Kirkegaden - matrikkelnummer 20 (Grimstad by)
Kirkegaden - matrikkelnummer 20 (Grimstad by) er en eiendom i Grimstad by. I denne artikkelen samler vi informasjon om eiendommen og om de som har levd der. Branntakstnummer 20 ligger i bunnen av Kirkebakken, nær Torvet.
Kirkegaden - matrikkelnummer 20 | |
---|---|
Område: | Torvet |
Kommune: | Grimstad |
Fylke: | Aust-Agder |
Gammelt matrikkelnr.: | 20 |
Matrikkelinformasjon
I panteregisteret er notert: "Matrno 7 ved Kirkegaten. Brt No 20. Skattetaxt 230."
Tomten er utgått fra "Bie Gaards Grund".
Hans og Maren Børresen
Hans Børresen får skjøte på eiendommen i 1817 for en sum av 26 1/2 Spd.[1]
I 1865 finner vi tre husstander i branntakstnummer 20 i Kirkegaden. Først finner vi Hans Børresen. Han er født i Grimstad omkring 1782 og omtales som "sjouer", selv om han har nådd den anselige alder av 83 år - i 1865. I 1875 er Hans død og Maren er enke. Han var gift med Maren Johanne Ottersdatter, født i 1813 i Grimstad. Landgraff skriver "Marie Johanne". Hun var datter av Otter Johnsen. I 1875 heter det at hun forsørges av kjøpmann Jørgen Børresen.
Husstanden i 1865 [[1]], 1875 [[2]].
Gustav Mønnich er losjerende hos Maren Børresen i 1875. Han er lettmatros, født i Grimstad i 1857.
Joh. K. Bergwitz gir en særlig omtale av denne familien som en del av sine vurderinger av "Bourgeoisi og brede lag" i boka "Grimstad 1800-1850, som type paa norsk smaaby, med en indledning: Henrik Ibsens ophold i Grimstad 1844-1850" fra 1913:
"Forøvrig er det ikke let, selv ved Hjælp av Landgraffs rike Materiale, at paavise nogen av de 75 Familier i 1801, som straks eller sukcessive har hævet sig opover fra dengang at være „brede Lag" til at komme op i ledende Stilling i Grimstad som Bysamfund, — og det er saa meget mærkeligere, som de sidste Aartiers Grimstad synes at beståa næsten helt og holdent av nye Mænd, idet her som andetsteds det demokratiske Princip mere og mere er blit praktisk gjennemført. De drivende demokratiske Elementer er kommet utenfra, ikke fra Byens egne Slægter.
En eneste sikker Undtagelse kan jeg anføre, nemlig: Karen Helvig Halvorsdatter, f. 1767, d. 1802, bg. 19/12 (Fam. 41 i 1801), ernærte sig 1801 ved Haandarbeide og bodde sammen med sin 72-aarige Far, Halvor Jansen, Dagleier. — Hendes Mand hadde været Sjømand (eller Dagarbeider) Børre Hansen. Hun giftet sig igjen med ældste Søn av Fraktemand Aasul Olsen Roddan (Fam. 17 i 1801).
Hendes ældste Søn av Iste Egteskap: Hans Børresen blev Tømmermand (1786—1870) og eidde Hus (Nr. 20 ved Kirkegaten). Hans Søn, Smed Børre Hansen (1807, f 1842), døde tidlig og hans Enke, Ingeborg Larsdatter (1806, f 1876) av Fam. 69 i 1801, drev et litet Bakeri i „Svinekleven" som nøt «gamle Pharo"s specielle Gunst. Her stanset han paa sine ovennævnte Kveldsvandringer op til Dømesmoen, foråt kjøpe sig en Smørkringle. Men Smedenkens Søn og Sønnesøn er blit Kjøpmænd og Skibsredere av stor Anseelse i Grimstad (Jørgen og Bernhard Børresen) og hendes Datters Mand var Bokhandler P. Gulliksen, f. 1839 i Helleland ved Egersund."
Niels Christian Christiansen og Hanne Mønick
Niels Christian Christiansen var født i 1839 i Moland. I 1865 var han losjerende tømmermann til sjøs. Niels Christian var gift med Hanne Mønick, født i 1845 i Grimstad.
Niels Christian og Hanne hadde:
- Hans Børresen Christiansen, født 1863.
Husstanden i 1865 [[3]].
Mathias Knudsen og Marthe Kirstine Christensen
Mathias Knudsen var gift med Marthe Kirstine Christensen. Mathias var født i Landvik i 1828. I 1865 er han losjerende sjømann. Marthe Kirstine var født i Landvik i 1829.
