Kjeldearkiv:Hushjelper

Hushjelper

Politibetjent Wilberg har i 1942 sendt Nordstrands Blad en rekke historier fra livet på Nordstrand før i tiden.

Murmeldyr

Det var nær sagt ikke den ting vi ikke ble rotet opp i, vi som tjenestegjorde ved Nordstrand politistasjon. En morgen kom en frue ned på stasjonen og klaget over sin hushjelp. Og det var ikke så lite som var å utsette på henne. Blant annet ” sov hun som et murmeldyr og spiste som en hest”. Denne fruen hadde ikke hushjelpen sin lenge ad gangen.

Husmor – hushjelp - politi

Et annet sted var det like spent forhold mellom husmor og hushjelp. Det hendte rett som det var at hushjelpen kom gråtende ned og beklaget seg over den behandling hun fikk i huset. En morgen kom fruen farende ned på stasjonen mens hushjelpen var inne på kontoret og sa i en meget opphisset og brutal tone at alt hushjelpen sa var løgn fra ende til annen. Fruen oppførte seg i det hele tatt meget upassende og hennes oppførsel var så meget mer eiendommelig da hun selv ønsket å bli omtalt som meget religiøs. Det endte med at jeg måtte megle mellom partene og resultatet ble at piken fratrådte tjenesten.

Sove i en trekasse

I en to-etasjes villa i nærheten av Ulvøybroen bodde engang et eldre ektepar ganske alene. De hadde god plass, 4 værelser og kjøkken i hver etasje. Heller ikke her var hushjelpene lenge ad gangen. En kveld ved 8-tiden kom en hushjelp på politistasjonen og fortalte at hun var festet hos dette ekteparet for et halvt år. Da hun kom der med sin kommode og forskjellig annet og spurte etter sitt værelse, fikk hun til svar at noe værelse kunde hun ikke få og sakene måtte hun sette på kjøkkengangen. På spørsmål om hvor hun skulde ligge og sove om natten, fikk hun anvist kjøkkenet hvor det var anbragt en enkel sammenspikret trekasse som ble festet på veggen om dagen og sluppet ned om kvelden. Jeg har selv sett denne ekstraordinære sengen og den var ikke morsom å skue. Fruen låste alle skuffer og skap og nøklene bar hun til stadighet på seg. Hushjelpen fikk ikke engang skjære seg et stykke brød. Hushjelpen vilde ikke tiltre posten, oppgav navn og adresse på politistasjonen og dro samme kveld av sted med sakene sine.

Gjerrig

En enkemann i nærheten av Nordstrand stasjon hadde tre uoppdragne gutter og der i huset skiftet man hushjelp både titt og ofte. En gang bad han om å få en politimann hjem til seg fordi hushjelpen på sitt værelse hadde servert sin forlovede et glass melk og to halve stykker smørbrød. Hushjelpens forlovede hadde ikke smakt på sakene, men tilbød seg likevel å betale. Han tillot ikke sin forlovede å ha post i et slikt hus og sammen pakket de sakene sine og dro av sted.

Kjøkkenskrivere

En tid senere ringte samme mann meg og ba meg komme straks, da han hadde fått en hushjelp som han ikke torde å ha i huset. Hun hadde regulært kastet de tre uskikkelige guttene hans ut fra kjøkkenet, og vist ham selv ut, da han hadde spurt hva dette skulde bety. Jeg opptok forklaring av hushjelpen på vanlig måte, og hun forklarte at hun var festet i huset som kokke, og at hun skulde ha seg frabedt at de uskikkelige guttene gikk omkring på kjøkkenet og rotet i gryter og kar. Hun var chefen på kjøkkenet og var vant til å tjene i ordenshus. Mens hun sa dette, slo hun i bordet så mannen i huset løp bak ryggen min i bare forskrekkelsen. Etter en kort megling ble det til at hushjelpen flyttet.

Tyendekort

For de som er yngre: tyende er en gammel betegnelse på tjenestefolk. Tyendekort er altså egne billigere trikkekort på Ekebergbanen for tjenestefolk – hushjelper. Jeg tar med litt fra Nordstrands Avis fra 1937 med overskriften ”Apropos tyendekort”. Innlegg av A.S.: Tyendekort er ingen morsom benevnelse på kortene til våre hushjelper. Det er liksom noe så rent ynkverdig i ordet tyende og vel også et ord som ikke brukes lenger – det er heldigvis gått helt ut av dansen. Når Ekebergbanens direktør ber publikum komme med forslag til nytt navn, men at uttrykket tjenestekort allerede er i bruk, ja så er det sannelig ikke så lett allikevel. Men hushjelp-kort da? Eller rett og slett kalle de alminnelige kort for A-kort og hushjelp-kortene for B-kort? En hushjelp skriver: Tyendekort er en avskylig benevnelse på de kortene hushjelpene har adgang til å bruke. Men det er ikke selve benevnelse av kortet som er det kjedelige, det er mange av de reisendes opførsel som er det kjedeligste. Såsnart de ser det er tyendekort vi har, så sier de høit ”dueslepp i dag”, o.s.v. Vi hushjelper føler oss veldig støtt over slike bemerkninger og ingen må tro at vi føler oss høie i hatten når vi blir satt i en særklasse. Det er derfor mange av oss som heller går til utlegg og kjøper alminnelig billett bare for å slippe disse kjedelige spottegloser.

En liten Wilberg-historie til på tampen:

Grisen i senga

En formiddag gikk jeg innom en villa på Ljan. Jeg banket på kjøkkendøren og da ingen var hjemme, gikk jeg inn. Døren til soveværelset stod åpen og ut av sengen hoppet der ut et pent lite dyr som jeg i første øyeblikk trodde var en foxterrier. Den kom trippende ut på kjøkkenet til meg og stor var min forbauselse da jeg så det var en hvitskurt, liten gris, antagelig en måned gammel. Kona i huset kom så ut på kjøkkenet og da jeg sa det var en pen, liten gris, svarte hun: - Ja stakkar, den ligger nede ved sengebena hos meg og mannen min og der liker den seg så godt så. Mens jeg står og snakker med kona, løper grisen inn på soveværelset igjen, hopper opp i sengen og roter seg godt ned i sengeklærne. Kona stelte så godt med grisen sin og den likte seg så godt nede ved sengebena at da den ble slaktet innunder jul, veide den over 100 kilo.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 137: Hushjelper.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 243 den 15.02.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.