lokalhistoriewiki.no

Kommunestyrevalg i Mosvik

Kommunestyrevalg i Mosvik er en oversikt over valg, med vekt på å dokumentere hvilke personer som har deltatt i politikken i tidligere Mosvik kommune. Oversikten tar utgangspunkt i avisnotiser over valgene og enkelte andre kilder. Navnene er gjengitt i den formen de står i avisene; sannsynlige rettelser og tilføyelser er gjort i [skarpe klammer].

Mosvik på 1950-tallet. I forgrunnen sagbruket i Nervika og Vinjesjøen kai, litt til v. for midten av bildet Vinje bruk.
Foto: Nord-Trøndelag i bilder, Oslo 1957
Einar Jenssen (1860–1944) var både eier av Vinje bruk og ordfører 1901–19.

Ordførerskiftene for Aaring/Gipling og Aasan/Vennes skjedde begge midt i valgperioden; på den tiden skjedde ordførervalget for 2 år av gangen, og kommunestyret gjorde et nytt valg midt i valgperioden.

Ved valgene til og med 1991 tiltrådte det nyvalgte kommunestyret og ordføreren ved årsskiftet etter valget. Når f.eks. Sæteraas ble valgt til ordfører etter kommunevalget i oktober 1919, begynte han altså som ordfører 1.1.1920. Ved revisjonen av kommuneloven i 1992[1] ble dette endret, slik at det nyvalgte kommunestyret møtes innen utgangen av oktober; både kommunestyret og eventuell ny ordfører trer i funksjon fra og med dette møtet. Hensikten var blant annet å fjerne den gamle praksis at det avtroppende kommunestyre vedtok budsjett for neste år.[2]

1901

Mosvik kommune ble etablert som egen kommune 1.1.1901, etter deling av Mosvik og Verran kommune. De nye kommunestyrene ble konstituert i et siste fellesmøte 17. desember 1900.[3][4]

Det nye kommunestyret besto av Einar Jenssen, Hans Dahl, John Braset, Bertin Sundset, Parelius Rognli, Martinus Øien, Jakob Sliper, Johannes Grande, Mons Berg, Kristian Storenget, John Melting, Gunerius Brattaker.

Ritmester Einar Jenssen, eieren av Vinje bruk ble valgt til ordfører.[5] Hans Dahl var varaordfører.

1904

 
Jacob Sliper (1860-1928) var både kommunestyremedlem og sentral i Ytre Mosvik Avholdslag.

Valget ble gjennomført som flertallsvalg.[6]

Gdbr Jakob Sliper (62 stemmer), gdbr Martinus Øien (62), ritmester Einar Jenssen (61), gdbr Mads Sundseth (60), gdbr Hans Dahl (56), gdbr Johs. Grande (51), kirketj. Kr. Storenget (44), arbeidsformand Fr. Køppen (43), gdbr Edv. Tangstad (40), gdbr Odin Staberg (36), gdbr Ole Grav (30), gdbr John Braset (29). Suppleanter: husmand M. Knudsen, skogvogter Johs. Sundseth.

Ritmester (fra desember samme år major) Einar Jenssen, eieren av Vinje bruk, fortsatte som ordfører.

1907

Det var 267 stemmeberettigede; 175 menn og 92 kvinner. 67 personer stemte; 65 menn og 2 kvinner.[7] Valget ble gjennomført som flertallsvalg.[8]

Einar Jenssen, J[akob] Sliper, E[dvard] Tangstad, M. Sundet [Mads Sundseth], H[ans] Dahl, M[artinus] Øien, J[ohs.] Grande, F[redrik] Køppen, O[le H.] Sæteraas, J. Brant [John Braset], B. Sundset og O[din] Staberg.

Major Einar Jenssen, eieren av Vinje bruk, fortsatte som ordfører.

1910

Valget ble gjennomført mandag 10. oktober 1910 som flertallsvalg.[9]

Einar Jenssen (185 stemmer), Jacob Sliper (181), Matinus Øyen (173), Jon Braset (167), B. Sundseth (163), Lærer Sæterhus [Ole H. Sæteraas] (162), Hans Dahl (159), Fredrik Køppen (146), Odin Staberg (130), Ant. Hindberg (111), M. Sundseth (96), Jacob Sundsetvik (89).

Major Einar Jenssen, eieren av Vinje bruk, fortsatte som ordfører.

1913

Data mangler

Valget ble gjennomført som flertallsvalg. Av 389 stemmeberettigede var det 101 som stemte; 76 menn og 25 kvinner.[10]

Major Einar Jenssen ble gjenvalgt som ordfører, og B. Sundseth ble valgt til varaordfører.[11]

1916

 
Ole H. Sæteraas (1876–1955) var fra Mosvik; han ble lærer og hadde en rekke andre offenlige verv; han var ordfører 1920–34

Valget var det første med partilister.

  • Arbeiderpartiet: Aksel Saltvik, Johan Alfer, Johan Saltvik, Rafael Grande, John Dahl
  • Jordbrukerlisten: Major Jenssen, O.H. Sæteraas, Jacob Sliper, Edvard Tangstad, John Braset, Martin Melting, Fredrik Køppen

Major Einar Jenssen, eieren av Vinje bruk, fortsatte som ordfører.[12]

1919

 
«Sæteraashuset» som Ole H. Sæteraas festet/eide fra 1904 til sin død i 1955 ble fredet i 1957 som et eksempel på husmannsplass / strandsitterstue.[13][14]
Foto: Halvor Vreim, Riksantikvaren
 
Aksel Saltvik (1888-1975) ble den første arbeiderpartiordføreren i Mosvik. Han var sjømann, fisker, en kort tid gruvearbeider, fraktebåtskipper, veiarbeider, småbruker og kirkeverge.
 
