Kjeldearkiv:Søppelkjøreren har ordet

Søppelkjøreren har ordet

En renovasjonsarbeider med initialene K.A. har vel sett seg litt lei av enkelte forhold: Han tar «bladet fra munnen» og i Nordstrands Blad for 8. januar 1944 får han spalteplass:

Ja, kjære villaeiere, det er ingen sak å ha ordet hvis dere bare vil høre hva jeg har å si. Jeg taler av tildels bitter erfaring.

«Gård’n» betyr utedo

Mange steder i Nordstrand har vi fremdeles den gamle og lite sanitære ordningen med «gård’n» ute i uthuset. Mange har etter hvert fått lagt in W.C. i gamle gårder, men det er ikke alle steder det er like lett å få bygd det inn, og det koster selvsagt en del. Mange holder derfor ved sitt gamle klosett, trass i de ulemper som følger med.

Treffer ikke bøtta

Så er tilfelle i den store kommunale gården, Nordstrand gamle middelskole. Men stedet er ikke yndet av oss renholdsarbeidere. Ordningen er nemlig så bakvendt at bøttene står omkring en meter under setet, og følgen er at det er et svært lite hygienisk arbeid vi får ved tømming der. Bygg bøtten helt opp til setet, så det ikke er plass til et knivblad imellom. Det har en lett forståelig fordel å anrette det slik, samtidig som rottene holdes borte fra bøtten.

Frostfritt og større bøtter

Sørg så for å holde frosten ute så godt det lar seg gjøre. List dører og vinduer, og sørg for at lokket alltid ligger riktig. Lufting skulle ikke være nødvendig på vintertiden for som oftest kommer det frisk luft inn av dørsprekker og langs vinduskarmer om en er aldri så forsiktig. Over vinduet vil jeg anbefale en dobbel jutesekk, gjerne på begge sider av vinduet. Rundt bøtten bør det bygges vegg på to sider, og også denne kan kles med sekk. Da vil bøtten få en adskillig lengre levetid. Den rennen som går fra setet og bort til bøtten er uhygienisk og bør fjernes. Den er overflødig bare en sørger for å ha en tilstrekkelig større diameter på bøtten enn på hullet i setet.

Kompost

Det er kanskje ikke den rette tid av året å snakke om kompost på, men så mange villaeiere har flere ganger spurt meg om jeg kan skaffe dem gjødsel. Det kan De klare selv. Jeg forstår ikke riktig at villaeierne vil betale, først for å få bragt gjødselen ut av sin hage og så for å få bragt den inn igjen. Enten De har vannklosett eller gammeldags bøttesystem, så bør De lage Dem en kompost, dobbelt verdifull i disse tider da husdyrgjødselen nesten ikke er å oppdrive. (Til og med gjødsel var det mangel på under krigen)

Oppskrift på kompost

Potetrask og annet kjøkkenavfall, fiskerester og ben kan ligge i en kompost. Bøttene kan tømmes rett oppi. Grav først et hull i jorden eller legg opp en jordvoll omkring, ha et tynt lag jord, løv eller ugras over for hver gang så lukten ikke trenger opp. Har de vannklosett så sørg for at septiktanken ikke blir tømt så ofte at det bare blir utvannet og verdiløst det De har i den. Tøm den annethvert år. Senk bøtten eller pumpeslangen helt til bunds når De tar opp for den skorpen som flyter oppå er ikke mye verd. Før en bruker komposten bør den vendes et par ganger for blandingens skyld. Bruk ulesket kalk i komposten, det løser opp jorden og gjør den mere porøs. Komposten har den fordel fremfor kunstgjødningen at den er jorddannende, den er et moldemne og gir jorden ved siden av dette den samme plantenæringen som kunstgjødningen som i lengden vil virke ensformig på jorden. Så til en annen side av samme sak, til Julius Andersen som i 1917 begynte med renovasjon i Nordstrand sogn, han er ukens navn i Nordstrands Blad 20. juni 1942 fordi han fyller 75 år og har drevet renovasjon i 25 år.

Om de ikke har sett mannen så kjenner de ihvertfall bilen, den grålakkerte lastevognen C 50039 med «Julius Andersen» på døra. Den er å se støtt og stadig rundt på hele Nordstrand, fra Simensbråten til Hauketo hvor den hører hjemme og fra Abildsø til øyene.

