet seg med Laila, bodde fortsatt hans foreldre i huset - samtidig som tre sønner ble født, Vegard, Øystein og Terje. Ørnulf skiftet navn fra Andersen til Drøsshaug - etter jordveien med hytte de eide på Kvæfjordeidet. Eldste sønn heter fortsatt Andersen, de to yngste Drøsshaug.
82 B		Asbjørg og Gehard Bendiksen. Hun datter av Olaf Nilsen, Tofta, han sønn av Ole Bendiksen , Øverby.
82 C		Huset til Bendiks Bendiksen, sønn av Ole Bendiksen, Øverby.
83		Bruk nr. 2 - Kilhus: Karl Uhlensten Bertelsen (1824-1861) fikk kongeskjøte på gården i 1858. han ble gift med Mette Mikkelsdatter (1828-1907) fra Molvik i Kvæfjord. Men Karl døde ung. Mette giftet seg på nytt med Rasmus Aronsen som overtok bruket og drev fiske. Sønnen fra første ekteskapet Bertel Karlsen (1857-1940) arvet bruket og giftet seg med Martha Karoline Tobiasdtr.(1865-1942) fra Sandsøy. Bertel sluttet å fiske og drev gården på heltid. I 1939 overlot Bertel gården til sin sønn Reidar Bertelsen (1897-1976), men Reidar ble alvorlig syk, og i 1942 gikk hjemmelen over til eldste bror, Karl Uhlensten Bertelsen (1890-1981). Fire år senere tok han av en parsell, Kveldro, og solgte hovedbruket ut av familien til Astrid og Johan Theodorsen fra Malangen. Astrid og Johan fikk fem barn, Karin Beate, tvillingene Arne og Jan og tvillingene Jens og Solveig. Arne drev gården videre etter foreldrene, men omkom da han ble tatt av en vindrosse under arbeid på gården. Hans to sønner drev senere gården videre.
84		Norodd og Ingebjørg Bendiksen (Bolla) bygde huset på Ingebjørgs foreldres eiendom. det var opprinnelig kledd med et veldig nymotens ytterpanel, hvit eternitt. Ingebjørg og Norodd fikk to barn, Ola og Liv. Ola (f. 1940) bor i Harstad, Liv, (f. 1942) er gift Jakobsen og bor på Breisand. De har solgt huset. Norodd arbeidet i Bergen Bank og Ingebjørg var hele bygdas Bolla, ekspeditrise på Kilhus Samvirkelag i en årrekke.
85		Arne Theodorsen (1948-1989) satte opp dette huset på gården for seg og kona Vigdis Moss. Han omkom i en tragisk ulykke under arbeid på gården.
88		Bruk nr. 3, Øverby: Bendiks Olai Bendiksen (1853-?) fikk i 1886 skjøte på br.nr 3. Han var g.m. Ingeborg Marie Pedersdatter (1856-?) fra Ytre Kjellhus - og drev vesentlig gårdsbruk. Sønnen Ole Bendiksen (1888-?) fikk hjemmel på bruket i 1930 etter sine avdøde foreldre. Han var g.m. Magdalene Marie Mikkelsen (1891-?) fra Sama. De barna: Bendiks, Gerhard (1923-), Per. Liv Rebekka (1916-1947), Anne, Olaug (Bibbi), Ingebjørg (Bolla). Tre av barna bygde hus på eiendommen til foreldrene.
90		Bruk nr. 4 Øverby: I 1842 bygslet Hans Johnsen fra Tennvassåsen eiendommen for sin sønn, Ole Hansen (1823-1914). Hans fikk skjøte på hele eiendommen i 1862. Ole flyttet hit i slutten av 1840-årene, drev gården og fisket, og var g.m. Birgitte Kristoffersdtr. (1815-?) fra Dovre. Hans delte eiendommen i 1883 mellom sine to sønner.
92		Eiendommen ble 1898 solgt til Peder Harder Helgesen (1865-?) fra Sørlia. Peder var g.m. Anna Arntsdtr. (1855-?) fra Gullesfjorden i Kvæfjord - enken etter Fredrik Pedersen fra Storvassbotn. Deres sønn Hans Bernhof Pedersen (1897-?) var eier og driver av bruket fra 1941. Han var gift med Aminda. De fikk tre døtre.