Ola M. Hestebeit (1883–1959) kom fra Vestlandet; han var lærer, klokker og hadde andre offenlige verv. Han satt i kommunestyret fra 1920, og var NS-oppnevnt ordfører 1942–45
 
Elias Lorentsen (1890-1976) ble den første valgte etterkrigsordføreren. Han var ellers snekker, småbruker, revisor og klokker.

Valget ble gjennomført mandag 20. oktober 1919.[15][16]

  • Jordbrukerpartiet: Anton Jenssen (252 stemmer), Emilian Voldseth (205), Olaus Hamstad (203), O.H. Sæteraas (202)
  • Avholdsfolket: O. Hestebeit (164), A. Reitan (144), Arnt Melting (153), R. Berg (135), O. Lillemark (131)
  • Arbeiderpartiet: R. Grande (159), Aksel Saltvik (156), Johan Saltvik (152)

Lærer Ole H. Sæteraas ble valgt til ny ordfører, Aksel Saltvik ble varaordfører.[17][18][19]

1922

  • Upolitisk liste: bonde Edv. Tangstad (174), bonde Anton Jensen (165), lærar Sæterås (162), bonde Oldus Hamstad (153), lærar Hestebeit (151), småbr. Edv. Dahl (135), handelsbest. Kyppern [Køppen] (128), bonde Martin Melting (119)[20]
  • Småbrukernes liste: småbr. Johannes Langfjæran (98), bonde Anton Reitan (98), arbeider Johan Dahl (83), småbr Ole Gjerdet (66).

Oppmøtet ca 50 %. Samtidig ble det ved eget valg valgt forliksråd med tre medlemmer: Edv Tangstad, handelsbest. Køppen og lærer Hestebeit.[21]

Lærer Ole H. Sæteraas fortsatte som ordfører. Ola Hestebeit ble varaordfører og Anton Reitan ble det tredje medlemmet i formannskapet.[22]

1925

  • Upolitisk liste: O.H. Sæterås, Oldus Hamstad, Anton Reitan, Anton Jenssen, Tomas Tangstad, Edvard Løkken, Edv. Dahl.
    Varamenn: Ole M: Hestebeit, Lars Hanstad, Ole Troseth, John Berg, Bjarne Rognlie, Johannes B. Sundseth Skavlen, Jørgen Gustad.
  • Småbrukernes og arbeidernes liste: Kristoffer Haugen, Aksel Saltvik, Rafael Grande, Iver Nesset, Ole Tangstad.
    Varamenn: Ludvig Lorentzen, Karl Damås, Elias Lorentzen, Johan Saltvik, Ludvig Sætervang.

Oppmøtet 237 stemmer + 28 godkjente forfall (= forhåndsstemmer) av 403 stemmeberettigede.[23]

Lærer Ole H. Sæteraas fortsatte som ordfører.

1928

  • Upolitisk liste: Bonde Anton Jensen (205 stemmer), ordfører Sæterås (180), Anton Reitan (159), O.M. Hestebeit (153), Ole H. Dahl (147), Lars Hastad (140).[24]
  • Arbeiderpartiet: R[afael] Grande (205), A[ksel] Saltvik (169), Kristoffer Haugen (165), John Dahl (145), Ole Tangstad (145), Ludvig Lorentsen (143)

Lærer Ole H. Sæteraas fortsatte som ordfører. Aksel Saltvik ble varaordfører[25]

1931

  • Mosvik upolitiske valgliste 7 representanter: Edv. Dahl (232 stemmer), Ole Troset (208), Thomas Tangstad (199), Ola Hestebeit (193), Bjarne Rognlie (190), O.H. Sæterås (185), J[ohan] Heidenreich (131).
    Varamenn: Anton Johansen, Martin Berg, Hilmar Skaufel, Jakob Dahl, Johs. B. Sundset, Arnt J. Melting, Jørgen Gustad, K.J. Køppen, Johs. Duklær.
  • Arbeidernes og småbrukernes liste 5 representanter: Rafael Grande (226), Aksel Saltvig (195), Ole Tangstad (189), Johs. Langfjæran (173), Ludv. Lorentsen (143).
    Varamenn: Karl Damås, Elias Lorentsen, Ole Berget, Ole Gjerdet, Nils Vinje, Arnt Johansen, John E. Nervik.