12 kroner måneden

Julius Andersen er født på Sinsen i Østre Aker i året 1867. Far hans var kusk, og moren tjenestejente hos familien Schoug. De hadde forretning på Frøen ved Majorstua. Her vokste Julius opp. Allerede 14 år gammel tok han arbeid. For 12 kroner måneden ble han volontør ved Nylands Verksted.

Skovbakken på Hauketo

Etter en periode i Skottland, kom han hjem og slo seg opp i celluloseproduksjon Mens han enda var disponent ved Katfoss cellulosefabrikk, kjøpte han småbruket Skovbakken på Hauketo. Noen år senere flyttet han dit ut, og dyrket sine interesser for jordbruk.

Nr. 1 i bransjen

I 1917 begynte han med renovasjon i Nordstrand sokn, og har i løpet av de 25 år bedriften nå har bestått, opparbeidet «Nordstrand renholdsverk» til å bli den største private renovasjonsbedrift i Aker og Bærum. Bedriften har nå tre biler i stadig gang med søppelkjøring rundt i distriktet. Den innbefatter 6 mann som foruten sønnen Olaf Andersen, som siden han var unge gutten har vært med å kjøre, og snart skal overta ledelsen av den relativt store bedrift.

Tusener av tonn med søppel

Andersen er en gammel mann nå, han fyller 75 år i dag, lørdag den 20. juni 1942. Men enda passer han bedriften med årvåkne øyne. Han er med rette stolt av den bedrift han har bygget opp. Det er atskillige tusen tonn med søppel som er kjørt til Skovbakken, og tømt på fyllingene der i løpet av et kvart århundre. Andersen har anlagt frukthage på jordvoll som er dannet av søppel, og er nå (1942) gått i gang med å føre opp en garasje på fyllingen.

Jubilant i 1942

I dag er Julius Andersen en lang og litt slåpen skikkelse. Den flotte, mørke knebelsbarten han bar i yngre dager er vokst til et grått stusset hakeskjegg. Håret er og grått, og ryggen litt lut. Men han er våken og grei å prate med, han husker alle årstall og data fra sin lange løpebane, og han er med rette stolt av sin bedrift. Nordstrands Blad gratulerte ham hjertelig med jubileet.

Aker kommune ble innlemmet i Oslo 1. januar 1948 og Oslo kommune vil overta renovasjonen

Oslo Renholdsverk skulle nå ta seg av tømming av søppel og dobøtter. Beboerne på Nordstrand klaget over at Renholdsverket ikke overholder avtalen. Det kan gå opp til 3 uker uten tømming. Dette bevirker at opphopning av avfall resulterer i bakterier- mark- og flueklekking til stor sjenanse. Dette gir også et eldorado for rottene. Det er liten hjelp i å føre rottekrig i en uke samtidig som en ufrivillig i årets andre 51 uker fostrer opp utallige nye generasjoner av disse motbydelige skapninger. Fra januar 1950 blir kommunal renovasjon innført også i de strøk av det tidligere Aker som hadde hatt avtale med privat renovatør. Helserådet forlanger prinsipielt tømming tre ganger i uken. Oslo kommune hadde ikke kapasitet til dette og måtte få dispensasjon så det ble to ganger.

Bruk i havene

I mange strøk, især ytterstrøkene vil folk tømme sine klosettbøtter selv til bruk i sine haver.

Abildsø Vel

Formannen i Abildsø Vel, Kjendsli, klaget på en søppelfylling i Lambertseterskogen. Oslo Renholdsverk sender sine biler opp og tømmer avfall ved Raschs vei, vellet har brukt mange penger for å rydde opp igjen.

Hellerud Vel

I gamle Aker kommune var det mange private veier som ikke ble skikkelig ryddet for sne om vinteren. Sneen ville umuliggjøre enhver, selv tvungen, renovasjon. Det ble foreslått at Oslo kommune overtok vintervedlikeholdet av samtlige private veier. Hellerudskogen var en eneste stor søppelhaug og det ble spørsmål om hvem som hadde plikt til å rydde opp.

Hauketo Vel

Byggmester Johansen, Hauketo hevdet at i det området var det helt overflødig med tømming av både søppel og privet. På Hauketo var det praktisk talt bare småbruk, og folk der ute er oppdratt til å holde det rent og ordentlig. Derimot hender det at ukjente tømmer søppel langs veiene.

Oslo kommune er vel fremdeles på banen med å oppdra oss til å sortere i blå, grønne poser osv. og fremdeles er det folk som tømmer søppel i veigrøfter. Veien mot Ingierstrand er et eksempel på dette.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 145: Søppelkjøreren har ordet.


  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 585 den 15.11.2012. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.