94		Synnøve (f. Pedersen) Johnsen bygde hus på eiendommen til foreldrene.
99		Tekst
100 A		Bruk nr. 5 Indre Kilhus: Gabriel Peder Steffensen (1827-1912) ble eier av bruket. Han var g. m. Maren Marie Olsdtr. (1827-1902) fra Haugen i Kvæfjord og drev som gårdbruker og fisker. Sønnen Simon K. Gabrielsen (1863-) overtok etter foreldrene 1898, gikk over til å drive bare gårdsbruk. Simon var g. m. Maren Pedersdtr. (1862-) fra Peder Johansen-eiendommen på Tofta. Deres sønn, Peder H. Simonsen (1890-), g. m. Ulrikke Nilsen (1898-) fra Lilleng, overtok gårdsbruket i 1932. De bygde nytt fjøs i 1954. Det gamle bolighuset fra 1850 har stått tomt i mange år. (Det skal være bygd etter samme tegning som huset til Peder Kilhus, Kilhusveien 71). Peder og Ulrikke hadde barna: Ågot (1924-) g. m. Jens Nilsen, Aud (1924-2012) g. m. Harold Brun, Solveig (?-1942), Marta (1929), Petra (?-?) g. m. Halvor Nilsen, Harstad (1933-2008), Per (1940-) g. m. Eli Øverland, Kila. Steinar (1943-) g. m. Jorun Sandnes, Gibostad. De hadde også en fostersønn (barnas søskenbarn) Albert Sørensen (f. 1833, omkom til sjøs i 1953). Ulrikke og Peder Simonsen hadde i sin tid såkalt «talestasjon», og dit kom blant annet telefoner til naboer som ikke hadde telefon, og familien Simonsen måtte da gå med beskjed eller hente vedkommende nabo til telefonen.
100 B		Peder H. Simonsen og Ulrikke Nilsens sønn, Per (1940-) g. m. Eli Øverland fra Kila, overtok bruket i 1966, drev gården og bygde nytt bolighus i 1967.
101		Kåre og Randi Høyning bygde huset (gnr 69, bnr. 20). Sønnen Bjørn Høyning ble eier av huset i 2014.
103		Kløverenga: Sigurd Bertelsen (1902-1974) fra bruk nr. 2 Ytre Kilhus ervervet på slutten av 1930-tallet et område av gården på 10 mål som hette "Arvedotten". Han bygde huset og familien flyttet inn like før krigen i 1940. Han var g. m. Randi (f. Fjeld) fra Harstad, og de hadde barna: Åse (1935-2007), Brit (f. 1937), Thorbjørn, (1940-1986) Sigrid (f. 1944-2012) og Randi (f. 1947). Få år etter Sigurds død ble huset solgt og kona flyttet til sin datter Brit i Målselv. Etter det har huset hatt flere eiere. Sigurd Bertelsen arbeidet som snekker, tok mesterbrev i byggningsfaget på begynnelsen av 1950-tallet og drev som entreprenør inntil han på slutten av 1950-tallet ble alvorlig syk. Det sies om Sigurd at han var en kunstner som var født i feil tid. Han laget møbler for hånd i lakkert bjørk - og skar ut vakre mønster i blant annet stolryggene til spisebordet. Etter at han ble ufør, bygde han 22 fioliner på kjøkkenet hjemme Det heter at «halve orkesterforeningen» i Harstad hadde en av hans fioliner. Det har også Arve Tellefsen. Selv spilte han fiolin i Harstad Orkesterforening.
104 A		Huset ble satt opp på slutten av 1950-tallet av Hedly og Donald Lamo. Tomta ble utskilt fra Hedlys foreldres gård, Magnhild og Hans Andreassen. Huset var bygd i betong, men senere kledd med treverk. Donald, som kom fra Lamo-eiendommen på Tofta, var sjåfør for dyretransport hos Nord-Norges Salgslag. Hedly og Donald fikk to barn, Åge, som bor i Harstad, og Astrid som har flyttet fra Harstad til Lenes på Grytøya. Da Donald og Hedly døde, ble huset solgt.