Det ble avgitt 284 stemmer av 411 stemmeberettigede; omlag 70 % valgdeltagelse.[26]

Lærer Ole H. Sæteraas fortsatte som ordfører. Aksel Saltvik fortsatte som varaordfører. Thomas Tangstad ble det tredje medlemmet av formannskapet.[27]

1934

  • Borgerlige fellesliste 6 representanter: gbr Anton Jenssen (222 stemmer), gbr Anton Reitan (183), lærer Ola Hestebeit (182), gbr Ole H. Dahl (174), gbr Thomas Tangstad (164), småbr Bjarne Rognlie (129)
  • Arbeidernes og småbrukernes liste 6 representanter: herredskasserer Rafael Grande (225), trearbeider Elias Lorentsen (217), husmann John Dahl (192), fabrikkarbeider Ludv. Lorentsen (181), småbr Aksel Saltvik (174), arbeider Karl Damås (146)

Det ble avgitt 299 stemmer av i alt 436 stemmeberettigede.[28]

Aksel Saltvik ble valgt til ny ordfører etter loddtrekning ved stemmelikhet. Anton Jenssen ble varaordfører. Ola Hestebeit ble det tredje medlemmet av formannskapet.[29]

1937

  • Upolitiske fikk 159 stemmer og 6 representanter: Skogforvalter Heidenreich, Tomas Tangstad, Ola Hestebeit, Ole H. Dahl, Arnt Melting, Anton Johansen[30]
  • Arbeiderpartiet fikk 153 stemmer og 6 representanter: Elias Lorentsen, Rafael Grande, John Dal, Karl Damås, Nils Saltvik, Aksel Saltvik

Aksel Saltvik fortsatte som ordfører; fordi «forstmann Heidenreich vilde ikke stemme på sig selv og gav Saltvik sin stemme».[31] Heidenreich ble valgt til varaordfører. Arbeiderpartiet fikk det tredje medlemmet av formannskapet ved loddtrekning.

1945

NS-oppnevnt ordfører 1942–45 var lærer Ola M. Hestebeit, som før krigen hadde stilt på ulike lister.[32] Ved freden i mai 1945 ble Aksel Saltvik utnevnt til ordfører i Mosvik av den midlertidige fylkesmannen[33]

Ved valget høsten 1945 var valgdeltagelse 70 %.[34]

  • Arbeiderpartiet fikk 8 representanter: Elias Lorentsen (304 stemmer), Ole Sætervang (267), Hilmar Skaufel (253), Trygve Åring (241), Karl Damås (231), Waldemar Lønvik (217), Johan Berg (216), Einar Staberg (194)
  • Mosvik upolitiske liste fikk 4 representanter: Tomas Tangstad (201 stemmer), Einar Sliper (179), Arnt J. Melting (178), Jakob Gustad (155).

Elias Lorentsen ble ny ordfører for perioden 1946–47.[35]

1947

 
Tomas Tangstad (1896-1961) var bonde på gården Duklæt ovenfor Skarnsundet. Han var ordfører 1948–1955.
  • Mosvik upolitiske liste fikk 7 representanter: Tomas Tangstad, Einar Sliper, Nils Aring, Jakob Gustad, Sigvart Hamstad, Johan Heidenreich, Hybert Sundset[36]
  • Arbeiderpartiet fikk 5 representanter: Helmer Skaufel [Hilmar Skaufel], Karl Domaas [Damås], Elfrida Bakkhaug, Sigurd Løkken, Valdemar Lønvik [Waldemar Lønvik]

Tomas Tangstad ble ny ordfører.[37][38] Jakob Gustad ble varaordfører.[39] Jordmor Elfrida Bakkhaug ble den første kvinnen i kommunestyret.

1951

  • Arbeiderpartiet fikk 94 stemmer og 4 representanter: Ole Brannan (123 stemmer), Hilmar Skaufel (117), Ludvig Nervik (101), Einar Staberg (100). Varamann: Anton Skaufel (90)[40][41]
  • Arbeidere, fiskere og småbrukeres liste fikk 130 stemmer og 5 representanter: Trygve Åring (179), Lornts Dahl (154), Jakob Gustad (144), Ole Sætervang (136), Konrad Bakhaug [Bakkhaug] (136). Varamann: Arne Nyborg (128)
  • Upolitisk lokalliste fikk 89 stemmer og 3 representanter: Johan Heidenreich (148), Tomas Tangstad (134), Einar Sundset (127). Varamann: Arnt J. Melting.

Tomas Tangstad fortsatte som ordfører og Jakob Gustad som varaordfører, og Hilmar Skaufel ble det tredje medlemmet i formannskapet.[42]

1955

 
Trygve Aaring (1914-2000) var ordfører fra 1955 til 1969. Han var ellers bureiser og gårdbruker, og ligningssjef i Mosvik 1963–1981.[43]

Dette var det første valget med ujevnt antall kommunestyremedlemmer, opp fra 12 til 13.

  • Arbeiderpartiet fikk 103 stemmer og 4 representanter: Ole Brannan, Odd Tangstad, Ivar Damås, Waldemar Lønvik[44][41]
  • Småbrukeres liste fikk 160 stemmer og 6 representanter: Trygve Aaring, Konrad Bakkhaug, Jakob Gustad, Lorents Dahl, Kristian Damås, Ole Sætervang
  • Borgerlig fellesliste fikk 77 stemmer og 3 representanter: Einar Sliper, Johan Heidenreich, Hans Dahl

Trygve Aaring ble valgt til ny ordfører. Ole Brannan ble varaordfører, og Johan Heidenreich ble det tredje medlemmet i formannskapet; dette siste gjennom et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet.[45]

1959

Dette var det første valget hvor KrF stilte liste; avisen kommenterer at den var «nokså identisk med forrige valgs upolitiske liste, som ikke ble stillet denne gangen».[46]

  • Arbeiderpartiet fikk 109 stemmer og 4 representanter: Odd Tangstad, Einar Staberg, Ivar Damås, Per Nilsen
  • Kristelig folkeparti fikk 170 stemmer og 6 representanter: Trygve Aaring, Konrad Bakkhaug, Lornts Dahl, Jakob Gustad, Arne Nyborg, Olav Langfjæran
  • Borgerlig fellesliste fikk 80 stemmer og 3 representanter: Einar Sliper, Asbjørn Wibe, Einar Jenssen

