Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon
.JPG)
Kulturminnet Hokksund stasjon er en artikkel som først ble publisert på Eiker Arkivs nettsider i november 2006, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av Bent Ek.
Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne
Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen», og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.
.jpeg)
Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.
.jpeg)
Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
.jpg)
Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.
«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.
Hokksund er i dag en del av lokalnettet rundt Oslo og er fast stoppested på strekningen Kongsberg-Eidsvoll. Daglig stopper mer enn 20 tog i hver retning for å ta med passasjerer.
Stasjonsbygningen var den samme på 1970-tallet, men den gangen var den gulmalt.
Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.
Verkstedbygningen, som opprinnelig var fabrikkbygningen ved Norsk Elektrisk Stålstøperi
Den store svingskiva, som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss.
.JPG)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
.JPG)