Danmarks monarker
Danmarks monarker har gjennom gjennom det meste av Danmarks historie hatt tydelige forbindelser til Norge. Et formål med denne artikkelen er derfor ikke bare å lage ei liste over monarkene, noe som er enkelt tilgjengelig mange steder, men å vise hvilke tilknytninger de hadde til Norge. En del av monarkene styrte også Norge gjennom forskjellige former for unioner - også før perioden vi kaller dansketida. Og det er også eksempler på at det er riktig å si at en norsk monark også styrte Danmark i et par tilfeller. Andre hadde tilknytninger gjennom ekteskap eller gjennom deltakelse i storpolitiske hendelser.
I tabellen har vi lagt inn monarkens tiltredelses- og avgangsår som dansk monark, og også perioden som monark i Norge der dette er aktuelt. I noen tilfeller er denne perioden satt i kursiv, for å markere at det primært var en nominell kongetittel i i periode i vår historie der vi i den norske kongerekka nevner en annen person. Som man kan se vil det ikke alltid være fullt overlapp der. I tillegg har vi en egen kolonne der vi nevner spesielle forbindelser til Norge.
Den første man regner som konge av Danmark er Gorm den gamle, som skal ha vært sønn av småkongen Hardeknut den eldre. Man vet svært lite om hans liv, men han regnes som den som samla Danmark til ett rike selv om han i realiteten trolig bare styrte deler av Jylland. Hans sønn Harald Blåtann vet vi mer om, og med ham begynner kongerekke der vi har noenlunde sikre dateringer. Men det er først i 1018, da Knut II av Danmark, at man får helt sikkert dokumenterte opplysninger fra krønikene. Det finnes også flere tidligere sagnkonger, som ikke er tatt med i denne oversikten - dels fordi vi ikke engang vet sikkert om de har eksistert, og dels fordi man knapt kan snakke om et Danmark før Gorms eller Harald Blåtanns tid.
Navn | Født | Død | Tiltrådte | Avgikk | Gravsted | Norsk monark | Forbindelser til Norge | Andre merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gorm den gamle | 958? | 958? | Jelling | ||||||
Harald Blåtann | 935 ca. | 985–987 ca. | 958 ca. | 985–987 ca. | Roskilde domkirke | 970–986 ca. | Nominelt konge i Viken. Innsatte Håkon Sigurdsson ladejarl. Mista all makt i Norge etter slaget ved Hjørungavåg. | ||
Svein Tjugeskjegg | 960 ca. | 1014 | 985–987 ca. | 1014 | Roskilde domkirke | 1000–1014 | Nominelt norsk konge, under Eirik Håkonsson ladejarls regjeringstid. | ||
Harald Sveinsson | 996 ca. | 1018 ca. | 1014 | 1018 ca. | |||||
Knut den mektige | 995 ca. | 1035 | 1018 | 1035 | Winchester domkirke | 1028–1035 | Nominelt norsk konge, innsatte frillesønnen Svein Alfivasson som regent. | Konge av England 1016–1035. | |
Hardeknut | 1018 | 1042 | 1035 | 1042 | Winchester domkirke | Konge av England 1040–1042. | |||
Magnus den gode | 1024 | 1047 | 1042 | 1047 | Nidarosdomen | 1035–1047 | Sønn av Olav Haraldsson (den hellige), og primært konge av Norge. | ||
Svein Estridsson | 1018 ca | 1076 | 1047 | 1076 | Roskilde domkirke | ||||
Harald Hen | 1040 ca | 1080 | 1076 | 1080 | Dalby kirke | ||||
Knut den hellige | 1043 ca | 1086 | 1080 | 1086 | St. Knuds kirke Odense | Ble en høyt akta helgen også i Norge. | Drept i Odense, regna som martyr og helgen. | ||
Olav Hunger | 1050 ca | 1096 | 1086 | 1096 | Gift med Ingegjerd Haraldsdotter, datter av Harald Hardråde. | ||||
Erik Eiegod | 1055 ca | 1103 | 1095 | 1103 | Pafos, Kypros | Fikk oppretta erkesetet i Lund, som en tid også dekka Norge. | Døde på Kypros under pilegrimsreise. | ||