Trygve Aaring ble gjenvalgt som ordfører. Odd Tangstad ble varaordfører, og Einar Sliper ble det tredje medlemmet i formannskapet.[47]

1963

  • Arbeiderpartiet fikk 5 representanter: Ole Brannan, Odd Tangstad, Ivar Damås, Sigurd Løkken, John Nyeng[48]
  • Kristelig folkeparti fikk 5 representanter: Arne Nyborg, Ole Lerbakk, Kristian Damås, Trygve Aaring, Jakob Gustad
  • Borgerlig fellesliste fikk 3 representanter: Einar Sliper, Asbjørn Wibe, Einar Jenssen

Trygve Aaring ble gjenvalgt som ordfører. Ole Brannan ble varaordfører, og Odd Tangstad ble det tredje medlemmet i formannskapet.[49]

1967

 
Peter Å. Gipling (1910-1988) overtok som ordfører midt i den første valgperioden etter kommunesammenslåing. Han var den første fra Framverran og den første fra Senterpartiet. Han var ellers gårdbruker.

Kommunestyret ble utvidet fra 13 til 19 representanter når Framverran ble overført fra Verran til Mosvik kommune.[50] Molik Saltvik ble den andre kvinnen i kommunestyret.

  • Arbeiderpartiet fikk 185 stemmer og 7 representanter: Ole Brannan, Ivar Damås, Odd Tangstad, Molik Saltvik, Olaf Brataker, Oddvar Staberg, John Nyeng
  • Senterpartiet fikk 157 stemmer og 5 representanter: Einar Jenssen, Peter Å. Gipling, Einar Sliper, Jarle Aune, Ivar Reitan
  • Kristelig folkeparti fikk 132 stemmer og 5 representanter: Arne Nyborg, Asbjørn Nakstad, Edvard Nervik, Lorents Dahl, Trygve Aaring
  • Upolitisk liste fikk 53 stemmer og 2 representanter: Arne Selseth, Nils Aaring

Trygve Aaring ble gjenvalgt som ordfører. Peter Å Gipling ble varaordfører. De øvrige medlemmene av formannskapet ble Arne Selseth, Odd Tangstad og Ivar Damås.[51] Etter to år trakk Aaring seg – slik han hadde varslet allerede da han ble valgt.[51][52] Peter Å Gipling ble valgt til ordfører fra 1.1.1970, og Arne Selseth ble ny varaordfører.[53]

1971

  • Arbeiderpartiet fikk 181 stemmer og 6 representanter: Knut Sandnes (383 stemmer), Ågot Lervik (329), Einar Gjerde (215), Oddvar Staberg (196), Karl Olav Damås (190), Per Nilsen (181). Varamenn: Tor Markhus (180), Nils Saltvik (168), Marie Saltvik (167)[54]
  • Senterpartiet fikk 207 stemmer og 7 representanter: Peter Å Gipling (462), Jarle Aune (335), Olav Pedersen (325), Helge G. Ørsjødal (308), Kåre Markhus (291), Sigrid Følstad (285), Einar Selseth (278). Varamenn: Hermod Markhus (278), Marie Revdal (198), Astrid Oppheim (195), Hans Dahl (155)
  • Kristelig folkeparti fikk 109 stemmer og 4 representanter: Asbjørn Nakstad (162), Arne Nyborg (160), Jakob Gustad (159), Olav Langfjæran (148). Varamenn: John Dahl (118), Bjarne Johansen (114), Arnold Saltvik (113)
  • Upolitisk liste fikk 74 stemmer og 2 representanter: Nils Aaring (144), Einar Jenssen (142). Varamenn: Svein Berg (115), Edvard Hamstad (100), Mads Tangstad (100).

Peter Å Gipling ble gjenvalgt som ordfører. Jakob Gustad ble varaordfører. De øvrige medlemmene av formannskapet ble Olav Pedersen, Einar Jenssen og Knut Sandnes.[55] Det var seks blanke stemmer ved ordfører- og varaordførervalget,[55] noe som kan henge sammen med at Ap ikke fremmet forslag om noen ordførerkandidat. Det var 23 år siden forrige gang Gustad var varaordfører.[39]

1975

Etter valget i 1975 var 15 av 19 kommunestyremedlemmer nye.[56][57]

  • Arbeiderpartiet fikk 173 stemmer og 7 representanter: Ole Brannan, Einar Gjerde, Ivar Damås, Oddvar Tangstad, Georg Brattaker, Egil Løkken
  • Senterpartiet fikk 167 stemmer og 6 representanter: Peter Å Gipling, Hans Dahl, Per Vennes, Gunnar Grande, Petter Nortug (sr), Ola S. Følstad
  • Kristelig folkeparti fikk 101 stemmer og 4 representanter: Trygve Aaring, Olav Langfjæran, Ole Reitan, Gerd Waterloo
  • Upolitisk liste fikk 54 stemmer og 2 representanter: Mads Tangstad og Nils Aaring

Peter Å Gipling ble gjenvalgt som ordfører.[56][58] Han sa til avisen at det var «nokså bemerkelsesverdig at Sp fikk sine fleste representanter fra Framverran, mens Ap fikk sine folk fra Mosvik innvalgt.»[56] Både Tangstad og Aaring fra «Upolitisk liste» var med da Mosvik Venstre ble stiftet i mai 1979.[59]

1979

 
Jarle Aune (1926-1986) var bonde i Framverran, leder for Mosvik sparebank, revisor og regnskapsfører i mange foretak og ordfører i Mosvik 1980–86. Han døde i løpet av ordførerperioden.