104 B		Bruk nr. 3 Indre Kilhus: Hans Nikolai Andreassen (1888-) g. m. Magnhild Edvardsdtr. (1898-), Kilhus, overtok i 1933 bruket etter hans foreeldre. Magnhild og Hans Andreassen bodde i østenden av det gamle huset. Deres sønn Andreas, g. m. Hjørdis, bodde i vestenden. Hans og Magnhild drev gården sammen med Andreas til slutten av 1950-tallet. Deretter drev Andreas og Hjørdis gården i mange år. De fikk tre barn: Hans Martin (død) og Per Karstein (død), og Elin. Per Karstein drev gården til han døde. Deretter fortsatte Elin og hennes mann Kåre Vik driften. Den gamle tomannsboligen har vært leid ut og Elin har bygd nytt hus. Den vestre delen av det røde uthuset var i sin tid stabbur for mat og noen kjørler og klær. Den østre delen var en kombinasjon av bod og bryggerhus.
104 C		Det nye bolighuset på bruk nr. 3 Indre Kilhus.
105 A		Huset ble bygd midt på 1960-tallet av Sigurd Bertelsen til sin eldste datter Åse og hennes mann Amund Nilsen. Etter få år solgte de huset og flyttet fra bygda.
105 B		Gerd Hay Nilsen og Magne Eriksen kjøpte tomta av Sigurd Bertelsen rundt 1970-tallet. Han var offiser og hun jobbet en tid på Harstad bibliotek. De solgte huset og flyttet først til Bergsodden og deretter til Østlandet.
106 A		Huset ble bygd på 60-tallet av Ågot Simonsen (1924-), datter av Peder Simonsen, g. m. Jens Nilsen. Jens og Ågot fikk tre barn, Ottar (advokat i Harstad), Ulf og Solveig Annie, som overtok huset.
106 B		Bruk nr. 6 Indre Kilhus: Midt i bildet viser det lave tømmerhuset og fjøset til søskenparet Karen og Bendiks Simonsen. Begge var ugift og husene ble revet på 1980-tallet. Deres foreldre var Simon Sareus Bendiksen (1861-1906) og Otilie Olsdtr. Killi (f. 1865), Storvassbotn. Bendiks var den første i bygda som skaffet seg tv på 1960-tallet - og den enslige mannen (søsteren var da død) ble meget populær i bygda, og mange besøkte ham for å oppleve dette nymotens vidunderet. Simon var også ivrig fotograf og tok flere oversiktsbilder over Kilhus-bygda - bl.a. nærværende.
107 A		Arne Bertelsen, g. m. Laila Larsen fra Gryllefjord fikk tomta hos sin onkel, Sigurd Bertelsen og bygde huset. Det ble solgt og de bygde nytt på Kilhusveien 133 - Vekkåshågen (Vedhogsthaugen), et det store areal som Arne arvet etteronkelen Karl Uhlenstein Bertelsen. Arne og Laila fikk fem barn. Første, Jan Reidar, døde bare to tre måneder gammel. Neste barn var dødfødt. Da oppdaget legene at Laila og Arne hadde rhesusfaktorer i blodet som sammen var uforenlig med liv. Da de neste tre barna ble født, ble de behandlet rett etter fødselen og levde opp. Det var Ailis, Bjørnar og Karl Arne. Dessverre ble Bjørnar drept i trafikkulykke på Kjellhus.
108		Tekst mangler.
109 A		Ranveig Bertelsen, søster til Arne, fikk også tomt av onkelen, byggmester Sigurd Bertelsen, som satte opp huset for henne på slutten av 1950-tallet. Ranveig, hennes mor (Margit) og søsteren Ruth bodde der noen år. Moren døde og Ruth fikk sitt eget husvære. Godt voksen giftet Ranveig seg med Erling Moan (Moen?). Etter noen år døde Erling, og Ranveig bodde i huset som enke i mange år til ca. 2010, da hun kom på pleiehjem. Huset ble da solgt.
109 B		(Huset er skult bak bildet av nr. 109 A). Sigrid Bertelsen, datter av Sigurd Bertelsen, eide tomten rett nedenfor huset til Ranveig. Sigrid solgte tomten til Brit Anny Karlsen fra Kjengsnes i Kvæfjord og Harald August Wiik fra Seljestad. De giftet seg på 1980-tallet og fikk tre barn og mange barnebarn.
110		Huset ble bygd av Synnøve Stellander Berntsen og hennes mann. Hun er datter av Solveig og Arne Stellander. Synnøve flyttet til Harstad, og huset er solgt til hennes barnebarn.