Mathias og Marthe Kirstine hadde:
- Josephine Karesia Mathiasen, født i Fjære i 1854.
- Christian Mathiasen, født i Fjære i 1855.
- Carl Johan Mathiasen, født i Fjære i 1857.
- Karen Olivia Mathiasen, født i Grimstad i 1861.
Husstanden i 1865 [[4]].
Ole Berntsen Lyngdahl og Cecilie Kristensen
Ole Berntsen Lyngdahl var gift med Cecilie Kristensen. Ole var født i Aas sogn i Lyngdal i 1831. Han omtales i 1875 som Brodsmand. Cecilie var født i Svelvik i 1837.
Ole og Cecilie haddde:
Kristian Reimert Reinertsen var losjerende hos Lyngdahls i 1875. Han var født i Aas sogn i Lyngdal i 1855. I 1875 var han matros.
Husstanden i 1875 [[5]].
Gustav og Tobine Mønnich
Gustav Mønnich, født 1857 i Grimstad. Sjømann i 1885. Gustav var gift med Tobine Danielsen, født 1858 i Farsund.
Gustav og Tobine hadde:
- Laurits Berenhard Mønnich, født 1878 i Grimstad.
- Frans Karelius Mønnich, født 1880 i Grimstad.
- Alette Mønnich, født 1885 i Grimstad.
- Bergit Mønnich, født 1888
- Emilie mønnich, født 1889.
Gustav Mønnick bistår i 1887 med utlevering av kull kjøpt gjennom kjøpmann Johan D. Havstad. Senere driver han egen kolonialforretning.
Husholdningen i 1885 [[6]]. Gustav og Tobine flyttet senere til matrnr 190 - [[7]].
I 1885 finner vi flere personer notert i folketellingen på denne adressen:
- Lorents Segergren, f 1811 i elfsborg i Sverige. Han er steinarbeider i 1885.
- Karolina Halfvårsdatter, født 1851 i "Dyvåk" prestegjeld (Dypvåg?). Hun er "i Tjeneste" i 1885.
- Maren Børsen, født 1855 i Grimstad.
I 1899 fremmes en "Dødsformodningsstævning" angående jungmann Martin Mønnick. Han dro "for ca 30 Aar siden" ut med bark Luna av Grimstad. Martin Mønnick rømte fra skuta i Buenos Aires] og har siden vært forsvunnet. Hans søsken Frantz Mønnick, Gustav Mønnick og Kathrine Mønnick ønsket da å dele hans arv.
Bolette og Andreas Olsen Hjørring
Andreas Olsen Hjørring får auksjonsskjøte på eiendommen i 1912 for kr 4150.- Eiendommen omtales som "Hypotekbankens Eiendom".[2]
Andreas Olsen Hjørring var født omkring 1870. Han var gift med Bolette Hansen. I avisannonse skrives "Bolla Hjørring" i 1907.
Hjørring drev Fedevareforretning. I 1908 varsles opphør av denne. I 1910 annonserer han salg av sykler og sykkeldeler.
Olsen Hjørring var aktiv i Grimstad Totalafholdsforening.
Bolette og Andreas fikk:
- Hans Lauritz Olsen Hjørring. Født omkring 1902, død 1935.
Andreas Olsen Hjørring døde 4/5 1945. I anledning proklama i 1945, refereres det til en antagelse om slekt i Danmark.
ØVG: Litt om Kirkegaten 7 og 9
I Grimstad Adressetidende 5/5 1988 finner vi en omtale av dette/disse hus:
"Litt om Kirkegaten 7 og 9
Det var i 1898 at skreddermester Gabriel Olsen, eller Gabriel skredder som han het på folkemunne, rev sine hus i Kirkegaten for å bygge nytt. De nye bygningene skulle bli adskillig større enn de gamle, og en god del fjell måtte sprenges bort. Opprinnelig var det visstnok meningen at Gotlieb Heinecke (kirkebyggeren) skulle stå for byggingen, men han trakk seg da han ikke var fornøyd med grunnarbeidet; bygningene kom for nær fjellet. Hovedbygningen og tilbygget som på bykartet fikk nummerne 7 og 9, ble omsider ferdige, men det ble også byggherren. Han måtte oppgi sitt bo og eiendommen ble overtatt av Jøel Bjelland og Ludvig Longum som anla skysstasjon. Helt frem til 1958 sto enda stallen med plass til to hester intakt i tilbyggets underetasje. Første etasje i hovedbygningen ble innredet som kaffestove mens annen og tredje etasje ble brukt til beboelse samt utleie til overnattingstjenester. Stedet var dog ifølge Longum dårlig egnet som skysstasjon, og klager fra naboene over støy nattestider gjorde at de i 1901 solgte eiendommen til Andreas Olsen Hjørring som straks flyttet opp med familien og sin fedevarehandel som han inntil da hadde drevet i N. O. Karlsens hus i Storgaten. Hans svoger Hans Hansen, bedre kjent som Rep, bodde noen år oppe i tredje etasje, men så forskjellige de to herrer var av gemytt og livsstil, gikk de ikke godt sammen, og Rep måtte se seg om etter nytt bosted. Hjørring så tidlig de muligheter sykkelen hadde som kommunikasjonsmiddel og la om sin forretningsdrift til salg og reparasjoner av sykler. Han mistet forholdsvis tidlig både sin hustru og sin eneste sønn Lauritz og bodde alene med en husholderske til sin død 4. mai 1945. Han nådde såvidt å få vite at hans fødeland Danmark var blitt fritt.