Etter valget i 1979 var 15 av 19 kommunestyremedlemmer nye.[60][61]

  • Arbeiderpartiet fikk 184 stemmer og 7 representanter: Ivar Damås, Tor Markhus, Arne Aasan, Olaf Nyeng, Egil Løkken, Arvid Nervik, Oddvar Tangstad
  • Senterpartiet fikk 149 stemmer og 5 representanter: Ragnar Munkeby, Jarle Aune, Per Vennes, Helge Ørsjødal, Asbjørn Lorås
  • Kristelig folkeparti fikk 96 stemmer og 3 representanter: Ole Reitan, Ingeborg Staberg, Arne Nyborg
  • Upolitisk liste fikk 113 stemmer og 4 representanter: Asbjørn Wibe, Edvard Tangstad, Jorid Klette Berg og Harald Nakstad

Jarle Aune ble valgt til ny ordfører.[60][62] Formannskapet besto ellers av Ivar Damås, Tor Markhus, Arne B. Nyborg og Edvard Tangstad.[60]

1983

 
Asbjørn Wibe (1931-1999) var lærer og skolesjef og konstituert rådmann 1988-89. Han var ordfører fra desember 1986 til desember 1987 etter Jarle Aunes død.[63][64]

Ved valget i 1983 var valgdeltagelsen 72,3 %, med 538 avgitte stemmer.[65][66]

  • Arbeiderpartiet fikk 179 stemmer og 7 representanter: Tor Markhus, Arne Aasan, Arvid Nervik, Åge Brevik, Jomar Følstad, Oddvar Tangstad, Karl O. Damås
  • Senterpartiet fikk 176 stemmer og 6 representanter: Jarle Aune, Erik Asklund, Jorun Sundseth, John Nordthug, Olav Pedersen, Ragnar Munkeby,
  • Kristelig folkeparti fikk 79 stemmer og 3 representanter: Ingeborg Staberg, Ole Reitan, Arnold Lorentsen
  • Uavhengig liste fikk 65 stemmer og 2 representanter: Asbjørn Wibe, Gunnar Viken
  • Venstre fikk 39 stemmer og 1 representant: Asbjørn Nakstad

Jarle Aune ble gjenvalgt som ordfører. Han fikk 9 stemmer, mens 7 stemte på Arne Aasan (Ap). Tre representanter – trolig V og Uavh. – stemte blankt.[67] Arne Aasan ble valgt til varaordfører med 10 stemmer. Formannskapet besto ellers av Ole Reitan, Tor Markhus og Asbjørn Wibe.[67]

Halvveis i kommunestyreperioden ble Asbjørn Wibe valgt til ny varaordfører, og da Jarle Aune døde 27.12.1986 rykket Wibe opp til ordfører for resten av perioden. Arne Aasan ble varaordfører den samme tiden.

1987

Ved valget i 1987 var valgdeltagelsen 72,4 %, med 541 godkjente stemmer.[68][69]

  • Arbeiderpartiet fikk 182 stemmer og 6 representanter: Arvid Nervik, Karl O. Damås, Arne Aasan, Aage Brevik, Tore Hamstad, Olaf Nyeng
  • Senterpartiet fikk 132 stemmer og 5 representanter: Erik Asklund, Grete Vennes, Thor Brattaker, John Northug, Jørgen Grande
  • Kristelig folkeparti fikk 87 stemmer og 3 representanter: Per Ola Hovd, Andor Reitan, Odd Hamstad
  • Uavhengig liste fikk 107 stemmer og 4 representanter: Gunnar Viken, Ingeborg Staberg, Arnfinn Tangstad, Knut Berge
  • Venstre fikk 33 stemmer og 1 representant: Mads Tangstad

Arne Aasan ble valgt til ny ordfører gjennom et samarbeid mellom Ap, KrF og V.[70] Per Ola Hovd (KrF) ble varaordfører.

1991

 
Arne Aasan har jobbet som skogsarbeider og NTE-ansatt; han var ordfører 1988–1993.[71]

Ved valget i 1991 var valgdeltagelsen 76,5 %, med 557 godkjente stemmer.[72][73]

  • Arbeiderpartiet fikk 180 stemmer og 7 representanter: Tore Hamstad, Arne Aasan, Karl O. Damås, Asmund Bragstad, Jomar Følstad, Erna Markhus, Arvid Nervik. Vara: Olaf Nyeng, Torbjørn Nervik, Kjellrun Kleven
  • Senterpartiet fikk 175 stemmer og 6 representanter: Per Vennes, Ellen Følstad Holmen, Erik Asklund, Carl Ivar Køppen, Thor Brattaker, Bjarne Gran. Vara: Stein Markhus, John Berg, Bernt Karlsen
  • Kristelig folkeparti fikk 74 stemmer og 2 representanter: Odd Hamstad, Karl Johan Furunes. Vara: Oddmund Staberg, Ann Kristin Wiik Langfjæran
  • Uavhengig gruppe fikk 82 stemmer og 3 representanter: Arnfinn Tangstad, Gunnar Viken, Knut Berge. Vara: Arne Ivar Sundseth, Svein Nyborg, Kjell B. Granrud
  • Venstre fikk 41 stemmer og 1 representant: Rune Langfjæran. Vara: Astrid Melting.