112 A		Bruk nr. 1 Indre Kilhus. Solveig Olsen arvet bruket 1932 og giftet seg med Arne Marenius Stellander fra Malangen. De hadde to barn: Oddmund (1932-), Synnøve (1937-) og Arne Johan (1950-). Arne Johan overtok gammelhuset, rev det og bygde nytt.
112 B		Oddmund Stellander bygde huset på foreldrenes eiendom. Siden solgte han det og flyttet til Skånland kommune.
112 C		...
114 A		Opprinnelige hus ble bygd av Emil og Ellen Larsen. Han var bror til Johan (Bæsta), adoptivfaren til Solveig Stellander. Han utparsellerte en liten teig til sin bror. Emil og Ellen fikk datteren Alfhild, kalt Maja. Maja fikk datteren Elsa. Maja giftet seg så med Reidar Kanebog, og de fikk barna Randi og Kjell-Roar. Reidar bygde på og utvidet huset. Han drev med lastebil, og brødfødde familien med bl.a. vegvedlikehold, skraping av grusveien om sommeren og brøyting om vinteren i samarbeid med Harald Lamo på Tofta. Han drev småbruket på si' og hadde garasjen ved hovedveien. Randi g.m. Edvard Nilsen bor på Tofta og Kjell-Roar i Harstad. Da Maja og Reidar døde, ble huset solgt.
114 B		...
116		Huset til Inger og Einar Fredriksen. Einar arbeidet i alle år som montør hos Esso. Byggmester Sigurd Bertelsen bygde huset, en speilvendt utgave av hans eget hus, (Kilhusveien 103). Tomt fikk einar av foreldrene Borghild og Fredrik Fredriksen som bodde like opp i bakken. Einar var en utrolig kreativ mann, og han bygde på og flikket støtt på eiendommen til det fremsto som et smykkeskrin. Inger og Einar fikk fire barn, Knut, Torill, Inge-Johanne og Einar. Nå er det barnebarnet Hanne og familien, datter til Torill, som eier huset og setter det i stand.
118		Bruk nr. Eriksberget: Edvard Kornelius Fredriksen eide bruket fra 1928.
120		Huset til Borghild og Fredrik Fredriksen. Da sønnen Edvard giftet seg med Nanna, bodde de i første etasje med etter hvert fem sønner, Ketil, Børge, Øystein, Gunnar. I andre etasje bodde Fredrik og Borghild med barnebarnet Hjørdis, kalt Lillegull. Hun ble oppfostret av besteforeldrene fordi moren, Hjørdis, døde av tuberkulose da Lillegull var to år. Hjørdis var gift med Ingebrigt Ingebrigtsen på Høgforsen. Han mer eller mindre emigrerte til Australia. Eldste datter Ester, tok seg av småsøsknene, May, Kristian og Bård. Kristian omkom som 13-åring i en skyteulykke med våpen som var funnet etter tyskerne i 1945. Ester tok May med seg da hun flyttet til Tromsø. Hjørdis (Lillegull) vokste opp hos besteforeldrene på Kjellhus. Edvard døde og Nanna fikk satt seg opp en kårbolig nedenfor fjøset, og Gunnar drev gården.
122 A		Bruk nr. 4 Indre Kilhus: Hagbart Eilertsen (f.1888), g. m. Josefine, ble allerede i 1904 eier av bruket etter sin mor. Han var vegoppsynsmann i tillegg til gårdsbruket.
122 B		Til bilde 22: Huset til Sigrid og Iver Eilertsen. Tomta fikk han fra foreldrene, Josefine og Hagbart. Ivar drev gården, men arbeidet tidvis også med vedlikehold av veien gjennom bygda. De fikk fire barn: Inger (død), Rønnaug, Birgit (død) og Jørn, g. m. Gerd Karin Nilsen fra Ervik. Jørn har, sommeren 2013, forpaktet bort jorda og hestedriften - og jobber selv i Stavanger.
123		Anna Bergljot (f. Kilhus) og fotograf Øyvind Hagebakken. Etter at han døde flyttet Anna Elisabeth, og huset ble solgt.
124		...
125		Eiere: Tor/Unni Jakobsen.???
126		Huset eies av Johan «Lillebror» Stellander, sønn av Astrid og Torbjørn Stellander (bror av Arne Stellander).
127		Eiendommen Slåtten (eller Slåtta): Eiere var Anna og Olav Jakobsen. Han (Olav i Slåtta) arbeidet i vegvesenet i tillegg til det vesle gårdsbruket.
