Frederik II

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Fredrik II)
Hopp til: navigasjon, søk
Frederik II
Frederik 2.jpg
Personalia
Tittel: Konge av Danmark-Norge
Regjeringstid: 15591588
Valgspråk: Intet uden Gud
Fødselsdato: 1. juli 1534
Fødested: Haderslevhus
Bortgang: 4. april 1588
Dødssted: Antvorskov Kloster
Foreldre: Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Ektefelle(r): Sophie av Mecklenburg-Güstrow
Barn: Elisabeth (1573)
Anna (1574)
Christian (1577)
Ulrik (1578)
Augusta (1580)
Hedevig (1581)
Hans(1583)

Frederik II (født 1. juli 1534, død 4. april 1588), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra 1559-1588 og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i Grevefeiden ble Frederik i 1536 valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i Oslo| i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik håndfestningen og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under den nordiske syvårskrig fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som len og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til rikshoffmester og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale adelen til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble Jemtlands tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i Trondheim).

I 1567 grunnla han Fredrikstad, som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge. Dette skjedde etter at Borg hadde blitt brent av svenskene. På torget i Gamlebyen i Fredrikstad står det en statue av kongen, utført av Wilhelm Rasmussen og reist i 1917.

Han var opptatt av å sette inn dansker som embetsmenn i Norge, særlig som lensherrer og biskoper. Dette førte til at det også lenger ned i systemet ble plassert flere dansker i den norske administrasjonen, slik at det kom stadig flere danske prester og fogder. En konsekvens av dette var at det danske skriftspråk vant terreng. Det ble også flere klager på embetsmenn, og kongen var sen til å reagere. I 1572 innførte han stattholderembetet i Norge. Dermed fikk han en stedfortreder som raskere kunne ta tak i problemer, spesielt maktmisbruket fra enkelte lensherrer. I praksis fungerte dette dårlig i Frederik IIs tid. Problemene illustreres godt av tilfellet Ludvig Ludvigsson Munk, som var stattholder 1577–1583. Han hadde som lensherre i Trøndelag ligget i strid med bøndene i flere år, og under Christian IV ble han dømt for maktovergrep mot trøndelagsbøndene begått i 1570-åra, og funnet uverdig til å inneha len. Det ble dermed et tilfelle av at en av de grådigste bukkene ble satt til å passe havresekken. Samtidig som stattholderembetet ble oppretta, ble også Johan Vestermand avsatt som Norges rikes kansler etter at han hadde støtta motstanden mot en frivillig ekstraskatt i Norge. Det ble ikke satt inn noen ny kansler. En av embetets viktigste oppgaver var å holde på ekspertisen på norsk jus, og dermed ble det rettslærde miljøet i Norge kraftig svekka. Samtidig var det ikke innført noen ny lovgivning fra Danmark ennå, det kom først med Christian IVs Norske Lov av 1604.

Etter krigen kastet kongen seg over ulike prosjekter med slottsbygging. For å kontrollere seilasen gjennom Øresund og sikre inntektene fra Øresundstollen, lot han fra 1574-84 Nordens sterkeste festning bygge. Festningen fikk navnet Kronborg. Byggingen skjedde med inntektene fra en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble krongodset samlet. Slik gav det mer avkastning, og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng. I 1560 makeskiftet Frederik til seg hovedgården Hillerødsholm nord på Sjælland. Kongen lot gården bygge om til Frederiksborg Slott.

Hans eneste besøk i Norge som konge fant sted i 1585, da han besøkte Marstrand og Båhus festning i Båhuslen, som den gang var en del av Norge.

Frederik II døde 54 år gammel på Antvorskov Kloster den 4. april 1588. I begravelsesprekenen sa presten, Anders Sørensen Vedel, at kongens død måtte tilskrives et alkoholforbruk uten måtehold. Han ble begravet i Roskilde Domkirke.

Frederik II var Anna av Sachsens lillebror.


Forgjenger:
 Christian III 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Christian IV 

Anetavle

Borna deira
Barna deres
Foreldre
Foreldre
Besteforeldre
Besteforeldre
Oldeforeldre
Oldeforeldre
Frederik II
f. 1. juli 1534,
Haderslevhus, Danmark
d. 4. april 1588,
Antvorskov Kloster, Danmark
Christian III
f. 12. august 1503,
Gottorp Slott, Danmark
g. {{{Far g tid}}},
{{{Far g stad}}}
d. 1. januar 1559,
Koldinghus, Danmark
Frederik I
f. 7. oktober 1471, Haderslevhus, Danmark
g. {{{Farfar g tid}}}, {{{Farfar g stad}}}
d. 10. april 1533, Gottorp Slott, Danmark
Christian I
f. 1426,
g. {{{Farfars far g tid}}}, {{{Farfars far g stad}}}
d. 21. mai 1481, København, Danmark
Dorothea av Brandenburg
f. 1430, Brandenburg, Tyskland
d. 10. november 1495, Kalundborg, Danmark
Anna av Brandenburg
f. 27. august 1487, Berlin, Tyskland
d. 3. mai 1514, Kiel, Tyskland
Johann Cicero av Brandenburg
f. 2. august 1455, Ansbach, Tyskland
g. {{{Farmors far g tid}}}, {{{Farmors far g stad}}}
d. 9. januar 1499, Arneburg/Altmark, Tyskland
Margarethe av Sachsen
f. 1449,
d. 1501,
Dorothea av Sachsen-Lauenburg
f. 9. juli 1511,
Lauenburg, Tyskland
d. 7. oktober 1571,
Sønderborg Slot, Danmark
Magnus, hertug av Sachsen-Lauenburg
f. 1. januar 1470, Ratzeburg, Tyskland
g. {{{Morfar g tid}}}, {{{Morfar g stad}}}
d. 1. august 1543, Ratzeburg, Tyskland
Johann V av Sachsen-Lauenberg-Ratzburg
f. 18. juli 1439,
g. {{{Morfars far g tid}}}, {{{Morfars far g stad}}}
d. 15. august 1507,
Dorothea av Brandenburg
f. 1446,
d. 1519,
Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel
f. ca. 1488,
d. 29. juni 1563, Neuhaus, Tyskland
Heinich I av Braunschweig-Wolfenbuettel
f. 14. juni 1463,
g. {{{Mormors far g tid}}}, {{{Mormors far g stad}}}
d. 23. juni 1514, Leerort, Ostfriesland
Katharina av Pommern
f. ,
d. 1526,


Litteratur