Arne Aasan fortsatte som ordfører i to år, gjennom et samarbeid mellom Ap, Sp og Uavh. Per Vennes ble varaordfører; etter to år byttet de roller, så Vennes ble ordfører. Denne løsningen avtegnet seg allerede 7.10., med den begrunnelse at Aasan var den eneste med erfaring fra formannskapet.[74] Vennes ble en av tre «ordførere på vent» i Nord-Trøndelag etter kommunestyrevalget i 1991.[75] De øvrige i formannskapet var Erna Markhus, Ellen Følstad Holmen og Arnfinn Tangstad.[76]

1995

 
Per Vennes var gårdbruker i Framverran; han var ordfører 1994–2003.[77]

Ved valget i 1995 var valgdeltagelsen 68 %, med 477 godkjente stemmer.[78][79]

  • Arbeiderpartiet fikk 132 stemmer og 5 representanter: Tore Hamstad, Kjellrun Margrethe Kleven, Aage Brevik, Arvid Nervik, Signar T. Berger.
  • Senterpartiet fikk 178 stemmer og 8 representanter: Per Vennes, Jorunn Sundseth, Knut Ove Karlsen, John Berg, Arnhild Følstad, Leif Arne Sagmo, Lars Elling Aune, Irene Sandstad
  • Kristelig folkeparti fikk 71 stemmer og 3 representanter: Odd Hamstad, Karl Johan Furunes, Ann Kristin Wiik Langfjæran
  • Venstre/Høyre/Uavhengige fikk 89 stemmer og 3 representanter: Gunnar Viken, Svein Nyborg, Astrid Melting

Per Vennes ble gjenvalgt som ordfører. Tore Hamstad ble varaordfører. De øvrige i formannskapet var Jorunn Sundset, Gunnar Viken og Karl Johan Furunes.[80]

1999

Ved valget i 1999 var valgdeltagelsen 67,5 %, med 478 godkjente stemmer.[81][82]

  • Arbeiderpartiet fikk 165 stemmer og 7 representanter: Signar Tormod Berger, Oddfrid Irene Staberg, Kjellrun Margrethe Kleven, Edel Brøndbo, Torbjørn Nervik, Ingun Damås, Arvid Nervik
  • Senterpartiet fikk 160 stemmer og 7 representanter: Per Vennes, Elbjørg Berg, Frode Fredly, Carl Ivar Køppen, Ole Anders Iversen, Arnhild Følstad, Bjarne Gran
  • Kristelig folkeparti fikk 69 stemmer og 2 representanter: Karl Johan Furunes, Helge Martin Rosvoldsve
  • Høyre/Uavhengige fikk 50 stemmer og 2 representanter: Gunnar Viken, Trine Berg Fines
  • Venstre fikk 34 stemmer og 1 representant: Bjørn Bakkhaug

Per Vennes ble gjenvalgt som ordfører. Signar Berger ble varaordfører. De øvrige i formannskapet var Eldbjørg Berg, Oddfrid Staberg og Gunnar Viken.[83]

2003

Ved valget i 2003 var valgdeltagelsen 69 %, med 468 godkjente stemmer. Kommunestyret ble redusert fra 19 til 13 medlemmer.[84]

  • Arbeiderpartiet fikk 144 stemmer og 4 representanter: Signar Tormod Berger, Oddfrid Irene Staberg, Jomar Olav Følstad, Hermod Løkken
  • SV fikk 49 stemmer og 1 representant: Ragnhild Sperstad Lyng
  • Senterpartiet fikk 156 stemmer og 5 representanter: Carl Ivar Køppen, Thor Brattaker, Bodil Alstad Grande, Vidar Stene, Turid Kilen
  • Kristelig folkeparti fikk 45 stemmer og 1 representant: Karl Johan Furunes
  • Høyre og Uavhengiges gruppe fikk 42 stemmer og 1 representant: Trine Berg Fines
  • Venstre fikk 32 stemmer og 1 representant: Jonny Melting

Carl Ivar Køppen ble ny ordfører. Trine Berg Fines ble varaordfører.[85]

2007

Ved valget i 2007 var valgdeltagelsen 72,6 %, med 486 godkjente stemmer.[86][82]

  • Arbeiderpartiet fikk 146 stemmer og 4 representanter: Signar Tormod Berger, Oddfrid Irene Staberg, Edel Brøndbo, Hermod Løkken
  • SV fikk 25 stemmer og 1 representant: Ingunn Damås Tangstad
  • Senterpartiet fikk 148 stemmer og 4 representanter: Carl Ivar von Køppen, Ole Anders Iversen, Jonny Haugen, Gunn Pauline Sundseth
  • Kristelig folkeparti fikk 48 stemmer og 1 representant: Karl Johan Furunes
  • Høyre fikk 67 stemmer og 2 representanter: Gunnar Viken og Trine Berg Fines
  • Venstre fikk 38 stemmer og 1 representant: Jonny Melting
  • Uavhengig liste fikk 14 stemmer

Carl Ivar Køppen ble ny ordfører. Signar Berger ble varaordfører. De øvrige i formannskapet var Gunn Pauline Sundseth, Oddfrid Staberg og Gunnar Viken.[86]

Dette var det siste kommunestyrevalget i Mosvik. Ved valget i 2011 stemte man på medlemmer til et felles kommunestyre for nye Inderøy kommune, som ble opprettet 1.1.2012.