Nils Sveinsson | 1064 ca | 1134 | 1104 | 1134 | Slesvig domkirke | ||||
Erik Emune | 1090 ca | 1137 | 1134 | 1137 | Ribe domkirke | Gift med Malmfrid Mstislavsdatter, enke etter Sigurd Jorsalfare. Angrep Oslo og brant ned byen i 1137. | Drept under et tingmøte. | ||
Erik Lam | 1120 ca | 1146 | 1137 | 1146 | St. Knuds kirke Odense | ||||
Knut V Magnusson | 1125 ca | 1157 | 1146[1] | 1157 | Drept under et opprør. | ||||
Svein Grathe | 1127 ca | 1157 | 1146[2] | 1157 | Viborg domkirke | Drept under et opprør. | |||
Valdemar den store | 1131 | 1182 | 1147[3] | 1182 | St. Bendts kirke Ringsted | Kan ha blitt hylla som konge i Viken under sitt Norgesbesøk i 1165. Alliert med Erling Skakke. | |||
Knut VI | 1163 | 1202 | 1182 | 1202 | St. Bendts kirke Ringsted | ||||
Valdemar Sejr | 1170 | 1241 | 1202 | 1241 | St. Bendts kirke Ringsted | Involvert i borgerkrigene som baglernes støttespiller. | Det danske flagget, Dannebrog, ble til i hans tid. | ||
Erik Plogpenning | 1216 | 1250 | 1232[4] | 1250 | St. Bendts kirke Ringsted | Hans datter Ingeborg Eriksdatter ble gift med Magnus Lagabøte. | Drept av sin bror og etterfølger Abel. | ||
Abel | 1218 | 1252 | 1250 | 1252 | Slesvig domkirke | Drepte sin bror og forgjenger, omtalt som «Abel af navn, Kain af gavn». | |||
Kristoffer I | 1219 | 1259 | 1252 | 1259 | Ribe domkirke | ||||
Erik Klipping | 1249 | 1286 | 1259 | 1286 | Viborg domkirke | Drept, trolig av sine nærmeste menn. | |||
Erik Menved | 1274 | 1319 | 1286 | 1319 | St. Bendts kirke Ringsted | Hans svake krav på tronen, og det at han var mindreårig ved kroninga, førte til styrking av Eirik Magnussons krav på den danske tronen. | |||
Kristoffer II | 1276 | 1332 | 1320 | 1326 | Sorø kirke | Avsatt 1326, men gjeninnsatt 1329. | |||
Valdemar III | 1314 ca | 1364 | 1326 | 1330 | Slesvig? | ||||
Kristoffer II | 1276 | 1332 | 1329 | 1332 | Sorø kirke | Gjeninnsatt 1329. Døde i fangenskap som konge bare i navnet. | |||
Valdemar Atterdag | 1320 ca | 1375 | 1340 | 1375 | Sorø kirke | Innsatt etter åtte års interregnum, der Danmark var pantsatt til de holsteinske grevene. | |||
Olav Håkonsson | 1370 | 1387 | 1376 | 1387 | Sorø kirke | 1380–1387 | Sønn av Håkon VI Magnusson og Margrete Valdemarsdotter. Var tronarving i Norge da han som dattersønn av Valdemar Atterdag ble krona i Danmark. Margrete fungerte som formynder. | ||
Margrete Valdemarsdatter | 1353 | 1412 | 1375 | 1412 | Roskilde domkirke | 1388–1412 | Gift med Håkon VI Magnusson, norsk dronning fra 1363 til sin død, og regjerende norsk dronning (rikets rette husbond) fra 1388 til sin død. Se også Kalmarunionen. | Regjerende dronning i Sverige 1389–1412. | |
Erik av Pommern | 1382 | 1459 | 1396[5] | 1439 | Marienkirche Darlowo | 1389–1442 | Samkonge av Norge med Margrete fra 1389 til 1412. Fortsatte som norsk konge i tre år etter at han ble avsatt i Danmark. | Konge av Sverige 1396–1439 med noen avbrudd. | |
Kristoffer av Bayern | 1416 | 1448 | 1440 | 1448 | Roskilde domkirke | 1442–1448 | Valgt som norsk konge av riksrådet i 1442. | Konge av Sverige 1441–1448. | |
Christian I | 1426 | 1481 | 1448 | 1481 | Roskilde domkirke | 1450–1481 | Valgt som norsk konge av riksrådet i 1450. Pantsatte Shetland og Orknøyene som medgift for dattera i 1469. | Konge av Sverige 1457–1464. | |
Hans | 1455 | 1513 | 1481 | 1513 | St. Knuds kirke Odense | 1483–1513 | Valgt som norsk konge av riksrådet i 1483. | Konge av Sverige 1497–1501. | |
