lokalhistoriewiki.no

Kolanordmennene

Kolanordmennene er et vanlig navn på ei utvandrergruppe som i andre halvdel av 1800-tallet og de første åra av 1900-tallet bosatte seg på Kolahalvøya i Russland. For å øke bosetninga i området fikk nordmenn en tid gode vilkår, med blant annet fritt fiske og skattefritak. Det førte til at en del dro over, og i 1895 var det registrert 220 nordmenn i området rundt Fiskerhalvøya og Murmansk. Etter revolusjonen i 1917 endra forholdene seg, og verre ble det etter at Stalin kom til makta og hans hemmelige politi begynte å forfølge utlendinger. Tallmessig er dette åpenbart et langt mindre fenomen enn utvandringa til Nord-Amerika, men som et fenomen i det tynt bosatte Finnmark og på den enda tynnere bosatte Kolahalvøya hadde det en regional betydning.

Frihetsperioden

I 1860 lovte den russiske regjeringa fritak fra både statlige skatter og verneplikt for alle som slo seg ned på kysten av Kolahalvøya. Dette gjaldt både russere og utlendinger som var villige til å bli russiske borgere. Allerede i 1864 ble det registrert 105 nybyggere i området.

I november 1868 fikk de norske nybyggerne enda noen fordeler. De var kjent som gode fiskere – de fleste kom fra kysten av Finnmark og var vant til forholdene i det nordlige sesongfisket. Derfor lokket man ikke bare med fritt fiske, men også fri handel. Dermed kunne de fiske ikke bare til eget forbruk, men også for salg. Dette førte til en økning av antall nordmenn - fra omkring ti familier i 1867 til 220 personer i 1895.

Etter revolusjonen

Noen av kolanordmennene valgte å vende tilbake til Norge etter oktoberrevolusjonen i 1917. De fleste ble allikevel igjen. I den første tida førte nok ikke regimeendringa til veldig store omveltninger for dem, langt fra Moskva som de var. Det viste seg at forholdene skulle endre seg til det verre. Og, da det endra seg var det for mange for sent; de kunne ikke fritt reise tilbake til Norge. Her er det viktig å huske at kolanordmennnene ble russiske statsborgere, og dermed var underlagt de samme lover som andre sovjetborgere.

I 1930 nådde kollektiviseringa av primærnæringene Kolahalvøya. De norske fiskerne ble tvunget inn i kollektivet «Polarstjernen». Dermed forsvant den friheten de hadde søkt i Russland, med fritt fiske og frihandel. Mange av nordmennene hadde hatt en betydelig fordel av å være de dyktigste fiskerne i området; nå var det ikke lenger «min fisk», men «vår fisk».

Mye verre ble det etter at Stalin begynte sine utrenskninger. Fra 1936 rammet dette kolanordmennene hardt. Det ble i praksis offisiell politikk at alle utlendinger i utgangspunktet var mistenkt for å være spioner. Flere nordmenn ble dømt for spionasje etter §58 i den sovjetiske straffeloven. Dette skjedde uten noen form for rettssikkerhet, der rettssakene bare var en teaterforestilling som skulle gi et skinn av legitimitet til dommene. Flere ble henretta, og det er svært tvilsomt om noen av dem hadde noe som helst med spionasje å gjøre. De ble også forfulgt for sabotasje, kontrarevolusjonær virksomhet og antisovjetisk propaganda. Her må man være klar over at i denne perioden var et hvilket som helst uttrykk for tvil om Sovjetunionens og Stalins fortreffelighet regna som forræderi.

Sommeren 1940, rundt månedsskiftet juni/juli, ble 104 personer deportert fra Tsyp-Navolok på Fiskerhalvøya. Hensikten var å rense Kolahalvøya – Fiskerhalvøya er ei halvøy som strekker seg ut fra denne større halvøya – for fremmede nasjonaliteter. Det hemmelige politiet NKVD gjennomførte ordrene. De 104 personene ble deportert til Tarza, som ligger i Arkhangelsk oblast (tilsvarende et fylke). Flere døde av sult og underernæring, og etter andre verdenskrig var det ingen av de overlevende som fikk vende hjem. Noen fikk reise til Murmanskområdet, mens noen havna i Latvia som i 1944 hadde blitt innlemma i Sovjetunionen.

Minner om kolanordmennene

På grunn av forfølgelsene valgte de fleste etterkommere av norske utvandrere til Russland å holde sin norske herkomst skjult. Først i 1990-åra, etter Sovjetunionens fall, ble det mulig for dem å finne tilbake til norske slektninger og å snakke om sine norske røtter. Flere valgte å flytte til Norge og å søke om norsk statsborgerskap.

Det er reist et minnesmerke i Murmansk med navnene på kolanordmenn. I St. Petersburg er det også reist et minnesmerke over de deporterte kolanordmennene.

Slekt og Data har ei gruppe som jobber med slektsforskning på kolanordmenn.

Kilder og litteratur

  • Gjervoldstad, Gunn: Informasjon i e-post 30. april 2025 og telefonsamtale samme dag, basert på hennes arbeid med kolanordmennenes historie. Første versjon av artikkelen er i stor grad basert på dette.
  • Gjervoldstad, Gunn: «Min slektsgåte» i Slekt og data : medlemsblad for DIS-Norge, slekt og data. 2016 Vol. 27 Nr. 3. Oslo. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Gjervoldstad, Gunn: «Kilder til de som dro østover» i Slekt og data : medlemsblad for DIS-Norge, slekt og data. 2017 Vol. 28 Nr. 4. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Gjervoldstad, Gunn: Minnemonumenter over kolanordmenn, Slekt og Data. Publ. 2022-10-28, lest 2025-05-02.
  • Kolanordmenn, slektsbase (TNG).

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolanordmennene&oldid=2695158»