Referanser

  1. ↑ Kommuneloven av 1992
  2. ↑ Bernt, Jan Fridthjof (1943-) (1995) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommentarutgave – Karnov, Oslo. ISBN 8291511233.
  3. ↑ «Mosvik-Værrans herredsstyre». Nordenfjeldsk tidende, 7. januar 1901
  4. ↑ Jorolf Nyborg. Mosvik kommune 100 år, 1901-2001. Utgitt av kommunen, 2001
  5. ↑ Einar Jenssen; Wikipedia
  6. ↑ «Kommunevalgene. Mosviken». Nordenfjeldsk tidende, 10. oktober 1904.
  7. ↑ SSB. Kommunevalgene 1907 (pdf)
  8. ↑ «Kommunevalgene. Mosviken». Indtrøndelagen, 23. oktober 1907. Også i Nordenfjeldsk tidende 25.10.1907
  9. ↑ «Kommunevalget i Mosviken». Nordenfjeldsk tidende, 12. oktober 1910.
  10. ↑ Norges Offisielle Statistikk.VI.12: Kommunevalgene 1913, utgitt av Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania, i kommisjon hos H.Aschehoug & Co., 1914
  11. ↑ Trondhjems Folkeblad 1913.12.30. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ «Kommunevalgene: Mosviken». Indtrøndelagen, 17. oktober 1916.
  13. ↑ Vinjesjøen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
  14. ↑ Vinjesjøen, Wikipedia
  15. ↑ «Kommunevalgene». Nordenfjeldsk tidende, 24.10.1919. Også i Inntrøndelagen 22.10.1919
  16. ↑ I artikkelen «Kommunevalgene». Nord-Trøndelag, 22. oktober 1919 oppgis Melting, Berg og Lillemark å representere Arbeiderpartiet, mens Grande, Saltvik og Saltvik representerer Avholdsfolket
  17. ↑ Anonym (1931) Norges ordførere: 1929-1931 – Hanche, Oslo.
  18. ↑ Ole H. Sæteraas, Wikipedia
  19. ↑ «Til ordfører i Mosvik». Nord-Trøndelag, 29. desember 1919
  20. ↑ «Kommunevalget. Mosvik». Indherreds-posten, 25. okotber 1925
  21. ↑ «Kommunevalgene. Mosvik». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 24. oktober 1922
  22. ↑ «Valg i Mosvik». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 19. desember 1922
  23. ↑ «Kommunevalgene mandag. Mosvik». Inntrøndelagen, 28. oktober 1925. Varamennene i: «Kommunevalgene. Mosvik». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 29. oktober 1925
  24. ↑ «Kommunevalgene i fylket mandag. Mosvik». Inntrøndelagen, 24. oktober 1928. Også: «Kommunevalgene igår. Mosvik». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 23. oktober 1928
  25. ↑ «Sæterås gjenvalgt til ordfører i Mosvik». Inntrøndelagen, 5. desember 1928.
  26. ↑ «Kommunevalg i fylket. Mosvik». Inntrøndelagen og Trønderbladet, 26. oktober 1931. «Kommunevalget i Mosvik». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 27. oktober 1931
  27. ↑ «Mosvik». Inntrøndelagen og Trønderbladet, 9. desember 1931. Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 8. desember 1931
  28. ↑ «Valgresultater her i fylket. Mosvik». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 18. oktober 1934
  29. ↑ «Arbeiderpartiet fikk ordføreren i Mosvik». Inntrøndelagen og Trønderbladet, 4. desember 1934. «Ordførervalget i Mosvik» Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 6. desember 1934
  30. ↑ «Valgresultater her i fylket». Inntrøndelagen, 22. oktober 1937. «Kommunevalget mandag» Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidende, 21. oktober 1937
  31. ↑ «Til ordfører i Mosvik». Inntrøndelagen, 22. desember 1937.
  32. ↑ Ola M. Hestebeit, Wikipedia
  33. ↑ Nord-trøndelag og Inntrøndelagen, 11. mai 1945
  34. ↑ «Kommunevalgene». Nord-trøndelag og Inntrøndelagen, 8. desember 1945
  35. ↑ Elias Lorentsen; Wikipedia
  36. ↑ «Kommunevalga i N.-T. fylkes». Nord-trøndelag og Inntrøndelagen, 23. oktober 1947
  37. ↑ Tomas Tangstad; Wikipedia
  38. ↑ Trygve Aaring. «Tomas Tangstad - til minne». I: Trønder-Avisa, 29. juni 1961
  39. ↑ 39,0 39,1 «Varaordfører sist for 23 år siden». Trønder-Avisa, 15. desember 1971
  40. ↑ «Kommunevalgene ... ». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 9. oktober 1951. «Valgresultater i Nord-Trøndelag». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 11. oktober 1951
  41. ↑ 41,0 41,1 Anonym (1957) Norske kommunalpolitikere: Norges styresmenn, s. 220 – Bokdepotet, Oslo.