128		Bruk nr. 2 på Indre Kilhus: Her sto det opprinnelige huset til det som ble kalt Likkje-Kjelhus. Snekker Martin Jakobsen (f. 1873) arvet i 1939 bruket etter sine foreldre. Han var ugift og overdro i 1946 eiendommen til sin mindreårige brorsønn, Karl Jakob Jakobsen. Karl Jakobs far, Jakob Klaussen drev bruket for sønnen. Det gamle bolighuset ble revet i 1952. Tomta ble solgt til Astrid og Torbjørn Stellander. De fikk tre barn: Tor Asbjørn, Birgit og Johan («Lillebror»). Tor Asbjørn mønstret på Hurtigruteskipet M/S «Sanct Svithun» som førstereisgutt rett etter folkeskolen, var med til Bergen, men var blant de 41 omkomne da hurtigruta forliste på Folda 21. oktober 1962. - Senere ble huset overført til Birgits barnebarn, Tomas Stellander, og selv bor Birgit i kjelleren i samme hus.
130		Huset til Arnt Myhre.
131
132		Huset til Sten Myhre, bror til Arnt Myhre.
133		Vekkåshågen (Vedhogsthaugen): Arne Bertelsen (se nr. 107 A) og kona Laila bygde hus og driftsbygning her etter å ha arvet grunnen. Arne døde under en enkel rutineoperasjon på hjertet på UNN. Da solgte Laila huset og flyttet til et leilighetskompleks på i hamnneset. Sønnen Karl Arne overtok huset på Vekkåshågen, men solgte etter kort tid og flyttet til en av bygdene sør for Harstad.
134		Huset ble bygd i 1960 av Nanna (1914-1992) og Jakob Klausen (1903-1966) etter at de hadde revet gammelhuset. Deres sønn, Karl Jakob Jakobsen overtok jorda og huset i 1972 og solgte jorda som tilleggsjord til Gunnar Fredriksen på naboeiendommen i 2006. Samtidig solgte han huset til sin søstersønn, Ronny Stokmo, som er gift med Helene Ragnhild Furulund.
136 A		Eies av Herdis og Kyrre Hansen. Herdis er søsteren til Laila Hansen, kona til Ørnulf Drøsshaug på Øverby.
136 B		?
138		Olaug (Bibbi) og Gunnar Ingebrigtsen bygde huset. Hun var datter av Ole Bendiksen, Øverby, Kilhus og han var fra Tennvassåsen. De fikk en sønn: Geir Ove Ingebrigtsen, g. m. Elin May Ursin Jacobsen.
139		Arne Eidissen bygde dette huset. Han var ansatt på Kaarbøverkstedet.
146 B		Her sto tidligere huset til Arne og Dygve Andreassen, brødre til Hans Andreassen på Kilhusveien 104 B. Senere har datteren til Hjørdis og Andreas Hansen, Elin Hansen Vik og mannen Kåre Vik (begge lærere) bygd nytt bolighus (1994) og ny fjøsbygning (ca. 2011) for 200-300 sauer. Datteren Kristin, som er lege, bor (2017) sammen med mann og tre barn i huset etter Per Karstein. Sønnen, Eivind, som er lærer, bodde sammen med kone og tre barn i gammelhuset til de bygde nytt litt innenfor, øverst opp på venstre side ovenfor forsamlingshuset til Smiths Venner.
154		Harris og Ella Svendsen bygde et halvannen etasjes hus her. Det ble senere betydelig forandret. De fikk to barn, Ågot og Torill. Torill overtok senere huset.
156		Familien Lund bygde dette huset. ???
158		Familien Mikalsen flyttet hit og mannen satte opp en murbygning, men huset ble aldri fullført. De hadde tre barn, en datter, Halvdan og Jarle. Da kona døde, flyttet resten av familien fra bygda. Senere beboere ble Torbjørg og Roar Jakobsen.
160		...
162 A og B		...
164		Menightshus og konferansesenter for Brunstad kristelige menighet i Harstad (Historisk navn: Den kristelige menighet i Harstad).
166		Her bodde Helge Paulsen.
168		...
170 A og B		Paulsen Møbeltapetserers verksted.
172		...
174		...