INGEN ARVINGER
Hjørrings bo ble overtatt av skifteretten mens forretningen ble holdt igang under ledelse av advokat Jørgen Bugge Danielsen mens hans arvinger ble ettersøkt over hele Danmark. Månedene gikk, men ingen arvinger meldte seg tross annonser i flere danske aviser. Jeg hadde imidlertid arbeidet hos Hjørring i flere sommersesonger etter å ha sluttet sjøen og var interessert i å overta både eiendommen og forretningen og ventet bare på at boet kunne gjøres opp. I slutten av august gikk jeg til sorenskriver Stabell og sa at jeg hadde lyst til å ta min kone med en tur til Danmark og samtidig forsøke å komme på spor etter Hjørrings slekt. Han syntes det var en glimrende idé, og vi reiste over med gamle «Gann». Lenge søkte jeg forgjeves i folkeregistre og kirkebøker, men var endelig så heldig å treffe en gammel skolelærer som husket Hjørring og familien, så jeg fikk et godt spor å følge. Det førte meg til rådmannen i Aalborg. Denne var helt på viddene og hadde ikke engang anelse om hvem Andreas Olsen Hjørring var, men heldigvis levde hans gamle mor på et aldershjem i nærheten og hun kunne fremskaffe de nødvendige bevis på at de var de nærmeste slektninger. Det sier seg selv at vi fikk en hjertelig mottakelse og tilbragte en hel uke som familiens gjester. Det var jo ikke akkurat småfolk vi var havnet hos, men å få 40.000 norske kroner således ut av det blå, var naturligvis en gledelig overraskelse.
OVERTOK
Nå ordnet alt seg ganske raskt. Jeg overtok eiendommen og forretningen etter takst, og vi flyttet inn i det som skulle bli vårt hjem i hele 24 år og igrunnen den beste del av vårt liv. Takstmennene Michael Windvand og Herman Andersen hadde varslet meg om at begge bygningene var i dårlig forfatning, og det holdt stikk. I årene frem mot 1960 måtte jeg bruke mellom 30.000 og 40.000 kroner i reparasjoner og utbedringer, og det var mange penger dengang. Det var jo hardt når man må starte med to tomme hender, og det var ofte arbeidsdagen ble på tolv til femten timer i sommersesongen, men det var tross alt en lykkelig tid. I det lange løp ble det store huset for tungvint for min kone og vi solgte det til John Berg som tidligere også hadde overtatt forretningen. Idag virker hele eiendommen svært forfallen og etter mitt skjønn lite lønnsom å restaurere. Riktignok huser den for meg mange gode minner, men for å være ærlig må jeg være enig med bygningssjefen: Riv det ned. Med hensyn til nabohuset, husker jeg det fra 1918-1920-årene da både Ole og Anne Morholt levde med sin store barneflokk. Såvidt jeg husker var de en tid 12 daglige mennesker i dette vesle huset. Siden den tid er det foretatt så mange ominnredninger og ombygninger at bare selve skallet er omtrent som før. Hadde enda haven fått ligge ifred kunne det enda vært morsomt å beholde som et fornminne, men kvalt mellom ruvende nybygg vil det bli liggende som den berømte Trinity Church mellom Manhattans himmelstrebende skyskrapere." Ø.V.G.
Kilder: Samtaler med A.O. Hjørring og Ludvig Longum.
Referanser
- ↑ SAK, Grimstad byfogd, G/Ga/L0001: Panteregister nr. 1, 1739-1863, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080415340845
- ↑ GAT 15/10/1912
| Tomtene | Kildene | Oversiktskart 1890 | NB! Les innledningssiden: Tomter og folk i gamle Grimstad! |