  42. ↑ «Tomas Tangstad attvald i Mosvik». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 20. desember 1951
  43. ↑ Trond Aaring. «Ordfører Trygve Aaring». Årbok for Mosvik historielag 2015
  44. ↑ «Valget i Nord-Trøndelag». Trønder-Avisa, 6. oktober 1955
  45. ↑ «Trygve Aaring ble ordfører i Mosvik». Trønder-Avisa, 13. desember 1955
  46. ↑ «Valgresultater fra Nord-Trøndelag. Mosvik». Trønder-Avisa, 29. september 1959. «Hvem folket valgte. Mosvik». Trønder-Avisa, 1. oktober 1959.
  47. ↑ «Gjenvalg på Trygve Aaring som ordfører i Mosvik». Trønder-Avisa, 15. desember 1959
  48. ↑ «Representanter i de nye kommunestyrene i fylket. Mosvik». Trønder-Avisa, 25. september 1963.
  49. ↑ «Trygve Aaring ble gjenvalt i Mosvik». Trønder-Avisa, 16. desember 1963
  50. ↑ «Mosvik». Trønder-Avisa, 26. september 1967. «Nye representanter. Mosvik». Trønder-Avisa, 27. september 1967.
  51. ↑ 51,0 51,1 «Trygve Aaring ble ordfører i Mosvik». Trønder-Avisa, 7. november 1967
  52. ↑ «Mosvikordføreren ber seg fritatt». Trønder-Avisa, 18. desember 1969
  53. ↑ «Trygve Aaring fra borde som ordfører i Mosvik fra nyttår». Trønder-Avisa, 22. desember 1969
  54. ↑ «Mosvik». Trønder-Avisa, 21. september 1971. «Kommunestyrene i Nord-Trøndelag. Mosvik». Trønder-Avisa, 22. september 1971.
  55. ↑ 55,0 55,1 «Peter Å Gipling fortsatt ordfører i Mosvik». Trønder-Avisa, 14. desember 1971
  56. ↑ 56,0 56,1 56,2 «Stor utskifting i Mosvik». Trønder-Avisa, 20. desember 1975.
  57. ↑ Statistisk sentralbyrå. Kommunestyrevalget 1975. (pdf)
  58. ↑ Per Vennes. «Ordfører Peter Å. Gipling». Årbok for Mosvik historielag 2015
  59. ↑ «Årsmøte i Mosvik Venstre». Trønder-Avisa, 20. desember 1979.
  60. ↑ 60,0 60,1 60,2 «De nye kommunestyrene: Mosvik». Trønder-Avisa, 14. desember 1979.
  61. ↑ Statistisk sentralbyrå. Kommunestyrevalget 1979.
  62. ↑ Morten Olsen Haugen. «Våre ordførere: Jarle Aune». I: Årbok for Mosvik historielag 2014
  63. ↑ Asbjørn Wibe; Wikipedia
  64. ↑ Per Vennes. «Minneord». Trønder-Avisa, 9.3.1999. Opptrykt i Årbok for Mosvik historielag 2014
  65. ↑ «Mosviks nye kommunestyre». Trønder-Avisa, 13. september 1983.
  66. ↑ Statistisk sentralbyrå. Kommunestyrevalget 1983.
  67. ↑ 67,0 67,1 «Spennende ordførervalg i Mosvik: Jarle Aune gjenvalgt». Trønder-Avisa, 10. november 1983.
  68. ↑ «De nye k-styrene: Mosviks». Trønder-Avisa, 16. september 1987.
  69. ↑ Statistisk sentralbyrå. Kommunestyrevalget 1987.
  70. ↑ «Mosvik: Aasan ny ordfører». Trønder-Avisa, 6. november 1987.
  71. ↑ Arne Aasan; Wikipedia
  72. ↑ «Mosvik». Trønder-Avisa, 11. september 1991.
  73. ↑ Statistisk sentralbyrå. Kommunestyrevalget 1991.
  74. ↑ «Ordførervalgene i Leksvik og Mosvik». Trønder-Avisa, 7. oktober 1991. «Mosvik Venstre: Ny ordførervri». Trønder-Avisa, 8. oktober 1991. «Ordfører-kabalen er lagt i Mosvik». Trønder-Avisa, 21. oktober 1991.
  75. ↑ «Ordfører-kartet skifter over fra rødt til grønt. Kommer i 1993». Trønder-Avisa, 21. oktober 1991.
  76. ↑ «Aasan valgt til ordfører i Mosvik». Trønder-Avisa, 12. november 1991.
  77. ↑ Per Vennes; Wikipedia
  78. ↑ «Valg '95. Mosvik». Trønder-Avisa, 13. september 1995.
  79. ↑ Statistisk sentralbyrå. Kommunestyrevalget 1995.
  80. ↑ «De nye kommunestyrene 1995–1999. - Kvinnene kommer i Mosvik». Trønder-Avisa, 10. oktober 1995.
  81. ↑ «Valg '99. Mosvik». Trønder-Avisa, 15. september 1999.
  82. ↑ 82,0 82,1 Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken.
  83. ↑ «Fire nye år for Vennes». Trønder-Avisa, 17. september 1999. «Vennes ordfører». Trønder-Avisa, 7. oktober 1999.
  84. ↑ «Valg 2003. Mosvik». Trønder-Avisa, 17. september 2003. «Ny Mosvik-ordfører». Trønder-Avisa, 18. september 2003.
  85. ↑ «Carl avløste Per». Trønder-Avisa, 24. oktober 2003.
  86. ↑ 86,0 86,1 «Fire nye år med Køppen». Trønder-Avisa, 18. oktober 2007.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kommunestyrevalg_i_Mosvik&oldid=1911537»