Kjeldearkiv:Korrupt borgermester på Søndre Aas gård

Korrupt borgermester på Søndre Aas gård

Søndre Ås gård

Har vi en 400 års tradisjon for korrupsjon i Oslo?

Forfatteren av boka ”Om Holmlias historie”, Arnfinn Nygaard, hadde i februar 1990 en artikkel om ”Lille Rolv” i Nordstrand Søndre Aker Blad. For femten år siden var det en del uregelmessigheter i Oslo kommune og forfatteren trakk sammenligninger med noe som hente i Oslo på 1500-tallet. Dette har jeg dempet litt ned.

Søndre Ås gård og miljøsenter ligger i dag som en grønn oase blant boligfeltene på Holmlia. Gården har imidlertid solide røtter i historien. Blant de første brukerne etter svartedauen finner vi Rolv Olavsson – ”Lille Rolv”. I 1550-årene var han borgermester i Oslo, og han var innblandet i mange av samtidens ”korrupsjonsskandaler” i Oslo.

En tidlig representant for denne tradisjonen finner vi bl.a. i Rolv Olavsson. Han var blant de første byborgerne som tok i bruk ødegårdene i Søndre Nordstrand etter svartedauen. Gjennom et makeskifte med kong Fredrik II i 1562 overtok han Ås gård (nåværende Søndre Ås gård) på Holmlia og Li på Klemetsrud. På den tiden brukte sønnen hans Holm gård, nabogården til Ås, og trolig lå også Nedre Ljan til familien. De skriftlige kildene er sparsomme, men i Lille Rolv skimter vi konturene av en slu og gjennomkorrupt forretningsmann og Oslo-”politiker” på 1500-tallet.

Kjøpte erkebiskopens tyvgods

Lille Rolv ble sannsynligvis født omkring århundreskiftet, men allerede i 1527 er han borger av Oslo. Han har da rotet seg opp i en affære som på en utmerket måte illustrerer de turbulente forhold som den gang preget Norge generelt og Oslo i særdeleshet. Han idømmes nemlig bot for å ha kjøpt 60 tønner rug av erkebiskopens sjørøvere, som er stjålet fra kongens venner – skotter og hollendere. 60 tønner rug var neppe tenkt til privat forbruk, og han håpet vel å gjøre gode penger på kjøp av tyvegodset. Om vi trekker parallellen til dagens Oslo-forhold, kan det kanskje være til trøst at i hvert fall nåtidens Oslo-biskoper holder seg for gode til å drive sjørøveri, selv om andre i dag åpenbart ikke går av veien for å røve fra både barn, syke og gamle. Sitter man høyt nok oppe, som Lille Rolv åpenbart gjorde, kommer man imidlertid unna med det meste. For Lille Rolv ser det i hvert fall ikke ut til at affæren med rug-kjøpet får negative konsekvenser for hans videre karriere. Bare tre å senere forlener kongen ham med St. Jørgens Hospital. Dette får han beholde på livstid med alt gods, renter og rettigheter som dertil ligger, men han skal i hospitalet la holde messer og annen gudstjeneste og la oppta de syke mennesker der omkring som han er blitt tilsagt.

Kamp mellom kronen og kirken

Mannen som sørget for at Lille Rolv ble dømt var den danske riksråd Mogens Gyllenstierne. Som en av kong Fredrik I’s fornemste tilhengere hadde han blitt sendt som lensherre til Akershus, men flyttet senere tilbake til Danmark. Som lensherre på Akershus sto han bl.a. bak overfallet på Hovedøya kloster i 1532. Abbeden ved klosteret skrev fra overfallet at ”han lot mig gripe naken på min seng søndags natten den 21. januar, røvet klosteret vårt, brente og nedslo det til grunnen så der ikke var stein tilbake på stein, og meg holdt de i fengsel og bestoling på Akershus med stor sorg og sykdom.” Lille Rolv og Mogens Gyllenstierne har trolig stått på hver sin side i maktkampen mellom kronen og kirken, men da reformasjonen var vel overstått, i 1536, ser det ut til at forholdet mellom dem har vært ”business as usual”. I et bevart brev datert 1541 fra Lille Rolv til ”herr Mons”, går det frem at de to har et nært forretningssamarbeid som omfattet kjøp og salg og andre tjenester.

Rådmann får bot for drap

Neste gang de skriftlige kildene forteller om Lille Rolv er i 1544. Han er da rådmann i Oslo og har trolig vært det i noen år. Sammen med borgermester og lagmann idømmes han bot for noen landsknekter som er slått i hjel, men om de tre personlig står bak drapene, får vi ikke vite. Om vi skal sammenligne med våre dager, får vi være glad til at mord ikke inngår som elementer i korrupsjonsavsløringene. I 1547 lar Lille Rolv St. Jørgens Hospital gå tilbake til kronen og får til gjengjeld livsbrev på Bryn gård, som han beholdt til sin død omkring 1570. I 1550 omtales han som borgermester i Oslo, og i 1560 blir han fritatt for dette verv for ”alder og skrøpelighet”. Lille Rolvs sønn, Bjørn Rolvsson, nevnes som lagrettsmann, og de mange rettssakene han selv var innblandet i, vitner om at han i mangt og meget fulgte tett i farens fotspor. Imidlertid skal vi ikke her gjøre noe nummer ut av Bjørn Rolvsson og alle hans viderverdigheter. De nevnte eksempler skulle være tilstrekkelig til å vise at den gang som nå visste Oslos toppfolk å utnytte verv, embeter og egne posisjoner og bekjentskaper til å sikre seg og sitt. Sammenlikningen kan nok ha sine begrensninger, men for å si det med en omskrivning av den kjente barnevisa: Meget er forkjellig, men det er utenpå. Dessverre ser det fortsatt ut til at makt korrumperer, i 1990 som på 1500-tallet.

Kilder

Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 24: Korrupt borgermester på Søndre Aas gård.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 301 den 11.03.2005. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.