Knivsmiing
Knivsmiing var et viktig arbeidsfelt for smeden. Ordet smed kommer fra det gammelnorske ordet smidr som betyr kunnskap eller den som bærer med seg kunnskap og viten.
Bladet
Når smeden skal smi knivbladet, legger han enten jern på begge sider av knivbladet, eller meisler et spor i jernet og legger stålet i.
Et middel som renser sveiseflatene settes til for å få smidd jern og stål sammen (i eldre tid ren sand. I dag Borax). Når arbeidsstykket varmes opp vil sand (Borax) smelte og renne ut over flatene som skal sveises. Med hammer bearbeides stål og jern til et stykke, som ofte deles i to slik at det blir to ferdige knivblad av det. Tangen (den delen som skal festes inn i skaftet) er som regel bare rent jern, fordi den da er lettere å file til. Spesielt for bladet i Vest-Telemark er den dekorative forhøyningen bakerst på knivryggen, den har flere benevnelser som smellopp, kruse, knupp, krull eller hakje.
Herding
Bladet varmes til 800-850 grader og bråkjøles i vann. Smeden ser om fargen er riktig, helst kirsebærrød. Spenningene som er oppstått i stålet må fjernes.
Lønning (anløping)
Bladet varmes forsiktig opp til 200-300 grader og legges til avkjøling. Når bladet har antatt en messinggul farge er lønningen kommet langt nok.
Etterarbeid
Filing evt. ryggfiling og smellopp, pussing og sliping gjenstår.
Kilder
- Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. Lårdal Bygdemuseum, 1986