Christian II | 1481 | 1559 | 1513 | 1523 | St. Knuds kirke Odense | 1513–1523 | Valgt som norsk konge av riksrådet i 1513. Visekonge i Norge 1506–1513. Tok Dyveke Sigbritsdotter som elskerinne etter å ha møtt henne i Bergen. Avsatt i både Danmark og Norge 1523, og forvist. | Konge av Sverige 1520–1523. Den siste som var konge i alle tre skandinaviske land. | |
Frederik I | 1471 | 1533 | 1523 | 1533 | Slesvig domkirke | 1523–1533 | Tok tronen i Danmark og Norge etter opprør. Besøkte aldri Norge. | Begynte reformasjonsprosessen i Danmark. | |
Christian III | 1503 | 1559 | 1534 | 1559 | Roskilde domkirke | 1537–1559 | Formelt norsk konge først i 1537, da han innlemma Norge som lydrike i stedet for den tidligere personalunionen. Gjennomførte reformasjonen i begge riksdeler. | ||
Frederik II | 1534 | 1588 | 1559 | 1588 | Roskilde domkirke | 1559–1588 | Hyllet som tronarving i Oslo i 1548. Besøkte Båhus i 1585. Grunnla Fredrikstad i 1567, men besøkte aldri byen. | ||
Christian IV | 1577 | 1648 | 1588 | 1648 | Roskilde domkirke | 1588–1648 | Stadfesta som norsk tronarving i 1582. Grunnla Christiania etter bybrannen i Oslo 1624. Grunnla også Kristiansand. Christian IVs Norske Lov ble gjeldende rett fra 1607; stort sett basert på eldre norske lover i oversettelse. | ||
Frederik III | 1609 | 1670 | 1648 | 1670 | Roskilde domkirke | 1648–1670 | Innførte eneveldet i 1660. Tapte Båhuslen og Trondheim len i 1658; Trøndelag gjenvunnet i 1660. | ||
Christian V | 1646 | 1699 | 1670 | 1699 | Roskilde domkirke | 1670–1699 | Christian Vs Norske Lov, basert på dansk lovgivning, ble innført i 1687. | ||
Frederik IV | 1671 | 1730 | 1699 | 1730 | Roskilde domkirke | 1699–1730 | Gjennomførte kirkesalget i 1720-åra for å dekke kostnader fra store nordiske krig. | ||
Christian VI | 1699 | 1746 | 1730 | 1746 | Roskilde domkirke | 1730–1746 | Gjennomførte en lengre norgesreise i 1733. | ||
Frederik V | 1723 | 1766 | 1746 | 1766 | Roskilde domkirke | 1746–1766 | |||
Christian VII | 1749 | 1808 | 1766 | 1808 | Roskilde domkirke | 1766–1808 | Var store deler av sin regjeringstid ute av stand til å styre riket pga mental sykdom. | ||
Frederik VI | 1768 | 1839 | 1808 | 1839 | Roskilde domkirke | 1808–1814 | Tapte Norge ved Kielfreden, og ble dermed vår siste felles monark. | ||
Christian VIII | 1786 | 1848 | 1839 | 1848 | Roskilde domkirke | 1814 | Konge av Norge fra mai til oktober 1814. | Ble dansk konge da fetteren Frederik VI døde uten sønner. | |
Frederik VII | 1808 | 1863 | 1848 | 1863 | Roskilde domkirke | Undertegna Danmarks grunnlov 1849. Landet gikk fra enevelde til konstitunsjonelt monarki. | |||
Christian IX | 1818 | 1906 | 1863 | 1906 | Roskilde domkirke | Stamfar til dagens norske kongehus. | Kjent som «Europas svigerfar» fordi fire sønner gifta seg inn i andre kongehus. | ||
Frederik VIII | 1843 | 1912 | 1906 | 1912 | Roskilde domkirke | Far til Haakon VII. | |||
Christian X | 1870 | 1947 | 1912 | 1947 | Roskilde domkirke | Eldre bror av Haakon VII. | |||
Frederik IX | 1899 | 1972 | 1947 | 1972 | Roskilde domkirke | Fetter av Olav V. | |||
Margrete II | 1940 | 1972 | 2024 | Tremenning av Harald V. | Abdiserte etter eget ønske i 2024. | ||||
Frederik X | 1968 | 2024 | Firmenning av kronprins Haakon. |
Noter
Litteratur og kilder
- Liste over Danmarks monarker på Wikipedia på bokmål og riksmål, samt enkeltartikler denne lenker til.